Et utvidet julebegrep

På Ringnes Brygghus planlegger de framtidens juleøl. Det er imidlertid ikke mulig uten å holde fast i fortidens juleøl, og ikke minst norske tradisjoner.

– Vi har en kveikring hengende i brygghuset, som skal minne oss på hvor vi kommer fra og historien til norsk øltradisjon, forteller bryggmester Øyvind Langgård, bryggerimester ved Ringnes Brygghus. Sammen med islendingen Hans Ingi Tryggvason er han ansvarlig for testlabben til Ringnes, Schous og Frydenlund, et slags motsvar til de mange mikrobryggeriene som har dukket opp de siste årene, og som utfordrer de store industriølene.

– Vi tester ut ulike, nye øl en gang hvert kvartal, og leker oss innenfor ulike kategorier i samarbeid med Schous, Ringnes og ­Frydenlund, forteller «Hansi».

Jul året rundt

Brygghuset fungerer som et utested, med matservering, quiz og muligheter for kurs og seminar.

– Gjestene kan smake på test­ølene våre, og lære om hvordan malt, humle og gjær påvirker øl på ulike vis. Det har skjedd veldig mye på ølfronten de siste årene, ta pastry stouts for eksempel, som jeg hater litt, men elsker litt samtidig, forteller Hansi.

Pastry stout, som vel best kan klassifiseres som kake eller dessert i form av mørkt øl, kom inn i juleølsjangeren for et par år siden, og elsk/hat-forholdet er det flere enn Hansi som har.

– Det viktigste er nok å slå fast at øl er ikke øl. Du kan ha øl til dessert, til feit mat, alene og til en hver anledning. Ulike øl passer til ulike anledninger. Det er heller ikke sånn at juleøl, som er mørkere, maltdrevne øl, bare kan drikkes i jula. Mange av dem ­passer veldig godt til grillmat, slår han fast.

Ost og Wien

For å vise variasjonen og mulighetene som ligger i øl generelt og juleøl spesielt, har Øyvind laget tre potensielle framtids-juleøl som er distinktivt forskjellige fra hverandre, i samarbeid med merkevaresjefene til de tre ølmerkene.

– Hvis vi skulle servert en juleplanke med tre til fem nesten like øl, så er det jo ikke så morsomt. Derfor tenkte vi at det er mer morsomt å leke oss litt innenfor de tre merkevarene. Dette er gjort i samarbeid med markedssjefene i Schous, Ringnes og Frydenlund, og hva der er komfortable med. Vi har egentlig ganske frie tøyler, men de har sine tanker og ideer, ­forklarer Øyvind.

Schous, som nettopp er nylansert, er for eksempel veldig glad i lager, der balanse og lettdrikkelighet er det viktigste.

– Schous juleøl er det som kalles en vienna lager, som av navnet forteller at det stammer fra Wien. Det viser seg at nettopp denne lageren er svært populær i Mexico, og smaker veldig godt til blant annet smeltet ost. Så dette er et juleøl som smaker veldig godt til julepizzaen, forteller Øyvind.

Milkshake

Øl nummer to kommer som et resultat av at merkevaresjefen på Frydenlund ønsket en «milk­shake-IPA».

Det skal sies at merkevare­sjefen ikke har gått på en smell, og funnet opp noe tull. Milk­shake-IPA er en greie.

– De ønsket å strekke strikken, og vise at Frydenlund kan være så mye mer, og milkshake-IPA er jo noe overdådig, nesten vulgært. Mange av de som finnes i dag er imidlertid veldig melkete, nesten som fløte, så vi har tonet det veldig ned. For de som kjenner til Spinal Tap, og tar følgende referanse, så har vi gått ned på laktosen fra 11 til to. Så har vi skrudd opp humlen, forklarer Øyvind.

Resultatet er en veldig myk, og milkshakeaktig, øl, som legger seg fløyelsmykt på tunga.

– Men uten at den smaker fløte, som en del av de andre ølene innen sjangeren.

Appelsin

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Siste øl er det Ringnes som står for, og her fikk bryggerimesteren oppgaven om å lage noe juleappelsin-aktig. Og da skal vi tilbake til kveiken.

– Kveik er blitt veldig populært i USA, men det er en gjær som er veldig typisk for norsk ølbrygging, og det er på tide at vi tar hevd på det, som er en viktig del av norsk ølhistorie, forteller han.

Vossakveik er kjent for å være appelsinaktig på smak, og gjæret på riktig temperatur skaper det en appelsindybde man kan smake på Ringnes sin variant.

– I tillegg har vi appelsinskall og en humle kalt Mandarina Bavaria som også gir en appelsinsmak, så det blir tre lags appelsindybde.

Fra jol til milkshake

For omtrent 1000 år siden var det tradisjon å starte året med å drikka jol, faktisk var det påbudt ved lov at man skulle brygge øl til jul. Dette var blant annet for å hedre de norrøne gudene, men det var også for å starte året på best mulig måte. Man brukte det beste kornet man hadde, og så lagde man øl og en heidundrende fest med nabogårdene.

Tradisjonen overlevde kristningen av Norge, faktisk var den en viktig del av kristningen, at gårdene ble pålagt å brygge øl. Denne gang for å hedre selveste Guden.

– Man skulle brygge øl på korn tilsvarende vekten til mannen og kona på gården, så hadde man øl i flere uke. Og alt måtte drikkes opp, forteller Hans Ingi Tryggvason.

Da ble det gjerne sånn at ting som var uoppgjort fra året, kom opp i lyset, og forløperen til vår tids julebord var dannet.

Sterk lager

På 1930-tallet kom imidlertid forløperen til juleølet slik vi kjenner det i dag.

– Velstående ølvenner trengte noe nytt, og juleøl og påskeøl ble lansert omtrent samtidig, forteller Tryggvason.

Bruken av bayer og bokk var et særnordisk fenomen, i Belgia ble for eksempel Stella Arteois lansert som et juleøl.

– Så kom krigen, og alle tradisjoner forsvant. Men på 1950-tallet kom det tilbake. Da var det sterk lager som gjaldt i julesammenheng, forteller han videre.

Fet mat

Så i 1993 ble det sterkeste ølet henvist til Vinmonopolet, og malt kom tilbake. Sammen med en rekke ulike krydder.

– Juleølen vi produserer i Norden er egentlig helt hinsides alt de lager i andre land. Og alt man er lært til at skal fungere. Men det er naturlig, sødmen i norske juleøl fungerer veldig bra til å dempe saltet og fettet i maten man spiser i Norge, avslutter islendingen Hansi.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 57 2021