«Hvem var alle disse menneskene som skulle mene så mye om mitt forhold til deg? Det var jo ikke deres sak, du gjorde meg jo glad»

KOMMENTAR:

Kjære deg. Dette gjør meg vondt å skulle skrive. Du har vært en så stor del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Nå tror jeg det er på tide å gjøre det slutt.

Jeg har lenge hatt et ambivalent forhold til deg. I tider har jeg elsket deg, og i andre tider har jeg hatet deg. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal føle. Jeg har elsket deg grenseløst. Jeg gledet meg som et barn til hver gang vi møttes.

Men etter hvert oppdaget jeg hva folk sa om deg. Det var så mange som mente du hadde dårlig innflytelse på meg. Jeg kunne bli sint. Hvem var alle disse menneskene som skulle mene så mye om mitt forhold til deg? Det var jo ikke deres sak, du gjorde meg jo glad.

Etter hvert begynte også jeg å merke din påvirkning. Jeg kjente det på kroppen, og det gjorde meg usikker.

Kanskje var det likevel menneskene rundt meg sin påvirkning som egentlig gjorde meg usikker. Jeg leste masse om deg på Internett. Over alt hvor jeg kom fikk jeg tips til hvordan jeg kunne unngå deg, hvorfor jeg burde unngå deg og hva jeg kunne gjøre i stedet. Dette syntes jeg etter hvert var utrolig vanskelig. Hvorfor skulle jeg være så glad i noe som gjorde meg så vondt?

Gi faen?

Jeg lærte at du var dårlig for meg, men jeg likte å tro at du også kunne være litt bra for meg. Det tror jeg fremdeles. Det fikk jeg også støtte for, skulle det vise seg. Etter hvert fant jeg nemlig andre folk på Internett som sa at du kunne være bra for meg inni mellom. Til og med noen som sa jeg burde gi faen og gjøre hva jeg ville.

Det viktigste er jo at man er lykkelig, ikke sant?

Alle disse motstridende meningene har gjort meg ekstremt usikker. Hva er det du egentlig gjør med meg? Hvordan skal jeg forholde meg til deg? Har jeg tilbragt mye tid med deg - kanskje hver dag - føler jeg meg dårlig. Jeg føler du er en alvorlig avhengighet som jeg bør kutte ut av livet mitt. Totalt. Så går det noen dager, og jeg vil kjenne deg igjen. Har jeg en dårlig dag, får du meg til å føle meg bedre.

Nå er jeg ikke sikker på hva du er for meg. Noen kaller deg usunn, noen kaller deg sunn av og til, andre kaller deg direkte farlig. Jeg kaller deg som regel pizza, chips eller sjokolade. Eller bare mat med mye sukker og fett.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Feil fokus

Det snakkes mye om usunt fokus på kropp i media. Om hvordan kvinners kropp fort blir urealistiske forbilder for unge jenter. Det er nok sant, men fokuset på mat, hva som er bra og hva som er dårlig kan nok ha en like stor, men skjult, påvirkning.

For meg ble fokuset på mat en av årsakene til at jeg en periode i ungdomstiden nesten ikke spiste. Forholdet til mat ble etter hvert så trøblete at jeg mistet matlysten helt.

Jeg ble ekstremt kresen. Likte ikke vanlig brød, likte ikke kjøtt, likte ikke grønnsaker, likte nesten ikke frukt. Jeg ville ikke ha en spiseforstyrrelse, og det fikk jeg heller aldri, men forholdet til mat har aldri blitt normalt.

Unge menneskers forhold til kosthold formes ikke av den gamle heimkunnskap-undervisningen, men av Internett. Når vi blir voksne, vet vi hva som er bra og hva som ikke er bra for oss.

Problemet blir ikke hvilken mat som er sunn eller ikke, men hvilket forhold til mat som er sunt. Hvordan skal vi egentlig forholde oss til all den informasjonen som gis?

Hvordan skal jeg klare å kose meg av og til, med god samvittighet, når jeg har vokst opp med å prøve å nekte meg nettopp det? Hvordan skal jeg kvitte meg med stemmen som hele tiden påpeker hvor dårlig du egentlig er for meg?

Noen mener jeg bør kutte deg helt ut, andre mener at man skal få lov til å spise hva man vil. Alt dette gjør meg så forvirra at jeg tror vi aldri kommer til å ha et normalt forhold.

Derfor tror jeg vi trenger å slå opp. I alle fall ta en lang pause. Jeg trenger å få deg på avstand. Tenke litt. Men vi kan godt vente til etter helgen.