Sjørøverdrinker:
Ramsalte romdrinker
Lær deg å lage drinkene som marinegaster og pirater helte i seg på de syv hav.
Med denne strofen slår vi an tonen for det miljøet hvor romdrinkene grog og bombo ble konsumert, eller rettere sagt; tømt nedpå i strie strømmer. Et såpass fint ord som "drink" er heller ikke på sin plass med den enkle tilberedningen og presentasjonen vi her snakker om. De røffe karene på sjøen brydde seg nok sjelden om finesse og flotteri. Det var ikke snakk om iskalde og fargerike paraplydrinker på skipsdekk, akkurat.
Løsning fra Jamaica
Den britiske marinen bidro til at det fløt med alkohol på havet i gamle dager. Fire liter øl var en gang en vanlig dagsrasjon for en marinegast. Når skip skulle ut og seile i lang tid, tok disse mengdene øl naturlig nok opp mye plass i lasterommet. Så da Storbritannia erobret Jamaica på midten av 1600-tallet, ble øl byttet ut med kruttsterk jamaicansk rom.
Befalte uttynning
Med en alkoholgehalt på 80 prosent på rommen, sier det seg selv at det var vanskelig å holde kontrollen om bord. Admiral Edward Vernon befalte derfor i 1740 at den skulle blandes ut med vann i forholdet 1:4. Og der har du faktisk hele oppskriften på grog. Kanskje ikke det beste å væte sine lepper med, i hvert fall ikke med tanke på det lite tiltalende drikkevannet som fantes på lange overfarter.
Noen feinsmeckere blant mannskapet tilsatte riktig nok sukker og sitronsaft for å forbedre smaken. Sitronssaft fungerte også som middel mot skjørbuk - en sykdom som følge av C-vitaminmangel.
Varm eller kald
Senere har flere, deriblant landkrabber, avansert resepten på grog med krydder og diverse. Varmt vann istedenfor kaldt, for eksempel. Varm grog er slettes ikke ille, og er verdt å prøve for dem som vil ha sterkere saker enn en kopp urtete.
Dersom du likevel ikke lar deg friste, så prøv Jan Vardøens kalde og forfriskende versjon;
Navnet grog? Det er etter admiral Vernons klengenavn,"Old Grog", som han fikk etter en kåpe han bar. Den var laget av stoff som het grosgrain.
Bombo for pirater
Neste drink vi skal omtale ble kalt bombo, bumbo eller bumboo.
Nøyaktig hvordan drinken har fått sitt navn, vet ingen. Men "bombo" er iallfall et spansk ord og betyr stortromme. Den betydningen kan jo passe på de herrene som hadde denne drinken som favoritt; sjørøverne som herjet i Karibia!
Sjørøvere var temmelig ofte i land og kunne spise friske frukter og grønnsaker. Dermed var faren for skjørbuk ikke overhengende, og de hoppet derfor over fruktsaft i glasset. I tillegg hadde de fleste sjørøvere mer penger enn marinegaster, og kunne spandere på seg krydder. Revet muskatnøtt, gjerne også kanelstang, hører med i en bombo som ellers lages som en vanlig grog.
Dersom du får symptomer på sjøsyke bare av tanken på å måtte drikke bombo, kan du prøve denne:
For deg som synes at ekte grog og bombo er "barnedrikke", kan kanskje favorittdrinken til den legendariske, fryktløse og forfyllende sjørøveren Svartskjegg falle i smak. Han skal ha blandet sin rom med krutt, og satte fyr på den før han drakk!
Kilder: "Tøffe drinker" av Jan Vardøen (Cappelen 2003), "Grog" (wikipedia.org), "Blackbeard lives" (nationalgeographic.com)