Slik importerer du vin selv
Nå er det bare å bestille over internett
Men for at du skal tjene noe særlig på det, må du ta i litt.
Tidligere måtte du søke om å importere vin privat og da fikk man kun tillatelse ved spesielle behov. Fra 1. juli er den flaskehalsen fjernet. Nå er det fritt frem for alle som vil importere til eget bruk. Det er bare å legge inn en bestilling på nettet eller fylle bilen når du er i utlandet. For det er i utgangspunktet ingen mengdebegrensninger. Men myndighetene vil være på vakt, og kan bestemme seg for å avkreve deg en forklaring på hvorfor du trenger alle ti kassene med rød beaujolais.
- Hvis mengden blir relativt stor, da er det du som importerer som har bevisbyrden for at det er til privat forbruk, sier rådgiver i Helsedirektoratet, Kathrine Egeland.
Store kvanta
Med de nye reglene som trer i kraft 1. juli er man ikke lenger tvunget til å gå på polet for å kjøpe seg edle dråper, men sannsynligvis vil mange finne ut at det likevel er like greit å besøke statsmonopolisten.
- Dette er nok først og fremst en mulighet for dem som skal kjøpe inn store mengder til for eksempel et bryllup, eller for samlere som skal supplere vinkjelleren, sier Klikk.no's vinekspert Arnie Stalheim. - For den jevne vindrikkeren blir ikke dette noe stort, fordi transporten blir forholdsmessig kostbar når man bestiller små kvanta.
Og myndighetene selv passer på å helle kald vin i blodet på folk.
"Lovendringen innebærer ingen økt tilgjengelighet til rimelig alkoholholdig drikk. For folk flest vil det nok som hovedregel være enklere og billigere å kjøpe alkoholholdig drikk fra Vinmonopolet da fraktomkostninger og norske avgifter må betales for privat innførte alkoholholdige drikker.", skriver de i sin pressemelding.
Avgiftene
Regnestykket for å finne ut hva det koster å importere inneholder flere elementer. Først må du ut med alkoholavgift, som beregnes i forhold til volum og hvor stor alkoholprosent det er snakk om.
Deretter kommer såkalt emballasjeavgift og matproduksjonsavgift.
Emballasjeavgiften er følgende: Kr 1,22 pr kartong, kr 2,95 pr plastflaske og kr 4,88 pr metallboks/glassflaske.
Matproduksjonsavgiften er på 0,71 prosent av fakturasum pluss frakt.
Til slutt må du ut med merverdiavgift på 25 prosent, og den beregnes av både flaskekostnad, frakt og avgifter.
På toppen får du eventuelt den norske frakten og fortollingsgebyrer.
Én liter sprit med alkoholprosent på 60, og med en opprinnelig pris på 300 kroner, koster deg drøyt 560 kroner bare i avgifter. I tillegg kommer frakt både frem til Norge og her på berget. Før den kommer hjem til deg har prisen mer enn tredoblet seg.
Som man forstår, her nytter det ikke å importere én og én flaske. Aftenposten har regnet ut at du må opp i 18 flasker for at det skal monne noe.
På Tollvesenets sider finner du utfyllende informasjon om avgiftene ved privatimport.
Importen
Det er to alternativer for å importere selv på. Du kan ta alkoholen med deg fra utlandet når du er ute og reiser, eller du kan bestille den over nettet og få den fraktet hjem til postkassen din.
Ved det første alternativet, flaskene tas inn som såkalt reisegods, er det flere innslagspunkter for avgiftsberegning. Først har du den berømte avgiftsfrie kvoten. Handler du mer enn det beveger du deg inn i det som heter forenklet fortolling. Her kan du innføre opp til 27 liter med vin og fire liter sprit. Derfra og oppover er det full fortollingspakke, og det er i denne sammenheng de nye reglene slår inn.
Det andre alternativet, bestilling over nettet, utløser full fortolling. Og her kan du ikke hente de etterlengtede varene før alle avgifter er betalt. Når flaskene kommer inn til Norge havner de på et tollager, og det er eieren av tollageret som har ansvar for å sørge for at varene fortolles.
Fortellingen slutter imidlertid ikke helt der heller, for før du får utlevert varene må du godtgjøre at du er gammel nok og at du er klink edru. Altså de samme bestemmelsene som gjelder ved alkoholkjøp i butikk her hjemme.
Les mer: