Skrukork er utmerket til vin
Vinekspert: – Ja til skrukork
Viner med skrukork brer stadig mer om seg, noe vi setter stor pris på. Men finnes det ingen ulemper?
Skrukork brer stadig mer om seg i vinverdenen. På New Zealand tappes nå 90 prosent av all vin på flasker med skrukork, og i Australia tar også skrukork stadig nye markedsandeler.
Men det er ikke bare i den såkalte «nye verden» at skrukorken er i fremgang. Og det er heller ikke bare snakk om de aller billigste vinene.
I tester vi har hatt på klikk.no er mange av vinene flasker med skrukork.
Den klassiske naturkorken
Naturkork kommer fra barken på korktreet, og mesteparten av dette materialet produseres i Portugal. Det har nå vært brukt i flere hundre år til å lukke vinflasker med.
Dette materialet har nemlig flere fordeler: Det er smidig og føyelig slik at det er lett å få korken inn i flasken. Når den først er kommet inn, sveller den ut og holder tett. Men det er ikke helt tett. Vin slipper ikke ut, men det slipper litt luft inn, noe som har vært regnet å være gunstig for vinens utvikling i flasken.
Millioner av ødelagte flasker
Naturkork har imidlertid én stor ulempe: kork-lukt/smak. En frisk kork er ikke noe problem; den setter hverken lukt eller smak på vinen. Men har korken vært i kontakt med klorforbindelser, og samtidig blitt utsatt for enten muggsopper eller bakterier, vil det danne seg et stoff kalt 2-4-6 trikloranisol, som forkortes TCA.
Det er lett å sjekke om vinen er korket om du vet hva du skal kjenne etter. Du trenger ikke være vinekspert. Sjekk når du skal klage om du får dårlig vin på restaurant.
Dette gir en ekkel lukt, som vekselvis beskrives som muggen kjeller, gammelt loft, våt sement, våt papp og til og med gammel amerikakoffert. Mennesker er ekstremt sensitive for TCA, og det skal ikke mer til enn en teskje av stoffet for å ødelegge et helt års vinproduksjon i California. Og der produserer de mye vin, faktisk flere millioner kasser hvert eneste år.
Det antas at så mye som et sted mellom hver tiende og hver tyvende vinflaske med naturkork er utsatt for TCA, så vi snakker altså om millioner av flasker hvert eneste år. Og det er et stort problem for både produsenter og forbrukere.
Les også: Topp 5 rødviner under 200 kroner
Skrukork er redningen
Skrukork er ikke belemret med TCA, og har i tillegg den fordelen at den er lett å både åpne og lukke. Du trenger ikke vinåpner, og vil du spare en slant av vinen til neste dag, er det bare å skru på korken igjen og sette flasken i kjøleskapet over natten.
Men hva med luft? Skal ikke luft kunne sive gjennom korken, slik den gjør med naturkork, for at vinen skal kunne utvikle seg på tilfredsstillende vis? Både ja og nei. Skrukork er mye tettere enn naturkork og slipper ikke inn så mye luft, men det trenger ikke å være et problem.
Det er også kommet nye typer skrukorker på markedet, med varierende evne til å slippe inn luft.
Les også: Topp fem hvitvin under 200 kroner
Svovel og oksidasjon
Luft er i utgangspunktet vinens verste fiende. Ved tilstedeværelse av oksygen oksiderer vinen. Den letteste måten å illustere hva som skjer, er følgende: Ta et eple og skjær det i to. Lukt på snittflaten. Det lukter friskt og fruktig, ikke sant?
Ta så og legg det halve eplet på kjøkkenbenken noen timer. Da vil du se at det «ruster» og blir brunt. Lukter du på snittflaten nå, er det friske og fruktige erstattet av noe emment. Det er også dette som skjer når vin oksiderer. Og endestasjonen når vin blir utsatt for luft lenge nok, er eddik.
For å forhindre at vin oksiderer, tilsetter man svoveldioksid (SO2) i varierende grad ettersom vinen er hvit eller rød, tørr eller søt. Men det virker som endel av de som nå bruker skrukork ikke har redusert bruken av SO2 i forhold til naturkork. Da skrukorken ikke slipper gjennom så mye luft, er det heller ikke nødvendig med så mye SO2.
Råtne egg
Bruker man likevel samme mengde SO2, får man en kjemisk reaksjon som heter reduksjon. Dette har ingenting med redusert kvalitet å gjøre, men er det motsatte av oksidasjon. Man skulle tro at dette bare var en fordel, men problemet med reduksjon er at det også gir en liten «stink» på nesen når man åpner en flaske.
Dette lukter ikke muggent, som TCA, eller emment, som ved oksidasjon. Snarere går lukten er retning fjøs, og i verste fall kloakk eller råtne egg. Dette høres fryktelig ut, men er ikke noe farlig. Ved tilførsel av luft, forsvinner det nemlig. Det er som regel nok å svirre på vinglasset noen minutter. Er det fortsatt ikke gått bort, heller du bare vinen på en karaffel og gir den en halvtime.
En pest og en plage
Hva så med andre typer kork? Hva med disse plast- eller gummilignende greiene? Vinprodusenter som vil unngå TCA i vinene sine, men ikke vil ta på seg den kostnaden det er å gå til anskaffelse av en ny tappelinje for skrukork, går gjerne over til plast- eller gummikork. Disse kan nemlig brukes i en tradisjonell tappelinje for naturkork.
De mykere variantene er gode erstatninger for både naturkork og skrukork, mens de harde er en pest og en plage. De er vanskelige å få skrutrekkeren inn i. Det kreves stor kraft å få trukket dem ut.
Det kreves også stor kraft for å få dem av skrutrekkeren. I tillegg er det nesten umulig å få disse korkene inn i flasken igjen om du har lyst å spare litt vin til senere. Dette er rett og slett forbrukerfiendtlige møkkaprodukter, og undertegnede boikotter dem.
Vi må også nevne korktypen Diam. Der males naturkork opp og utsettes for en kjemisk prosess som fjerner alle komponenter som kan påvirke lukt/smak i vin. Så «limes» disse små kornene med kork sammen til korker for bruk i vinflasker. Noen mener disse korkene har all fordelene til naturkork, uten noen av ulempene.
Les også: Portvin og andre søte viner til skjokolade, kaker, desserter og annet knask
Vil alle viner få skrukork?
Med alle de fordelene som følger med skrukork; hvorfor utstyres ikke absolutt alle viner med dette? Ja, det kan man si. Vi tror at stadig flere viner vil få skrukork, men at det nok blir en stund til vi får se en Lafite-Rothschild eller Romanée-Conti (en av brukerne på Kvinneguiden mente dette var vinen man må drikke før man dør) med skrukork. Dette har med tradisjon og romantikk å gjøre.
Det er fremdeles stas når det sier «plopp» når man trekker korken på en vinflaske. Men vitenskapen er på skrukorkens side.
Flere av verdens fremste vinprodusenter har forsøk gående med skrukork på viner som skal lagres både ti år, 20 år eller lenger, og så langt ser det ikke ut som det er noen problemer forbundet med dette.
Lobbykampanje for naturkork
En annen ting er at korkprodusentene i Portugal ikke er spesielt begeistret for utviklingen, og de kjører nå en lobbykampanje hvor de prøver å fremstille skrukorkene som lite bærekraftige, mens naturkorkene er av organisk materiale og derfor biologisk nedbrytbare.
Til det er det å si at store deler av skrukorkene blir gjenvunnet, i det minste der hvor man kjører avfallsortering.
Vi tror tiden er på skrukorkens side.
