Oppskrift på supersalat
Endelig: Supersalaten fra Paris
- Jeg har aldri smakt maken til dressing!
Clotilde Dusoulier
Clotilde Dusoulier lever av å blogge om mat.
Hennes personlige fortellinger om livet som matelsker i Paris har skaffet henne flere utmerkelser. Hun har også fått en europeisk bloggpris.
Clotilde deler sine parisiske matgleder med Klikks lesere i mange måneder framover.
Hun har gitt ut to matbøker.
Hennes nettsider heter Chocolate and zucchini
For noen lørdager siden spiste jeg lunsj (på Café Fusion, hvor ellers?) med en som, tilfeldigvis, fortalte meg om et matkurs hun hadde gått på. Det var en av de samtalene mellom to personer som ikke kjenner hverandre så godt.
Matentusiaster
Begge mistenker at samtalepartneren er en matentusiast, men er usikker på hvor dypt interessert den andre er og nøyaktig hvor mye detaljer som blir for mye detaljer.
Så de endte opp med å snakke lagvis som en mille-feuille (franske kake i mange lag) hvor de begynte med litt generell informasjon, for å trå vannet og se hvordan den andre reagerte.
Dersom han/hun ga utrykk for å ville ha mer, kom det litt mer info, og dersom motparten ikke viket med blikket kunne de føle seg trygge på å dele alle de vann-i-munn-detaljene og de eksakte beskrivelsene av retter, oppskrifter og teknikker de samtalte om.
Min lunsjvenn og jeg endte selvsagt opp med å diskutere absolutt alt de hadde laget på matkurset.
Forresten så forklarte hun ordet contiser, en kulinarisk term jeg ikke kjente, men som altså betyr å snitte små lommer i rått kjøtt eller fisk og legge inn ingredienser som vil sette smak - det være seg tynne skiver av trøffel, eller i hennes tilfelle, en kvist rosmarin i et kyllingbryst. Dette er omtrent som å spekke, bare at å spekke teoretisk sett brukes om å legge fett inn i kjøtt.
Den geniale vinaigretten
Hun nevnte også (jeg kommer til poenget nå) at å lage vinaigrette cuite à l'échalote, en stekt sjallotløkvinaigrette, som lages ved å langsteke sjalottløk i balsamicoeddik (eventuelt i vann) inntil det er helt absobert.
Idéen som bet seg fast
Denne idéen bet seg fast i meg. Jeg bestemte med for å prøve det påfølgende søndag, som brunch med mine venner Marion og Benoit.
Jeg ville bruke vinaigretten til en frisk, grønn bønnesalat, men de var utsolgt i butikken (rettelse: de ferdigrensede bønnene var utsolgt, men jeg var for lat for vask-og-rens-dem-sjæl-typen, samme hvor rustikt og hvor betryggende nær-kontakt-med-vår-Moder-jord de er).
Så jeg kjøpte vill ruccolasalat i stede.
Dressingen besto ganske enkelt av olivenolje, valnøttolje, innkokt sjalottløk som jeg drysset hakkede mandler over. Denne trioen var en vellykket blanding av teksturer (salat med snert i, knasende mandler, myke sjalottløk) og smaker - skarp, pepperaktig, pikant, syrlig, ristet og søt i hver eneste munnfull.
Her er oppskriften!