Livretten som trigger smerten
Vill i chili
De røde belgfruktene regnes som mat, men utløser først og fremst smerte − i verste fall død. Kanskje derfor er chili blitt en del av fredagskosen i norske hjem.
Jeg hater å tape. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å slå han ved siden av meg her.
Norsk TV, en tidlig lørdag ettermiddag i juni 2016. Været på Akershus festning i Oslo minner mer om september: regn, tåke, kjølig. En målløs første omgang i fotball-EM mellom Belgia og Irland har ikke varmet særlig mange. Men nå skal det bli hett på norsk TV. Virkelig hett:
Programleder og tidligere landslagskeeper Erik Thorstvedt har mobilisert tidligere landslagskollega Steffen Iversen og TV2s sportsreporter Jon Børrestad til duell. Det står om smerte, mandighet, prestisje − og glede over andres selvpåførte lidelse.
De to sportsprofilene skal tygge chili under oppsyn av den beryktede dansken «Chili-Klaus».
− Dere må ikke svelge for fort, sier Chili-Klaus.
− For da får man vondt i magen.
Børrestad er stram i maska. Erik Thorstvedt ler. Børrestad brøler før han utbryter «nei, nei, nei».
− Det er en «ghost-chili», den er riktig god, sier Chili-Klaus.
Børrestad brekker seg, sikler, brekker seg igjen. Thorstvedt ler. Steffen Iversen gomler chili uten å fortrekke en mine.
− Husk, dette er ikke farlig, sier Thorstvedt mens Børrestad vrir seg og spytter.
− Alt bare renner ut. Nei, det går ikke. Er det vann? Kan man drikke vann? Er det farlig å drikke vann? spør Børrestad og griper etter en flaske på bordet. Stemmen brister.
− Skal vi utrope Steffen til soleklar vinner? spør programleder Erik Thorstvedt.
− Har vi noe yoghurt? spør Jon Børrestad. Thorstvedt ler. Klippet ligger fortsatt på YouTube. 2 minutter og 46 sekunders lidelse. Guttastemning. Og «god TV», som det heter på fagspråket.
Smaksboom(ber)
Svarte pepperkorn var en gang skrekken for unge norske fårikål-spisere. Asiatiske restauranter opererte med egne styrkegrader for sarte norske tunger: «Norsk sterk» var en mild variant av «mild». Så begynte nordmenn å prøve sterk saus på kebaben på vei hjem etter å ha drukket seg til mot på by›n. Noen vendte hjem fra det store utland og orienterte sine mer hjemmekjære venner: «Du synes indisk mat er sterk? Da skulle du ha vært i Indonesia!».
Og nå er chili blitt del av kjerneutvalget i stadig flere vanlige norske butikker.
– Trenden viser at nordmenn ønsker å lage smaker slik de spiser i Asia og Mexico, ikke slik det er tilrettelagt for norske ganer, forklarer Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen.
Kjedene ser det spesielt på tacoen der utvalget har eksplodert de siste årene.
– Vår egen tacoserie, Broken Taco, har hatt en vekst på 90 %. Og der er det noen sinnssykt sterke sauser, sier hun.
Også i grønnsakhyllene har chilien fått større plass. Den vanlige røde chilien har dessuten fått selskap av hetere slektninger som tidligere hang i innvandrerbutikkene i de store byene.
– Den største veksten har vi på den sterkeste chilien, habanero. Den har solgt 20 % mer i år enn i fjor. I snitt øker salget av chili med 16 % årlig, forteller Søyland.
Hete saker
To av tre mennesker i verden spiser chili daglig, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt.
I Sør-Amerika har folk spist chili i nesten 10 000 år siden, viser arkeologiske funn. Kina er verdens største produsent med 16 millioner tonn i året. Her er de mest vanlige variantene i sauser og marinader:
Rød chili: Basis for Tabasco- og Sriracha-sausene som finnes i stadig flere norske butikkhyller.
Habanero: Populær i løsvekt i mange norske butikkjeder, og regnes som relativt mye sterkere enn vanlig rød chili.
Brukes i smaksrike sauser med tyttebær og mango.
Ghost chili: Smeller skikkelig, krever erfarne smakere. Inngår i bl.a. i butikksolgte marinader.
Carolina reaper: Den sterkeste chilien du kan få gjør at sauser blir sterkere og sterkere lenge etter at du har smakt.
Fornuft og sirkus
Sauser, marinader, pølser og burgere vitner om det samme: Nordmenn har begynt å vende seg til de nye smakene.
Det finnes fornuftige argumenter for å innlemme chili i kostholdet.
For meg startet det med tacofredagen.
Chili er rikt på C-vitamin som styrker immunforsvaret og øker opptaket av jern. Videre er chili kilde til vitamin B6 og kalium som bidrar til energiomsetning og et bedre blodtrykk. Chili har også en dokumentert effekt på produksjonen av endorfiner som gir følelse av lykke og velvære. Antioksidanter følger med.
Slik kan chili regnes som utfordrer mot poteten som generalisten i det norske kjøkken. For chili er ikke bare næringsrik og egnet til å sette en spiss på utallige retter ved utvist måtehold. Chili er også velegnet til selvskading, masochisme, sadisme, underholdning. Og anestesi (se faktaboks).
Vi Menns
Mats Ulshagen er sjelden en pingle når det kommer til chili, men kjente styrken på sausene til Janniche Dyrø
i Wild Fire Foods. Foto: Jonas Holm Ulshagen
Den amerikanske skuespilleren Adam Richman startet i 2008 TV-konseptet «Man vs. Food», hvor han spiste seg gjennom utfordring etter utfordring. Chili var hyppig bidragsyter til underholdningen.
I 2013 startet den danske musikeren Claus Pilgaard en lignende serie der han utfordret kjendiser til å spise sterke chilifrukter mens han intervjuet dem. «Chili-Klaus» og hans arsenal av lidelse nådde raskt Norge. På YouTube ligger episoder der norske kjendiser svetter, harker og brekker seg. Serien har en amerikansk slektning. Flere episoder går fortsatt sin seiersgang på Internett.
Sterke scener
I Oslo arrangerte Kristoffer Kaayne Kaalsaas Oslo Pepper Expo i 2019. Chili-Klaus var trekkplaster med konkurransen Last Man Standing: Deltagerne spiste stadig sterkere chili. Den som greide å spise flest av de sterkeste vant.
– Køen for å melde seg på var lang. Konkurransen ble så hard at enkelte i publikum holdt seg for øynene. Chili-Klaus sa det var en av de drøyeste konkurransene han hadde sett, forteller Kaalsaas.
− Hvorfor vil folk seg selv så vondt?
– Man får et adrenalinrush når man spiser en ordentlig sterk chili. Jeg tror nordmenn er ekstremt sultne på opplevelser og liker å utfordre seg selv. Ofte lærer man at man tåler mye mer enn man trodde.
Last Man Standing under Oslo Pepper Expo 2019 Foto: Kristoffer Kaayne Kaalsaas
Tacofredag
Mens norske familier stadig oftere griper etter salsaglasset med «hot» på etiketten til fredagstacoen, vokser markedet for … vel; feinschmeckerne.
Konkurransen ble så hard at enkelte i publikum holdt seg for øynene
På et kjøkken i Sandvika i Bærum står to maskerte personer og skjærer chili for harde livet. Munnbind og hansker er til personlig beskyttelse. De rensker habanero-chili; den sterkeste av de «naturlige» chilisortene. I de svære plastbakkene ligger 40 kilo som venter på å bli til saus og spres til norske tunger.
– Vi ønsker full «kunstnerisk kontroll» over det vi lager, forteller Janniche Dyrø.
Sammen med ektemannen Jeffrey driver hun Wild Fire Foods, som har avtaler med 150 norske butikker om salg av sauser, krydder og dressinger. Men ikke de største kjedene.
– Vi brenner for å hjelpe folk med å lage god mat fra bunnen av. Da er det viktig å kunne eksperimentere og lage det vi synes er gøy, forteller hun.
– For meg startet det med tacofredagen, sier Asle Jomar Schau-Hvatum i Halden.
– Jeg var blitt lei av den vanlige tacosausen. Da jeg var hjemme i pappaperm i 2015, begynte jeg å eksperimentere litt med ulike chilier. Det meste gikk rett i vasken. Etter mye prøving og feiling endte jeg opp med sausen «Rød Chili» som ble fast inventar på tacobordet hjemme hos oss. Så ville venner ha, og så venner av venner, sier mannen som endte med industrikjøkken og merkevaren Sterk Saus. Salget foregår fra egen butikk og gjennom sosiale medier.
Vann sprer lidelsen
Miljøgartneriet i Rogaland er et av landets største gartnerier og produserer chili i stor skala. De sterkeste variantene finner gjerne veien til Oslo.
– Men vi selger også mye til lokale produsenter av sjokolade og marmelade, samt diverse frukt- og grøntgrossister, sier markedssjef på Miljøgartneriet Tommy Høyland.
Listen over produsenter som ønsker å ri på chili-bølgen vokser. Produsenter fra Østfold i sør, Rogaland i vest og Bodø i nord utvikler sine egne produkter for et nysgjerrig marked.
– Det har vært en utrolig utvikling i hva folk vil smake på. Vi lager ting nå som vi aldri kunne ha drømt om å få solgt for noen år siden, sier Janniche Dyrø i Wild Fire Foods i Sandvika.
Og apropos Wild Fire: Brenner det ukontrollert i munnen etter chili-inntak, bør du ikke gjøre som Jon Børrestad i pauseunderholdningen fra fotball-EM på TV; gripe etter vannflasken. Virkestoffet Capsaicin i chili som utløser smerte- og varmefølelsen, er ikke løselig i vann. Drikker du vann, sprer du bare lidelsen rundt om i munnen. Slukk heller med noe fett, for eksempel helmelk eller rømme eller iskrem, er rådet fra ekspertene.
Dødelig deilig
Det produseres chili som ikke kan spises uten fatalt utfall.
Den walisiske bonden Mike Smith (57) kom ved en tilfeldighet over en variant som fikk navnet «Dragons Breath». Styrken tilsvarer peppersprayen det amerikanske Forsvaret bruker i strid.
I følger Life Science er det høy risiko for at Dragons Breath utløser livstruende anafylaktisk sjokk.
Capsaicin er virkestoffet i chilien og er mest konsentrert i områdene der frøene henger. Skraper man vekk frøene, blir frukten mildere.
Styrken på chili måles i Scoville-grader. Paprika måler 0, Tabascosaus opp til 5000, Cayennepepper 30–50 000, pepperspray opp til 5,3 millioner. Ren capsaicin måler 15–16 millioner Scoville-grader.
Capsaicin binder seg til reseptorer på smertenervene og aktiviserer følelser som smerte, irritasjon og temperatur i hjernen. Stoffet kan også åpne en kanal til nervecellene som kan brukes til smertelindring. Derfor har Capsaicin vært brukt som bedøvelse og doping innen hestesport.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 31 2021
Denne saken ble første gang publisert 29/06 2021.
