Puré og mos
Slik lager du perfekt puré og mos
En puré eller mos er godt tilbehør til både hverdagsmat og helgens gourmet.
Kokte poteter og grønnsaker er greit nok, men ikke spesielt spennende. Lager du en puré eller mos av dem, er det lettere å være innovativ og eksperimentere med spennende smakstilsetninger. Og det trenger absolutt ikke å være så vanskelig.
Det går selvsagt an å mose noe helt uten noen som helst form for tilsetninger, men du har som regel i noe smør og/eller fløte. Dette tilfører både fett og fuktighet. For å få en idé om blandingsforhold, har vi lagt ved et knippe oppskrifter nederst i denne artikkelen. Oftest er det så nok å smake til med litt salt og pepper, men du kan bruke både urter, krydder eller andre smakstilsetninger også.
Det er nesten ikke grenser for hva du kan mose: potet, søtpotet, gulrot, kålrot, sellerirot, pastinakk, persillerot, jordskokk, blomkål, brokkoli, erter, avokado og sikkert flere vi ikke kom på i farten.
Når du skal mose potetene eller grønnsakene dine til puré, er det opp til deg selv om du vil ha den som en helt glatt puré, eller en litt mer grov og rustikk stappe hvor du fremdeles kan kjenne grønnsaksbitene.
Du kan bruke alt fra en visp via potetstapper eller potetpresse til blender eller stavmikser. Husk bare at du ikke bør bruke de to sistnevnte på poteter, da det lett kan gi en limaktig konsistens. Husk også at du smaker til puréen din med salt etter at den er most.
Mye spennende med poteter
Enten man nå kaller det puré, mos, stappe eller mash - kjært barn har mange navn - så er det den som er laget av poteter som er den vanligste. Og vi tror vi aldri har møtt et eneste menneske som ikke liker den.
Noen sverger til mandelpoteter, mens andre bruker litt mer melne poteter. I sin enkleste form er ikke potetpuré noe mer enn poteter, smør, melk eller fløte og litt salt og pepper. Du kan imidlertid gjøre mye for å få den mer spennende og velsmakende. En populær variant er å bruke like deler poteter og sellerirot. Den er god til både fisk, fugl og kjøtt. For å lage den enda litt mer smaksrik, kan du ha i litt revet parmesan.
Hakket gressløk er også vanlig å ha i potetpuréen, og den trenger du ikke varmebehandle på forhånd, da den er ganske mild i smaken og hakkes ganske fint. Vanlig gul løk, vårløk eller purre er skarpere på smak, og bør stekes lett i smør på svak varme til de såvidt mykner. Da får du frem sødmen i løken samtidig som du beholder litt av stinget.
Hvitløk er fabelaktig godt i potetpuré, og igjen trengs varmebehandling. Det er to måter å gjøre det på. Du kan skrelle fedd og la dem koke med sammen med potetene. Ta så mange fedd du tror du orker, og så dobler du mengden. Den andre måten er å bake hvitløken i ovnen først. Ta en hel, fersk hvitløk og skjær toppen av den slik at du kan se ned i feddene. Hell så olivenolje (vanlig, ikke extra virgin) nedi feddene, pakk hele hvitløken inn i aluminiumsfolie og bak den i stekeovnen på 160 grader i 30-40 minutter. Da får du noen aldeles fantastisk søte og velsmakende hvitløksfedd. Bare skvis dem ut av skallene og ha dem over i potetpuréen.
En ganske anderledes variant bruker ikke meieriprodukter i det hele tatt, og passer derfor fint for de som måtte være laktoseintolerante. I tillegg til potetene bruker du da extra virgin olivenolje og smaker til med revet sitronskall, salt og pepper. Denne varianten er spesielt god til stekt fisk.
Fire favoritter
Som vi har vært inne på innledningsvis, er det neste ikke grenser for hva du kan lage puré eller mos av, men likevel utkrystalliserer det seg enkelte varianter som bare funker til forskjellige typer fisk, fugl eller kjøtt tilberedt på ulikt vis og i forskjellige retter.
Kålrotstappe er urnorsk og brukes derfor til urnorske retter. Kålroten har en iboende sødme som gjør at den blir en fin kontrast til salt eller røkt kjøtt: pinnekjøtt, svineknoke og komler/raspeballer med salt lammekjøtt, vossakorv og bacon. Noen velger å lage såkalt rotmos, hvor du i tillegg til kålrot kan ha i gulrot og/eller sellerirot.
Blomkålpuré til sjømat er også en variant som bare virker. Blomkålen er både mild og sødmefull på smak og passer til både fisk og skalldyr. Hvis du vil lage en luksuriøs forrett, skal du anrette stekte kamskjell på et speil av glatt blomkålpuré. Ha gjerne noen dråper trøffelolje i puréen (kan sløyfes). Dette er veldig godt, men i og med at både kamskjellene og blomkålpuréen er ganske søte på smak, kan det bli på grensen til kvalmt. Men fortvil ikke; det finnes et smart grep for å fikse dette. Dryss finhakket, sprøstekt bacon eller chorizo over blomkålpuréen. Da tilfører du både salt og litt "crunch". Eller du kan tørke parmaskinke i stekeovnen og finhakke den. Uansett; dette smaker himmelsk!
Vår tredje favoritt er puré av sellerirot eller pastinakk til kjøtt. Disse rotgrønnsakene er litt kraftigere på smak enn blomkål og er derfor gode til rødt kjøtt, som okse, lam, vilt og and. Denne type puréer til f.eks. lammecarré eller andebryst er helt fabelaktig.
Vår fjerde og siste favoritt er ertepuré. Den er ikke bare velsmakende, men også fleksibel i det at den kan brukes i ganske så forskjellige retter. Bruker du hermetiske erter fra boks, eller tørkede erter som du legger i bløt, får du en ertepuré av det tradisjonelle slaget, ganske myk og velsmakende, men litt trist på farge. Lager du puréen med frosne erter (som du selvsagt koker først), får du en mye friskere farge. Smaken er også friskere, og skallene sørger for litt mer tekstur. Ertepuréen er selvskreven til så forskjellige retter som kjøttkaker og lutefisk. Og så må vi ikke glemme fish and chips. Her hører det selvsagt ertpuré med, og smaksett den gjerne med litt mynte for en skikkelig britisk vri.
Om du ikke har fått nok inspirasjon nå, har vi lagt ved fem flotte oppskrifter på diverse moser og puréer nedenfor.