Panzanella
Salaten alle italienere elsker
Sjekk hva som gjør den så god.
Ingen i Italia har selvsagt hørt om "Italiensk salat". Men, dersom de får kniven på strupen og må fortelle hva en italiensk salat er, ville han stotre fram: Panzanella.
Vi vet at denne salaten har blitt spist i mange århundrer. Allerede på 1500 tallet priset malekunstneren Bronzino panzanellaen. Han tilhørte selv kunstretningen manierismen - og de hadde en hang til å gjøre tingene mer elegante enn Ærligheten fortalte dem.
At panzanellaen har endret seg gjennom tidene tror jeg derfor ikke Bronzino har noe i mot.
Opprinnelig besto denne Toscanske salaten daggammelt brød, løk, olje, eddik, agurk og kanskje noe grønt, helst basilikum, men persille og annet kunne også brukes.
Ingen har lagt sin elsk på tomaten så ettertrykkelig som italienerne. Da den kom til Europa ble den straks inkludert i deres elskede panzanella.
Dette er sommersalaten framfor noen. Av ingrediensene ser du hvor dette kommer fra: Brød fra i går, litt olje og eddik. Det er ikke de høye herrer i Medici-familien som drømte seg fram til denne salaten.
Nei, det er bøndenes og fattigfolkets fortjeneste og triumf at salaten kom til verden. Unnfangelsen av panzanellaen var garantert ikke resultat av frodige, kulinariske fantasier. Salaten kom til verden gjennom en kombinasjon av fattigslig nødvendighet og skarpe bondekoner med god trening for å øyne besparelser og maksimal utnytting av råvarer. De samme menneskene skapte den vidunderlige italienske brødsuppa, pandoratoen og pizzaen. Italias gastronomiske grunnmur.
Hva gjør panzanalla så godt?
Det som gjør panzanella så umåtelig populær er kombinasjonen av ting, tror jeg. Den er enkel, rimelig og (trommevirvel...) smaker av rødvinseddik.
At en blanding av agurk, tomat og gammelt brød skal smake fortreffelig hører jo ingensteds hjemme. Men, med fram fra gastrotryllekunstnerens magiske koffert hentes det fram olje og eddik. Og det er i dette møtet at panzanellaen skapes og lager vei i vellinga.
Den klassiske panzanellaen må nå sies å inkludere tomat (det er, ærlig talt, lenge siden vi oppdaget Amerika). Det er også vanlig å blande inn en eller flere av følgende ingredienser:
- salatblader
- oliven
- mozzarella
- kapers
- ansjos
- selleri
- gulrot
- rødløk
- tunfisk
- kokte egg
- paprika
- sitronsaft
De strenge panzanellatradisjonalistene i Firenze vil rynke på nesa, selvsagt, men så er det også så lenge siden renessansen og deres innflytelse har siden den gang avtatt betraktelig.
Oppskriften på en klassisk panzanella finner du nedenfor. Kos deg med den. Og ikke vær redd for å legge til og trekke fra.