SAFRAN:
Koster 100 000 kr per kilo – derfor er safran så dyrt
Se hvordan lussekatt-krydderet blir produsert.
Luciadagen betyr hvite kjoler, tente lys og lussekatter.
For å lage det gule bakverket med den særegne smaken, trenger du krydderet safran. Om du da ikke vil «jukse» og bruke gurkemeie i stedet.
Skal du handle inn safran, kan det lønne seg å være prisbevisst. Safran er verdens soleklart dyreste krydder, foran vanilje og kardemomme.
En kjapp sammenligning av butikker og nettbutikker viser relativt store prisforskjeller.
På Coop Mega i Nydalen lå prisen på 50,90 per pakke på 0,5 gram i 2019, noe som tilsvarte en kilopris på 101 800 kroner.
På kolonial.no ble den samme pakningen solgt for kroner 44,60, altså snaut 90 000 kroner per kilo, mens Apotek1.no selger 0,75 gram for 59,90, det vil si like under 80.000 kroner per kilo.
I 2022 var prisene økt til 53.20 kr på Oda (tidligere kolonial.no), men hadde samme pris på Apotek1.
Vitusapotek.no derimot solgte ett gram safran for hele kroner 199,90, altså nesten 200 000 kroner for en kilo. Vitusapotek.no selger i 2022 0,5 gram Safran til hele 139,90 kroner. Altså nær 280.000 kr kiloet.
– Det selges safran for tre millioner kroner i året i utsalgspris. Halvparten av det som selges er fra Santa Maria, sa Silje Kristin Skifjell i Santa Maria Norge til Klikk.no i 2019.
Les også: Visste du at pepperkaker kan holde seg i over ett år?
To fotballbaner = ett kilo
Krydderet stammer fra safrankrokusen (crocus sativus), en lilla plante som ligner den klassiske vårkrokusen vi er vant med i Norge.
Forskjellen er at hver av blomstene har griffel med tredelte oransje trådformede arr som er 25-30 mm lange, skriver Universitetsmuseet i Bergen.
Blomstene blir håndplukket, og deretter blir trådene plukket av blomsten, renset og tørket til krydder.
Dette er et nøysomt arbeid, og man trenger så mye som 150 000 - 200 0000 blomster for å lage ett kilo safran. For å dyrke frem så mange planter, trenger man et areal på størrelse med to fotballbaner, skriver krydderprodusenten Santa Maria.
Det er med andre ord ikke så rart at krydderet blir dyrt.
Blomstene vokser under svært spesifikke forhold og blomstrer kun én uke i året. De skal helst høstes inn den første morgenen de blomstrer, og jo mer nøysom innsankingen er, jo høyere blir prisen, skriver National Geographic.
Blomstene trives best i full sol og i godt drenert og næringsrik jord. Iran har ideelle vekstforhold og produserer 92 prosent av all safran i verden, ifølge myndighetene i landet. I tillegg dyrkes krydderet frem i land som Marokko, India (Kashmir), Afghanistan, Pakistan, Spania og Hellas.
Les også: Familie tar oppgjør med julegavekjøret
Smugling og forfalskning
Krydderets høye verdi gjør at det er et yndet objekt for smugling og forfalskning. Nylig ble en smugler tatt med 50 kilo iransk safran i kofferten på flyplassen i Chennai i India, skrev Times of India i 2019.
En økning i smuglingen har fått deler av skylden for at eksporten av safran har gått ned i 2019 sammenlignet med 2018, skrev Iran Daily.
Iran produserer 400 tonn safran hvert år, som gir landet inntekter på over over 500 millioner dollar i året, sa nestlederen i Det nasjonale Safran-rådet i Ian, Gholamreza Miri, til IranPress.
Kjøpere av krydderet må også være på vakt for ikke å bli lurt med forfalskninger.
I 2019 ble det oppdaget 90 kg falsk safran i Sussex i Storbritannia. Dette utløste en internasjonal etterforskning der politiet til slutt avslørte organisert produksjon av falsk safran i byen Alicante i Spania. Falsk safran verdt over ni millioner kroner ble beslaglagt og to personer ble arrestert, skriver BBC.
Safran-produsenten Zaran har laget en video som viser deg hvordan du skiller ekte fra falskt safran dersom du kjøper krydderet umalt. Du kan se videoen nederst i saken.
Kjøper du safran i norske butikker, er dette neppe noe å bekymre seg for.
– Santa Maria har vært krydderleverandør i 140 år og vi har svært god kontroll på våre krydder, deres opphav og menneskene/plantasjene som produserer for oss. Ved ankomst til vår krydderfabrikk i Mølndal, så testes dette krydderet, på lik linje som andre krydder, slik at det skal oppfylle våre kvalitetskrav, sa Skifjell i Santa Maria Norge.
I Norge brukes krydderet først og fremst når man baker lussekatter i desember, men i utlandet brukes det i en rekke tradisjonelle matretter som den franske fiskesuppen bouillabaisse, italiensk risotto og spansk paella.
Inderne bruker også mye safran i sine matretter, for eksempel i kyllingretten biryani.
I vår oppskriftsdatabase finner du en rekke matretter der safran er brukt som ingrediens. Visste du for eksempel at safran kan gi gulrøtter et helt spesielt preg?
