Juleakevitten
Ny akevitt på historisk grunn
Med fantastisk beliggenhet, der åkrene på Stange møter Mjøsas bredd, ligger Atlungstad Håndverksdestilleri. Et av de nyeste tilskuddene til norsk akevittfauna, men samtidig en av de eldste.
75 lokale bønder gikk i 1855 sammen om å danne Atlungstad Brenneri ved Mjøskanten, på Stange like sør for Hamar. Med mer enn nok potet tilgjengelig, ble det naturlig å lage akevitt. Senere skulle det produseres både konjakk, punsj og kirkevin herfra, og brenneriet opplevde stor suksess fram til etableringen av Vinmonopolet på begynnelsen av 1920-tallet.
På begynnelsen av 2000-tallet ble imidlertid brenningen lagt ned på Atlungstad, men stedets unike historie og kulturelle betydning gjorde at stedet lagde en ny avtale med Arcus om å produsere akevitt i 2013, og i 2019 ble Atlungstad Håndverksdestilleri opprettet som et datterselskap av Arcus (nå Anora).
Akevittens far
Det er ingen hvem som helst som har tatt over akevittproduksjonen. Halvor Heuch er regnet som den norske akevittens far, som mer eller mindre på egenhånd løftet akevitten fram som norsk nasjonalsprit.
– Statusen for akevitt var ikke så høy før 1986, Vinmonopolet drev med med import, og cognac og whisky hadde en høyere status enn vodka og akevitt som man gjerne drakk for å bli fulle. Jeg hadde vært på besøk mange bryggerier i Norden, på whiskydestillerier i Skottland og konjakkproduksjon i Frankrike, forteller han.
Herfra tok han med seg mye kunnskap om alt fra produksjon og lagring, til markedsføring.
– Jeg ville lære mer av faget, og var også glad i å lage mat, og i 1988 lagde vi den første juleakevitten. Akevitten på denne tiden var veldig variert, noe passet til mat, mens andre ting var mer avec. Vi ønsket å lage en akevitt som folk ville bytte ut cognacen med, forklarer han.
Lokale varianter
I år er det minst et 20-tall juleakevitter, og variasjonen er stor. Det er fortsatt slett ikke all akevitt som passer til alt.
– Mange tror jo at det er alkoholen i akevitten som løsner opp fet mat og gjør at det føles godt med en akevitt til ribba, men i virkeligheten er det eteriske oljer og relativt mye krydder som hjelper på fordøyelsen etter et stort måltid, sier Halvor.
Han kunne ønske at folk var flinkere til å prøve ut litt forskjellige akevitter, framfor å alltid velge den lokale eller den de er vant med.
– Hvilke akevitter som passer best til lutefisk, til rakfisk og til smalahove kommer an på smakskraften i akevittene. Jeg synes for eksempel Gammel Opland er en flott akevitt men blir litt for snill for ribba, mens Løiten er en smaksrik akevitt men som blir litt for kraftig til lutefiskmåltidet, forteller han.
Økologisk
Årets juleakevitt fra Atlungstad er spesiell, forteller Halvor.
– Den er økologisk. Potetspriten ble brent på Strand og sendt til Gjøvik for rektifikasjon, det vil si fjerning av metanol og fusel. Så har den ligget på fat i over åtte år. I tillegg har vi brukt økologisk destillater av karve, koriander og pomerans, og dermed er akevitten helt økologisk, slår han fast.
Han trekker imidlertid fram en akevitt når han skal foreslå en akevitt for årets julemiddager.
– Det er nok vår Atlungstad No1 vi er mest stolt av, som passer utmerket til et klassisk julebord. Det er en relansering av en gammel klassiker som forvant etter at Vinmonopolet ble opprettet i 1922. Oppskriften er basert på de tradisjonelle krydderblandingene som var i bruk tidlig på 1900-tallet og en andel har ligget mer enn 5 år på fat, forklarer han.
Teste ut ting
På Atlungstad passer det perfekt å eksperimentere med nye ingredienser og nye smaker.
– Her kan vi teste ut mindre produksjoner som ikke hadde vært mulige hos større produsenter, avslutter han.
Med litt hjelp fra venner
– Atlungstad Brenneris Venner har gjort en formidabel innsats for utviklingen av brenneriet. Uten de utallige dugnadstimer som denne gjengen har bidradd med, så vil vi ikke i vært i nærheten av hvor vi er i dag, sier Halvor om gjengen som har bistått i å bygge opp og restaurere bryggeriet.
Han forteller at de er engasjert i tappeprosessen, og at lønnen de får for jobben ender som bidrag til den videre utviklingen av potetspritbrenneriet.
– Atlungstad brenneri er nå blitt en virkelig flott destinasjon der en ved siden av akevittkulturen kan nyte et bedre måltid og få en flott introduksjon til den viktige potetspritnæringen som var så viktig for sysselsettingen i områdene rundt brenneriet, forteller han.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 60 2021
Denne saken ble første gang publisert 08/12 2021, og sist oppdatert 15/12 2021.
