Plukke, plukke rabarbra

Det er rabarbratid. Den er ung og i sin beste alder. Høster du den tidlig, kan du nyte den hele sommeren igjennom.

Fruktig grønnsak

Rabarbraen er en grønnsak i fruktklær. Den er egentlig en grønnsak, men fordi de kjøttfulle, saftige stilkene passer utmerket i kompotter, til safting og til sylting, brukes den som en frukt.

Sunn er den også, og en god kilde til både A-, B- og C-vitaminer. Kaloriene derimot, er i mindretall.

Syrlig sak

De lange og saftige stilkene smaker syrlig, fordi de er fulle av oksal- og eplesyre. Rabarbrasorten avgjør syreinnholdet, men en grei regel er at det er mindre syre i de røde stilkene enn i de grønne.

Det er liten fare for å bli forgiftet av oksalsyre, men et stort inntak kan redusere kalsiuminnholdet i kroppen. Små barn og ammende kvinner bør derfor begrense rabarbraspisingen, fordi de trenger mye kalsium.

Kutt, og forleng

Når rabarbren er spiseklar, er den fast og spenstig, og hverken for slapp eller for lett å knekke.

Blir den stående for lenge før høsting blir den trevlete. For å utnytte rabarbraen maksimalt, bør du kutte stilkene for å gi plass til nye. Hvis du gjør det rundt sankthans er stilkene unge, og da vokser det opp nye stilker etter tre-fire uker. De unge stilkene inneholder dessuten mindre oksalsyre.

Også til middag

Før bruk bør stilkene renses godt. Skjær bort topp og bunn, og del den opp i biter.

Spis den gjerne rå, rett fra hagen med sukker på. Den syrlige smaken gjør at den er svært anvendelig på kjøkkenet, og den passer perfekt i grøt, suppe og kompott.

Du kan også lage saft av den, syltetøy og hjemmebrygget vin. Eller du kan bruke den til fyll i kake, pai og herlige sommermuffins.

Sammen med jordbær, bringebær, epler og andre frukter, blir smaken enda bedre.

Skal du servere kylling, hjort, kveite eller laks passer det perfekt å toppe med en rabarbrasaus.

 

En kinesisk olding

Rabarbraen holder seg godt til å være så gammel, den nærmer seg nemlig 5000 år. Den så dagens lys første gang i Kina, og kineserne fant fort ut at den hadde medisinske evner. Den ble brukt for å kurere alt fra keiserens alvorlige feber på 500-tallet, til pesten som herjet landet 500 år senere.

I dag finnes det rundt 50 viltvoksende arter i Sentral- og Vest-Asia, Kina og Sibir. Den kinesiske sorten regnes som den «ekte rabarbraen», fordi den stadig brukes som medisin.

Rabarbradyrkingen tok til i Norge rundt 1770, og i likhet med kineserne ble planten brukt for å kurere lidelser. Mot slutten av 1800-tallet kom engelske rabarbratyper til landet, og da gikk det opp for nordmennene at de ikke trengte medisinske plager for å nyte planten. Herfra tok det ikke lang tid før den sure nykommeren hadde slått seg ned i store deler av landet.

Trives i kulda

Rabarbraen er en skikkelig tøffing, så det er ikke vanskelig å få den til å gro i en norsk hage. Den trives best der somrene er kjølige og fuktige, og vintrene kalde og med noen centimeter tele i jorda.

 

Stekt ishavsrøye med rabarbra

Stekt makrell med krydderkokt rabarbra

Varm fersken- og rabarbrasalat

Rabarbrasuppe med mynte

Rabarbrapai med vaniljekrem

Jordbær- og rabarbramarmelade

Jordbær- og rabarbrashake

 

Kilder: www.rhubarbinfo.com og www.matportalen.no

Denne saken ble første gang publisert 20/06 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.