Oppskrift på innbakte epler
Slik lager du innbakte epler
- Ja, det er nok bedre enn eplekake.
I videoen ser du hvordan du lager innbakte epler. I denne serien har vi også vist hvordan lammekjøtt blir superdigg og hvorfor du aldri får gode spareribs.
Det morsomme med butterdeig er å titte inn i ovnen. Sakte, men sikkert får den denne gylne fargen som vi er ute etter. Og du kan se at den begynner å bli sprø.
Om du får det til blir det bedre enn eplekake.
Men, det er et problem. Og det løste jeg ikke før etter at vi lagde videoen. Beklager.
Soggy, bløt butterdeig er noe av det tristeste som finnes. Jeg kan se to metoder for å unngå miseren. Det ene er å steke innbakte epler på rist (med langpanne under til å samle opp det som eventuelt måtte renne ut).
Den andre metoden er snu eple etter en viss tid, slik at det blir stekt med undersiden opp en tid. Jeg har brukt begge metoder den siste tiden og har hatt hell med begge.
Om steketid på innbakte epler: Noen ovner har mer intens varme enn andre. Derfor er det ikke lett å være nøyaktig her. Det kan godt hende din ovn gjør jobben på en time, men med 200 grader.
Når du har blitt fristet til å lage denne (som jeg håper!), så skal du kjøpe epler. Her er litt (mye) å tenke før du går i butikken:
Skal du kjøpe økologiske epler?
- Jeg vokste opp med at det var vanlig å sprøyte eplene på natta. Noen ganger skrudde jeg på sprøytingen før jeg gikk på skolen.
Mannen du møter i videoen vokste opp i Hardanger. Fra barnsben av gikk Johannes Øydvin rundt i de vakre eplehagene i Hardanger.
- Holdningen var at alt du ikke sprøytet smaker vondt, forteller han. Siden den gang har han dedikert sitt liv til å dyrke ting på en naturlig måte, uten bruk av kjemikalier. Som forsker ved Norges landbrukshøgskole på Ås har han jobbet med å overbevise bønder om å dyrke økologisk.
- Helt siden jeg ble voksen har jeg kjempet for å få eplebønder til å slutte å sprøyte. Men, det er ikke lett å få en mann til å satse alt han eier og har. De liker jo å holde seg til noe trygt, forteller Øydvin.
Vi har heldigvis en frisk diskusjon om økologiske epler (og annet). Det er lurt å se på hvem som sier hva. Det er for eksempel ingen som bør være overrasket over at BASFs ("The Chemical Company") egen forskning viser at organisk dyrking gir lavere avling og dermed er konklusjonen høyere CO2-utslipp. Her nevnes ikke problemene med at overdreven bruk av kjemikalier kan ende med å forurense grunnvann og elver. Det diskuteres heller ikke om rester av sprøytemidler som ligger igjen på eplene er farlige eller ikke. Det fremheves gjerne av andre som er pro-økologiske.
Hvor mye sprøytes det vanligvis?
I Norge sprøytes epler vanligvis åtte ganger. Man gjør det for å unngå skadedyr, sopp og ugrass. Om eplene kommer fra andre land er det mer uoversiktlig. Men, Environmantal Working Group lager en årlig rapport. Her analyserer de ulike matvarer og ser hvor mye sprøytemidler som brukes. Og nettopp eplet kommer alltid veldig dårlig ut. Faktisk er det verstingen. Eplet er den grønnsaken hvor de finner mest og flest sprøytemidler.
Det er delte meninger om restene på maten er farlige eller ikke. Svenske forskere har uttalt at det ikke er noe å bekymre seg for, men toksikolog Aksel Bernhoft mener vi ennå ikke har all kunnskapen som skal til for å konkludere.
Så, dersom du vil unngå sprøytemidler er epler det du burde velge mest med omhu.
(I Mattillsynets rapport fra juni 2013 fant man for øvrig rester av sprøytemidler på 55 prosent av matvarene.)
Løsningen på epledyrking
Eplet er en sart frukt. Den ville faktisk ikke overlevd i naturen.
Hæ?
Jo, det faktisk sant. Slik vi kjenner eplet (store, saftige og herlige) er resultatet av en lang prosess. Om man tar et eple, planter frøet man finner inne i eplet, så kommer ikke treet som vokser opp til å gi deg samme type eple. Sannsynligvis kommer det til å gi deg noen kjedelige, små epler.
Epler har alltid krevet mye av den som dyrker. Gode eplesorter må avles fram. Og de krever godt stell. Tradisjonelt er det luking, kanskje omplanting, tildekking med nett og mange andre tiltak som har vært nødvending.
Det finnes minst 7.000 eplesorter i verden. Alle har ulike egenskaper. Noen liker seg godt i kaldt klima, andre i varmere strøk. Gjennom hundrevis av år med erfaring, prøving og feiling, kommer man fram til sorter som passer til et gitt klima.
Men, det er enda mer komplisert. For, kanskje vil du ha et eple som blomstrer og får frukt tidlig. Da må du finne fram til det. Og omvendt: Du ønsker deg et vintereple, som modnes i november som du kan spise hele vinteren.
Ja, da må jo eple også være lagringsdyktig.
Og sånn fortsetter det. I tillegg til til alle disse faktorene (klima, modningstid, lagringsdyktighet), skal det jo også smake godt.
Som om det ikke var nok: Målet med moderne epleavling er å få fram sykdomsresistente sorter. Altså, epler som tåler en trøkk.
Jo bedre man lykkes, desto større er mulighetene for å dyrke fram eplesorter som scorer på alle områder:
- Smak
- Utseende
- Lagringsdyktighet
- Resistens
I Norden har vi bedre forutsetninger for å lykkes med foredlingen ettersom vi har kaldere klima, ifølge Livsmedelsverket i Sverige, for eksempel.
Les også:
Se våre matvideoer - de er morsomme, altså
Denne saken ble første gang publisert 19/10 2014, og sist oppdatert 26/06 2017.