De fleste har aldri smakt naturlig vin

Det er ikke lett å orientere seg innen økologiske, biodynamiske og naturlige viner. Det er et ganske komplekst saksfelt, og vinene blir ikke nødvendigvis gode bare fordi de er naturlige.

Om du ikke er så opptatt av hvordan vindruer dyrkes og viner lages, men bare er interessert i viner som smaker godt, må du få med deg våre tester av barbera og chianti.

Økologisk og biodynamisk

Enkelt forklart er økologiske viner laget av druer fra vinmarker hvor det ikke er brukt kunstgjødsel eller syntetiske plantevernmidler. Det finnes en ordning for sertifisering og merking kalt Debio.

Biodynamiske viner baserer seg på regimet til Rudolf Steiner, hvor man følger en astronomisk kalender for når planting, innhøsting etc. skal skje. I tillegg inngår diverse homøopatiske preparater i stellet av vinmarken. Ordningen for sertifisering og merking av biodynamiske landbruksprodukter heter Demeter.

Naturlige viner

Så har vi dette med såkalte naturlige viner eller naturviner. Såkalte, fordi det ennå ikke finnes noen klar definisjon på hva dette er for noe. Det finnes derfor heller ikke noen ordninger for sertifisering og merking av naturviner.

Hovedutgangspunktet for de som driver med naturviner, er at økologiske og biodynamiske regimer kun dreier seg om arbeidet i vinmarken, og ikke vinmakingen. De vil gjerne ha en mest mulig naturlig tilnærming til dette også.

Det finnes mange forskjellige angrepsvinkler her, men de to viktigste er spontangjæring og mindre (eller ingen) tilsetning av diverse stoffer under produksjonen.

Vanligvis tilsettes det kultivert gjær ved laging av vin (og øl), men ved spontangjæring lar man de naturlig forekommende gjærsporene på druene og i de øvrige omgivelsene virke av seg selv. Da kan man ikke kontrollere når gjæringen starter; den starter av seg selv - spontant - og derav navnet.

Det tilsettes ofte en lang rekke stoffer ved laging av vin, bl.a. sulfitter, enzymer, syre, sukker, garvestoffer, diverse klarningsmiddel etc. Sulfitter, i form av svoveldioksid (SO2), brukes som antioksidant og konserveringsmiddel i vin, men omkring 1% av befolkningen er sensitive til sulfitter, så derfor prøver man å redusere bruken. Dette skaper imidlertid utfordringer når det gjelder holdbarheten til vinen. Produsenter av naturvin forsøker også, så godt de kan, å styre unna andre tilsetningsstoffer i vinen.

Vanskelig å finne frem

Som vi har sett ovenfor, finnes det ordninger for sertifisering og merking av økologiske og biodynamiske viner, mens det ikke finnes tilsvarende for naturviner. Det er også et problem at mange som driver økologisk eller biodynamisk velger å ikke sertifisere og merke vinene sine.

Mange av de aller beste vinprodusentene i verden driver faktisk økologisk eller biodynamisk, men ser på dette kun som ett av flere verktøy for å lage beste mulig vin. En annen ting er at flere av dem ikke vil assosieres med det biodynamiske miljøet, da det her er et ikke ubetydelig overlapp med alternativbevegelsen og alt det den bringer med seg av vaksinemotstand, konspirasjonsteorier etc.

Det er altså vanskelig å orientere seg. Mens en alminnelig suppepose har en omfattende varedeklarasjon, finnes det ikke noe tilsvarende for vin. Og arbeidet med å få innført noe slikt, står i stampe. Og prøver du å finne frem til øko/bio/naturviner på polets nettsted, finnes det ikke egne søkekriterier for det (men du kan prøve deg i fritekstsøkefeltet).

En skal også huske på at om en vin er økologisk, biodynamisk eller naturlig, er det ingen garanti for at vinen er god. Det finnes nok av sjarlataner der ute. Spesielt innen de såkalte naturvinene, finnes det mye rart, med oksiderte viner som lukter og smaker cider.

Gode vinkjøp

Før du lar frustrasjonen ta overhånd, kommer vi til unnsetning. Vi har plukket frem seks viner, én musserende, to hvitviner og tre rødviner, som alle er økologiske, biodynamiske eller naturlige, og samtidig holder god kvalitet i forhold til prisen.

Du finner de seks vinene listet opp nedenfor med anmeldelse, pluss noen ord om hvilken mat som passer til, samt hvor lenge vinene kan lagres.

Denne saken ble første gang publisert 23/04 2015, og sist oppdatert 28/06 2017.