Avokado-dyrking skaper miljøutfordringer
Den er sunn for deg, men ikke for miljøet
Avokado har blitt en veldig populær frukt, og dens helsebringende kvaliteter er udiskutable. Haken er at dyrkingen av den har negative miljøkonsekvenser, og får skylden for å påføre dyrkerne helseproblemer.
Rent ernæringsmessig bør du spise avokado hver dag, for den er svært næringsrik og inneholder masse umettede fettsyrer. Det den derimot ikke er, er en kortreist matvare. Transport av matvarer betyr CO2-utslipp, så av miljøhensyn så er avokado en matvare vi ikke bør fråtse i.
Ifølge The Independent fører avokado-dyrking til både avskoging, og helseproblemer for dem som dyrker frukten. I Michoacan i Mexico skjer det ifølge nettstedet en massiv avskoging som følge av behovet for plass til å dyrke avokado.
I tillegg er eksperter bekymret for at bruken av sprøytemidler i avokado-plantasjene er årsaken til sykdommer hos befolkningen i områdene rundt plantasjene. The Independent forteller blant annet om læreren Salvador Sales som gjennom 15 år har sett at elevene hans har fått flere og flere puste- og mageproblemer.
- Vi tror det skyldes sprøytemidlene som brukes i avokado-plantasjene, sier han til nettstedet.
Les også: Supersunt, billig og kan brukes til alt - denne matvaren bør du spise hver dag
Det grønne gull
I 2018 ble det importert, ifølge Landbruksdirektoratet, 12,8 millioner kilo avokado til Norge, mens det for 2017 ble tatt inn 12,4 millioner kilo. Ifølge Bama spiser en gjennomsnittlig nordmann 12 avokadoer i året.
På verdensbasis ble det i 2017, ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO), produsert over seks milliarder kilo. I 2010 ble det til sammenligning produsert knappe fire milliarder kilo, altså en økning på drøye 50 prosent på sju år.
Ifølge nettstedet World's Top Exportes var den totale avokado-eksporten i 2018 på 5,6 milliarder dollar, tilsvarende rundt 50 miliarder norske kroner.
Det er derfor ikke uten grunn at avokado kalles for «det grønne gullet».
Men denne medaljen har altså en bakside.
Les også: Dette er matverstingene
Avskoging
Som i alt annet jordbruk, krever også avokado-dyrkingen arealer. I 2010 ble det ifølge FAO dyrket avokado på knappe 450 000 hektar. Én hektar tilsvarer 10.000 kvadratmeter. I 2017 hadde dette arealet økt til drøye 600.000 hektar, altså en økning på 150.000 hektar, som tilsvarer 1,5 milliarder kvadratmetre. Det igjen er det samme som over 200.000 fotballbaner.
Denne økningen i dyrkingsarelaer krever naturligvis plass. I Mexico, som er den største avokado-produsenten med over to millioner tonn i 2017, skjer dyrkingen først og fremst i det området som kalles Michoacan. Og der er det hovedsaklig furu- og edelgranområder som må vike.
Avokado-bøndene starter først med å rydde skogbunnen og planter så små avokado-trær. Når disse har vokst seg store nok, og trenger mer lys, kuttes skogen rundt dem ned.
Vannmangel
Avokado-dyrking krever mye vann. Ifølge nettstedet Waterfootprint.org trenger én kilo avokado 283 liter vann under sin dyrkingsperiode. Det betyr at en gjennomsnittlig avokado på 200 gram trenger drøyt femti liter gjennom sin vekstperiode.
Når det er snakk om plantasjer som dekker store områder, vil vannbehovet være tilsvarende. I Chile, som er en stor avokado-dyrker, har det ifølge The Guardian oppstått vannmangel i Petorca-provinsen. Illegale vannsystemer som henter vann fra både elver og grunnvann hevdes å ha ført til vannmangel for lokalbefolkningen. Som et resultat blir innbyggerne tvunget til å drikke forurenset vann, bragt til dem fra tankbiler.
- Mennesker blir syke på grunn av vannmangelen. Vi må velge mellom å bruke vannet til koking eller vasking, mens vi må gjøre fra oss i hull i bakken eller i plastposer, samtidig som de store jordbruksselskapene tjener mer og mer, utaler en lokal kvinne til nettstedet.
Avokado-karteller
Det er imidlertid ikke bare miljøet som får ungjelde når verdens etterspørsel etter avokado skal dekkes, også de som produserer det grønne gullet utsettes for vold.
Verdens, og særlig USAs hang etter avokadoer har gjort frukten attraktiv også for mafiaen. «Avokado ble fort mer lukrativt for Michoacán enn hva mariuana hadde vært, noe som tiltrakk oppmerksomheten til forskjellige mafiabander», skriver nettstedet Inteligencia, som er et aktualitetsnettsted med et latinamerikansk perspektiv.
Med bruk av vold og trusler har ett av kartellene tatt over ti prosent av avokadoplantasjene i regionen, og beskjeden til dyrkerne har vært; overhold reglene så går det bra, hvis ikke vil du påkalle Guds vrede. Og denne vreden handler noen ganger om å bli drept, halshugget og få sitt hode satt på en stake til skrekk og advarsel.
12. august kunne Newsweek melde at 19 personer ble funnet drept i Michoacán-distriktet som følge av rivalisering mellom avokado-karteller.
Behandling av avokado
- Det er en god regel å vaske frukten før man deler avokadoen. Dette vil kunne fjerne mikroorganismer og plantevernmidler som ligger på skallet.
- Den som deler avokadoen vil på den måten redusere overføring fra skallet til avokado-kjøttet.
- Når det gjelder plantevernmidler vil man likevel ikke kunne fjerne alle plantevernmidler. Noen er systemiske og vil virke også inne i selve frukten/planten.
Kilde: Mattilsynet
Plantevernmidler
I tillegg til at bruk av sprøytemidler kan føre til helseproblemer for dyrkerne, slik The Independent skriver om, kan sprøytemidlene også være en potensiell helserisiko for forbrukerne, fordi sprøytemidlene følger med når avokadoene eksporteres.
Hos Mattilsynet kartlegger de hvert år mengden sprøytevernrester på blant annet frukt og grønnsaker. I 2018 ble det ifølge oversikten funnet 0,014 mg/kg Permethrin på avokado fra Mexico. Grenseverdien er satt til 0,05 mg/kg.
Ifølge sprøyteverndatabasen til universitetet i Hertfordshire anses Permethrin å være et tilnærmet ufarlig sprøytemiddel for mennesker, men kan i noen tilfeller føre til svie på hud og i øyne.
Til sammenligning fant Mattilsynet ingen sprøytemidler på økologiske avokadoer importert fra Nederland.
Mattilsynet råder forbrukerne til å kjøpe sine avokadoer fra leverandører som har god kontroll på sine importerte varer.
Ifølge seniorrådgiver i Mattilsynet, Hanne Marit Gran, skal all avokado som omsettes i utgangspunkt tilfredsstille kravene til rester av plantevernmidler i mat. Hun understreker at det er importørens ansvar å importere varer som de vet tilfredsstiller krav gitt i regelverket.
Dagligvarehandelen er bevisste på problematikken
I Norge er de store aktørene i dagligvarehandelen klar over problematikken, og mener de har gjennomført tiltak som sørger for at norske forbrukere ikke får produkter fra problemområder.
- I NorgesGruppen er vi opptatt av å ha full kontroll på verdikjeden hele veien fra den enkelte avokadodyrker og frem til butikk. Sammen med Bama har vi etablert helt klare rutiner og innkjøpskanal for å følge opp dette og sørge for at avokadoene vi selger er så bærekraftige som mulig, uttaler kommunikasjonssjef Kine Søyland.
NorgesGruppen eier blant annet Kiwi, Meny, Spar og Joker.
Hos CoopNorge, som driver Mega, Prix, Extra og Matkroken, har de tilsvarende holdning. De direkteimporterer sine avokadoer fra Chile, Spania, Sør-Afrika, Brasil og Peru.
Når det gjelder produksjonen i Chile, har de ifølge kommunikasjonsrådgiver Silje Verlo Alisøy sterkt fokus på denne, og har en løpende dialog med flere av produsentene i landet for å hjelpe industrien til bærekraftig produksjon.
«Vi stiller krav til alle våre leverandører om at deres produksjon og pakkefasiliteter skal oppfylle Global Food Safety Initiative (GFSI) standarder», skriver hun i en e-post, og legger til at de stiller krav til alle leverandørene i såkalte «høyrisiko land» om at de skal ha en etisk revisjon av et uavhengig organ.
Når denne saken skrives har Coops to Chile-leverandører vært gjennom en revisjon som viser at deres vannforbruk er tilfredsstillende.
Må signere avtale
Bama står for drøyt 60 prosent av all avokadoimport til Norge.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Pia Gulbrandsen må alle deres leverandører signere en avtale om «Etiske retningslinjer for innkjøp», og de får besøk en gang i året der alle forhold sjekkes.
Alle deres plantasjer må gjennom en «miljøpåvirkningserklæring» som viser at de forholder seg til gjeldende lovverk i tillegg til våre krav.
Bama importerer ikke avokado fra den problematiske Petorca-provinsen, og når det gjelder deres leverandører i Chile iverksetter disse ifølge Gulbrandsen tiltak som gjør at vannbehovet ikke skaper problemer for lokalsamfunnet.
Bama leverer til Rema og Norgesgruppen, mens Coop Norge altså importerer selv.