Whisky: Heavily peated
Slik smaker verdens mest røyka whisky
Vi fikk prøvesmake ti utgaver av Bruichladding Octomore. Vi fryktet at det skulle smake bål, men det var helt nydelig.
Vi Menns smaksteam, Mats Ulshagen og undertegnede har benket oss rundt et ovalt bord på The Whisky Bar i Oslo sammen med andre whiskyelskere.
Rammen er perfekt, hele veggen bak bardisken er fullstappet med whiskyflasker, i taket henger det like mange tomflasker, og innredningen er i mørk engelsk stil.
Whiskyens hjemland
Uansett hvor mange land som begynner å produsere whisky så er Skottland whiskyens hjemland, syns jeg, i hvert fall. Irene mener jo noe annet. Foran oss skjenkes det whisky i fem glass. Tungt røykede whiskyer, eller som de sier i Skottland Heavily peated, direkte oversatt blir det tungt torvet, men begrepet knyttes til hvor tungt bygget blir eksponert for røyken fra den brennende torven under tørkingen.
Røyklukta brer seg sakte ut i rommet. Det lukter bål, rett og slett, men også sødmeaktig.
– Wow, dette blir som å kline med en brent vedkubbe, sier Mats, etter å ha kjørt nesa ned i glasset.
Verdens mest røykede
Whiskyen i glassene er alle signert destilleriet Bruichladdich og tilhører deres serie Octomore, målt til å være verdens mest røykede whiskyer. Bruichladdich er et av 13 destillerier lokalisert på øya Islay lengst syd og vest i Skottland. Den forblåste øya er kjent, ja, beryktet for sine røykede whiskyer. Lagavullin, Ardbeg, Laphroiag, Caol Isla er noen av merkene fra øya.
Torva tørker kornet
Selve øya er dekket av dette spesielle torvet som brukes til å tørke bygget. Et lysbildeshow viser den nakne vakre øya, det staselige destilleriet, og eikefatene der destillatene modnes til whiskyer. Minimum tre års fatlagring er påkrevd før det kan kalles whisky.
Flytende krutt
Bruicladdich Octomore produseres alltid etter den samme formelen, 50 tonn bygg tørkes med åtte tonn torv i fem dager, destilleres på lokalt kildevann og lagres på ulike fat, ferske bourbonfat, sauternefat, sherryfat, rødvinsfat, variasjonen gir et vidt spenn i aroma og smaksopplevelser, og det skal vi få være med på nå. Det blir ikke verre av at alle Octomore-utgaver er tappet på flasker i bortimot cask strength, det vil si med en alkoholstyrke på pluss minus 60 %. Det er flytende krutt.
Som bålstekte marshmallows
Vi har rullet whiskyen i glassene, vi har luktet og himlet med øyene og nå er det tid for å smake. Halleluja for en åpenbaring, røykaromaene fra destillatet harmonerer nydelig med aromaene fra fatlagringen, og vi kjenner både vanilje og fløtekarameller på paletten, som det heter. Mats blir også nesten lyrisk.
– Dette er jo ikke som å suge på en brent vedkubbe, mer som å sitte ved et lunt bål å spise stekte marshmallows, sier han åndfullt.
Octomore ble første gang destillert i 2002 og i løpet av kvelden får vi smake hele ti utgaver av Octomore rikholdige produksjon.
2.000 kroner flaska
Noen av dråpene vi får er svært eksklusive og aldri tilgjengelige for vanlige folk, men fire av flaskene fra de nyeste produksjonene selges faktisk i Norge, til rundt 2 000 kroner flasken.
Kvelden avrundes med noen aldeles gylne dråper, modnet på bourbon og sauternefat og fra den aller første årgangen.
Denne saken ble første gang publisert 26/10 2019, og sist oppdatert 28/10 2019.
