De færreste tror de kan lage det

Det hele begynte med mas.

- Kan vi ikke ha kjøttpudding til middag?, hørte jeg. Dag etter dag.

"Noen" hadde, i mitt fravær, kjøpt den ferdige kjøttpuddingen du får i butikken.

Og det ble braksuksess.

Jeg, som aldri kjøper noe ferdig, reagerer med innbitt harme og diskret, indre irritasjon.

Jeg spør meg: Hvordan kan "noen" gå bak min rygg på den måten?

Til slutt ga "noen" etter igjen. Og kjøttpuddingen kom på bordet. Og jeg var også der.

OK, da.

Den er ikke vond. Ja, den er veldig salt, drita kjedelig, men ikke vond.

OK, da.

Til og med litt god.

Den er god på salt-og-fett-måten. Sånn som pølser og mye annet ferdigmat. Så jeg spiste kjøttpudding med brun saus og poteter. Det var til og med litt nostalgisk.

Det var da jeg begynte å fabulere: Det må jo kunne lages en kjøttpudding som er bedre?

Klar man kan!

Hjemmelaget kjøttpudding

Å lage en ordinær kjøttpudding er virkelig ikke vanskelig. Strippet for staffasje og raffinement (herunder også "smak") er kjøttpudding i all sin enkelhet kjøttdeig som er klappet sammen i en form og satt i ovnen.

Herfra og ut er det vi som bestemmer hvor god den skal bli.

Det mest tiltalende ved den ferdigkjøpte kjøttpuddingen er lettheten. Det får de til ved å bruke to grep: Å finmale kjøttet og å tilsette noe som gjør kjøttet utspedd. Om vi bruker Gilde som eksempel heter det i innholdsfortegnelsen:

• Kjøtt av svin og storfe (55 %)
• skummet melk
• vann
• stivelse
• salt
• krydder (inkl paprika)
• konserveringsmiddel E261, E326

Det er altså bare halvparten kjøtt. Resten er hovedsakelig væske og stivelse. Melk og vann, kanskje potetmel. Jeg skal ikke gjøre det for vane å bruke prosessindustrien som mal. Men, man skal heller ikke kjimse av at det kan være noe å lære her.

Mitt utgangspunkt er derfor at jeg bruker en halv desiliter væske per 100 gram kjøtt. Og jeg velger melk.

Per desiliter væske bruker jeg 1 spiseskje potetmel for å binde det sammen - det er små skjeer, ikke toppede. Jeg har ett egg i også, men det er mest for sikkerhetsskyld (ikke sikker på om det er så viktig).

Da er grunnoppskriften omtrent sånn:

800 gram kjøtt

4 dl melk

4 ss potetmel

Dette blir en enorm kjøttpudding, men de fleste former krever såpass mye kjøtt uten av den blir lav og liten. Dette er altså mat for to middager til en vanlig familie.

Jeg liker å bruke en blanding av storfe og svin, omtrent 50/50.

Når dette er på plass er resten krydderier. Tradisjonelt er det muskat og ingefær (tørket) som brukes. Og de er fine. Men, ikke gjør som meg (ved første forsøk) og ødelegg alt sammen med for mye muskat. Easy does it.

Og løk, masse løk. Siden jeg uansett skal bruke kjøkkenmaskinen bruker jeg den til å kjøre to gule løk helt fint. Og den blander jeg inn i deigen sammen med krydderne.

Se, nå begynner det å ligne noe.

Steking av kjøttpudding

Noen foretrekker å steke puddingen ved hjelp av et vannbad: Fyll brødformen med kjøttblandingen og sett den i en stor ildfast form og hell i vann til det kommer omtrent 1/3 opp på formen med kjøttet.

Jeg lagde den uten vannbad. Jeg lot den steke på 180 grader til den fikk fin farge på toppen. Så satte jeg på lokket (bruk aluminiumsfolie om du ikke har form med lokk.)

Resultatet er ganske fabelaktig, vil jeg si. Du har nå laget to middager!

Tilbehøret kan du variere, selvsagt, slik at det ikke blir to kliss like middager.

Jeg elsker å spise en kremete potetsalat til kjøttpudding. Men, jeg går selvsagt ikke av veien for å servere det med poteter, kålstuing og brun saus.

Denne saken ble første gang publisert 10/09 2015, og sist oppdatert 26/06 2017.