Norges nasjonaldrikk
Akevitten har vært i Norge i over 490 år
Bergenserne synes det var litt irriterende at østlendingene hadde tatt hevd på akevitten, og lanserte en kampanje for å finne historisk dokumentasjon på spritproduksjon vest i landet. Det de fant var et historisk dokument.
De første sporene av akevitt i Norge oppsto for mer enn 490 år siden.
13. april 1531 fikk nemlig Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson en flaske akevitt levert til Steinvikholm slott i Nidaros, det som i dag er Stjørdal.
Det var den danske lensherren Eske Bille i Bergen, som ønsket å komme på god fot med biskopen.
Han sendte over et brev med i hovedsak politiske tanker og ideer, og for å blidgjøre biskopen fulgte det blant annet med en flaske med «nogit Watn som kallis aqua vite».
Livets vann
Den danske lensherren skrev videre at dette livets vann (aqua vitae er livets vann på latin) skulle kunne hjelpe mot alle typer «krankdom som et menneske kan ha innvordes», og at biskopen skulle få mye mer av det.
Det var altså indignerte bergensere som først kom over disse første sporene av akevitt i Norge.
Bergens Tidende hadde en utlysning der de søkte etter om det fantes noe informasjon om eller oppskrifter på sprit i Bergens-traktene, og da aller helst om akevitt. Ideen var å lage en egen akevitt for Bergen, hylle gammel brennevinstradisjoner, og gjerne skape nye kapitler.
Funnene fra den gamle lensherren gjorde dette til gangs, og bergenserne begynte fra 2003 å feire akevittens dag på denne dag. Noen år etter fulgte resten av landet etter.
Kamuflert dårlig sprit
Det kan være fristende å tenke at den danske lensherren tenkte at det kunne være smart å skjenke den gamle erkebiskopen, slik at han skulle være enklere å overbevise. Sannsynligvis var det nok ikke slik.
Selv om alkoholens berusende effekt var godt kjent også på den tiden, var dette livets vann først og fremst påtenkt som en medisin. En medisin som skulle hjelpe mot «alle hånde krankdom som et menneske kan ha innvortes». Det hjalp altså mot alt, rett og slett.
Ikke minst hadde den et rykte på seg å hjelpe mot pest, en ikke ukjent sykdom i nettopp Bergen og gamle Bjørgvin.
Dermed var nok ikke smaken spesielt god. Det var i utgangspunktet ganske dårlig sprit, som var tilsatt urter og krydder for å kamuflere den vonde smaken.
Kona til Eske Bille hadde en urtehage, og mest sannsynlig har dansken plukket smakene derfra. Akevitten var mest sannsynlig laget på korn, og det var ingenting som het destilleringskunst i 1531. Kvam, karve og einebær, var blant de mest vanlige tilsetningene for å døyve den verste smaken.
Du kan høre mer om akevittens dag i dagens utgave av akevittpodden, som er laget av Norske akevitters venner.
Adelskvinner
I podkasten kan du høre mer om andre som har hatt stor betydning for akevittens historie i Norge, deriblant Anna av Sachsen, den danskfødte fyrstinnen av Sachsen som ble prinsesse av Norge og Danmark på midten av 1500-tallet.
Hun perfeksjonerte kunsten å lage akevitter på slutten av 1500-tallet. Hun etterlot seg 181 typer brennevin, smaksatt med krydder og urter, men ingen av oppskriftene er dessverre bevart.
Hun døde for øvrig av pest i 1585, som kaster skygger over teorien om akevittens effekt mot nettopp den sykdommen.
En annen adelskvinne, svenske Eva Ekeblad, har fått æren av å være den som skal ha oppfunnet å lage mel og alkohol av poteter i 1746.
Hun var grevinne, vitenskapskvinne og agronom, som altså skulle vise seg å være en ypperlig kombinasjon for å gi potetlandene i Skandinavia det perfekte hjelpemiddelet i spritproduksjonen.
Halvor Heuch
Christopher Blix Hammer, norsk embedsmann, vitenskapsmann og svindler (!) er også regnet som akevittens far.
Til tross for at han var avholdsmann, lærte han folk å brenne hjemme selv, noe som gjorde mye for utviklingen av akevitt på slutten av 1700-tallet.
Imidlertid er det noe senere, da Halvor Heuch kom inn på Vinmonopolet, at akevitten slik vi kjenner det skjøt fart, og det er han som skal ha mye av æren for at det finnes mer enn 300 norske akevitter i polhyllene, fra et 30 talls ulike destillerier. Da han begynte fantes det knapt nok ti ulike akevitt-typer.
Dermed vet du hvem du skal skåle for i kveld, når du knekker en akevitt. Det kan man nemlig gjøre året rundt, og ikke bare i julen.
Akevittens dag markeres 13. april.