dry martini
Den perfekte martini
Noen ganger trenger du bare en stiv drink. Og drinker blir neppe stivere enn en perfekt mikset dry martini.
«Medium dry vodka martini with a twist of lemon peel. Shaken, not stirred.» Ja, så heter det i spesifikasjonen for James Bonds signaturdrink. Men her er det to åpenbare feil, i det minste hvis du er på jakt etter en «ekte» dry martini. For det første skal drinken lages på gin, ikke vodka. Og drinken skal ikke ristes - da blir den tilført for mye vann - den skal røres.
Men før vi går i gang med selve tilberedningen, skal vi se nærmere på opprinnelsen til denne klassiske drinken. Og hvilken gin og vermouth du bruker, har stor betydning.
Italiensk opphav
Martini er, som de fleste vet, navnet på en stor italiensk produsent av vermouth. I cocktailmiksingens tidlige dager var all vermouth rød og søt, og den kom gjerne fra, nettopp, Martini. Man kalte derfor også cocktails som inneholdt søt vermouth for martini.
Så kom franskmennene på banen med en hvit og tørr vermouth. Og brukte man en slik i drinken, ble den kalt dry martini.
Hvilke merker er best?
I og med at det ikke er noe «blandevann» i en dry martini, bærer drinken umiskjennelig preg av råvarene som brukes i den. Og da bør de være gode. Når det gjelder gin, er store, kjente merker som Gordon's og Beefeater mye brukt, mens enkelte feinschmeckere insisterer på Plymouth, Tanqueray eller Bombay Sapphire. Har du forresten fått med deg at det nå lages flott gin også i Skandinavia? Både norske Bareksten og svenske Hernö har fått glimrende omtaler den senere tid.
Hva vermouth angår, så lager Martini nå tørr, hvit vermouth, men de fleste kjennere går nok for franske Noilly-Prat.
Blandingsforhold
Når man snakker om tørr i konteksten dry martini, er det blandingsforholdet mellom gin og vermouth man mener. Desto mer gin, desto tørrere drink. I oppskrifter har vi sett blandingsforhold gin/vermouth på alt fra 2/1 til 14/1.
Det verserer mange morsomme historier i denne anledning, og de fleste går på at man aldri kan få martinien tørr nok. En anekdote sier at en bartender hadde ren gin i glasset og lot bare skyggen av vermouth-flasken falle over drinken. En annen nøyde seg med å bøye seg i respekt i retning Frankrike. Av de mer kuriøse, for ikke å si bisarre, forslagene til hvordan man skal få en skikkelig tørr martini, finner vi dette: Ha gin i glasset og hell vermouth på luftfukteren!
International Bartenders Association (IBA) spesifiserer et blandingsforhold på 6/1. Mange profesjonelle bartendere opererer imidlertid ikke med noe fast blandingsforhold, men lar tilberedningsprosessen bestemme det. Og det gjør de ved å røre vermouth rundt med is, og så sile av vermouthen. Da er det kun den vermouthen som henger igjen på isbitene som blir blandet med gin i neste omgang.
Glass og garnityr
En dry martini skal serveres i et cocktailglass, også kalt martiniglass, som du ser på bildet øverst i artikkelen.
Det finnes også mange og lange diskusjoner om hvilket garnityr man skal ha til en dry martini. Noen foretrekker drinken så ren som mulig, med kun gin og vermouth. Å skvise en bit sitronskall over drinken slik at sitrusoljen fra skallet flyter på toppen, regnes imidlertid som standardtilbehør. Det gjør også grønn oliven.
Noen skyller olivenen for å bli kvitt laken den har ligget i, mens andre synes litt lake gir ekstra kompleksitet. Har du litt ekstra lake i drinken, blir den tåkete og kalles dirty martini. Denne drinken skal ha vært en favoritt av President Roosevelt, som visstnok serverte den til både Winston Churchill og Josef Stalin under andre verdenskrig.
En annen vri på dry martini er å skifte ut olivenen med en sølvløk, og da kalles drinken Gibson.
Nedenfor finner du den offisielle oppskriften på dry martini fra IBA.
Denne saken ble første gang publisert 07/05 2008, og sist oppdatert 17/11 2017.
