Lager du ostefatet slik, klarer ingen å holde fingrene av fatet

Du legger merke til at kokken i selskapet ikke forsyner seg to ganger. Han var veldig forsiktig ved første servering også.

Hm...

Litt senere kommer osten. Og plutselig blir det bevegelse og store smil på enden av bordet. Beskjedenheten forsvinner som dugg for solen. Forsiktig, nei! Her lempes det godt på. Solide stykker av hvite oster, rødkittoster og blåmuggoster legges på tallerken.

Og da forstår du det. - Det var osten han gledet seg til, tenker du i ditt stille sinn.

Kokken i denne scenen er en kjent, norsk kokk som jeg ikke skal nevne med navn. (Både av hensyn til kokken og til vertskapet...)

Nå har jeg også blitt en sånn. En som alltid elsker osten mer enn alt det andre. Osten er høydepunktet i et deilig måltid. Og ostefatet er livbøya i et middelmådig måltid.

Ostefatet kan selvsagt også være drepende kjedelig. Ja, det er ikke vanskelig å ødelegge det som skal være planken. Akkurat som du må beherske å steke biff perfekt, koke pasta riktig og grunnleggende teknikker som å lage en majones - ja, så må du også kunne din ost.

Det mest krevende er å kjøpe inn osten. Riktig ost. Klarer du det har du allerede reddet måltidet.

De offisielle ostefatreglene

Om du sjekker med ostefatpolitiet vil de raske kunne gi deg de viktigste retningslinjene for ostefat. Uten å sitere fra boka handler det om å ha en hvit ost, en fastost og en blå ost.

I tillegg må du ha litt kjeks og litt syltetøy eller chutney.

Det er hundrevis av måter å ødelegge kveldens potensielle klimaks med dette som utgangspunkt.

Serverer du en smakløs, myk smøreost, en fast gulost du vanligvis finner i påleggsskuffen og en blåmuggost alle kan uttale navnet på, vil du ikke pirre den kokken som bare venter på osten.

Ikke meg heller.

Derfor vil jeg nå presentere det jeg mener vil bli et skikkelig ostefat - som alle vil bli glade for å få servert.

Min sjekkliste for et supert ostefat

Når det gjelder utvalget, er det en personlig sak. At supermarkedene har blitt bedre de siste årene er det ingen tvil om.

Men akkurat på ostefronten er det skralt med utvalg. De fleste butikkene har et temmelig kjedelig utvalg av ordinære oster. Så lenge det er så vrient med upasteuriserte oster og dyrt å importere utenlandske er det ingen bedring i sikte.

Bor du ikke i en by er sjansen for å finne en ostebutikk liten.

Utvalget av oster er avgjørende, selvsagt. Og det må være godt spenn i utbudet.

Som regel velger jeg ut tre typer (for øvrig er i overensstemmelse med de offisielle ostefatreglene som er knesatt i Ostefatloven):

• En bløt ost
• En fast ost
• En blåmuggost

Er jeg heldig nok til å finne en ost som er spennende nok setter jeg også fram en overraskelse.

Med bløt ost mener jeg alt fra en brie, til en chèvre eller en epoisse.

Her er noen forslag til bløte oster:

• St. Felicien
• St. Marcellin
• Mont D'Or
• Brie
• Cammenbert
• Epoisse
• Robiola

Faste oster:

• Comté - de er veldig ulike, smak deg fram!
• Cheddar
• Gruyère
• Parmesan
• Beaufort
• Manchego
• Pecorino

Blåmuggost:

• Stilton
• Gorgonzola
• Roquefort (Papillon er det beste, men jeg skifter ofte mening)
• Queso de Cabrales

 

Det er ikke alle som spiser ost slik jeg gjør det. Det er synd, for det er jo den beste måten.

Hvordan jeg gjør det? Slik:

• Ta ostene ut av kjøleskapet lenge før de skal spises. Minst en time.
• Jeg liker ikke å spise ost med kjeks. Det tar for mye smak. Må du på død og liv ha kjeks så bør den være så tynn og smakløs som overhodet mulig.
• Syltetøy er OK, men jeg synes ikke det nødvendig. Stort sett klarer jeg meg fint uten.
• Sett ostene på et fat sammen med en kniv til hver ost.
• Har du vært så heldig at den mykeste osten har smeltet helt, så sett nok teskjeer i et glass - så spiser du den slik. Med teskje.
• Vin: Det mest korrekte er søtvin (typisk Sauternes, portvin, madeira, sherry eller Vin Santo), men jeg synes vanlig rød og hvitvin gjør seg meget godt.

Ostefatet har blitt en viktig del av mitt liv. Det høres pussig ut, kanskje. Og noen vil si dustete. Og pompøst.

Men, det er sant.

Et ostefat hos meg består som regel av én ost. Og ett fat. Et ostefat, altså.

Men, det er bare fordi jeg elsker et glass vin å nippe til sammen med gode oster. Og det er ikke en del av måltidet. Nei, dette hører bare til mine kaloririke kveldsritualer.

Et ostefat som er en del av måltidet krever litt mer, selvsagt. Å komponere et ostefat er morsomt. Nå vet du hvordan.

Denne saken ble første gang publisert 01/05 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.