To ting alle samboere bør ha på plass - før det er for sent

Det er vondt, og kanskje føles det kynisk å tenke på, men det er likevel helt nødvendig å ha en samboeravtale på plass før samboeren mot formodning skulle dø: Har du ikke ordnet deg med samboeravtale eller har felles barn, så har du ikke rett til å arve noe som helst. Det spiller ingen rolle om dere har hatt felles økonomi i mange år.

- I henhold til arveloven § 28 b vil gjenlevende samboer kun arve en avdød samboer uten testament dersom de hadde felles barn eller ventet felles barn, eller en samboerkontrakt med denne avtalen. Dersom en ikke har felles barn og avdøde ikke hadde skrevet testament, har gjenlevende samboer dermed ikke krav på arv.

Det forteller Ane Torbergsen, advokat MNA ved HELP-advokatene.

Svært mange er lite klar over hvor viktig det er å tegne samboerkontrakt, mange vet til og med ikke hva dette er.

Men er du i et samboerforhold, er dette noe du helt klart bør få orden på. Av flere grunner.

Sikkerhet for gjenlevende part

Har dere en samboeravtale, skal verdier og gjeld være oppgitt slik at et eventuelt oppgjør kun følger den avtalen partene har inngått, i følge advokaten.

- Samboere bør passe på at de har en god samboeravtale og eventuelt testament for å sikre den gjenlevende en arverett. Det som ikke er skriftlig avtalt, må da fastsettes i ettertid, ofte som følge av behovet for avklaring rundt eierforholdet til verdigjenstander i forbindelse med samlivsbrudd eller død, forklarer Torbergsen.

Naturlig nok er ikke samlivsbrudd eller dødsfall de beste omstendighetene for en rolig avklaring. Ved et samlivsbrudd vil gjerne den enkelte tenke på seg selv og ønske å komme økonomisk best mulig ut av et brudd. Og ved dødsfall så må den gjenlevende forholde seg til avdødes arvinger som gjerne vil ha mest mulig verdier i dødsboet.

- Om samboerne i utgangspunktet var enige om at den ene skulle ha en eierandel fordi den hadde investert alle sine arvede midler til oppussing av den andres hytte, er det ikke sikkert at den som eier hytta er like villig til å huske den samtalen når bruddet er et faktum, sier advokaten.

Hun understreker samtidig at det er heller ikke alltid at arvingene etter den ene samboeren aksepterer en påstått muntlig avtale om at de skulle eie boligen med forskjellige eierandeler fordi den gjenlevende part betalte det meste i deres samliv.

- Dette er typiske situasjoner som krever dokumentasjon for å fastlegge den reelle eierbrøken, altså den "rettferdige" fordelingen som gjelder på papiret om man ikke velger å gjøre andre endringer. I mangel av en avtale er det ikke alltid like lett å legge frem slike beviser i ettertid, fordi en naturlig nok ikke tenkte at det ville bli et tema, og ofte ikke sparer på slike dokumenter.

Mange som blir samboere, blir det ved at den ene flytter inn i den andres bolig. Og hvis de fortsetter å bo i denne boligen, og begge bruker penger på å betale for oppussing og oppdragering - kanskje til og med betale på avdragene, så vil de gjerne oppfatte seg som like mye eiere av boligen begge to. Men uten en samboeravtale kan den som i sin tid flyttet inn i den andres bolig, risikere å stå på bar bakke om den andre dør og arvingene vil selge avdødes hus.

- Investeringene vil da være tapt. Har gjenlevende en samboeravtale som angir en eierandel i boligen, har gjenlevende rett til å overta boligen, men må da betale ut arvingene for avdødes eierandel, sier Torbergsen.

Reduserte rettigheter

Advokat Knut Brindem i advokatfirmaet Brindem & Lynum AS, understreker at samboere har reduserte rettigheter ved brudd og dødsfall enn hva tilfellet er for ektefeller.

- Det er viktig at man er klar over disse reduserte rettighetene, samtidig som man tar i betraktning at det ofte kan være nettopp dette som er noe av grunnen til at folk velger å bo som samboere fremfor å gifte seg, sier Brindem.

Rent lovteknisk er samboere definert som to personer som lever sammen i et ekteskapsliknende forhold.

- Dette medfører at homofile vil være omfattet, mens to venner som bor sammen vil falle utenfor. Utenfor faller også personer som ikke har lov å inngå ekteskap – selv om de lever i et ekteskapsliknende forhold, for eksempel fordi de er gift med noen andre eller er nære slektninger, sier advokaten.

Så mye kan samboeren arve

- Hvis samboerne har, eller har hatt, felles barn, arver samboeren 4 G, som betyr fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Det vil i dag si cirka 360.000 kroner. Hvis de ikke har, eller har hatt, felles barn, arver samboeren ingenting, sier Sissel Bergh-Jacobsen, advokat ved Advokatfirmaet DA NorJus.

Advokaten opplyser at det er særlig viktig med en felles kontrakt dersom samboerne eier en bolig sammen. Den reelle fordelingen kan være en annen enn den som står på skjøtet. Dersom partene er enige om at det som står i skjøtet ikke er riktig, bør de absolutt skrive en samboeravtale. Den kan jo også tinglyses på boligen.

- Hvis én eller begge samboerne har tatt opp boliggjeld, kan det hende de ønsker at ansvaret skal fordeles på en annen måte enn det som er bestemt overfor banken. Alt dette kan bestemmes i en samboeravtale, i følge Bergh-Jakobsen.

 I tillegg kan det være fornuftig å fastlegge hvordan samboerne skal bidra til det økonomiske fellesskapet, mener advokaten.

- I en samboerkontrakt kan samboerne fritt avtale det de måtte ønske, men det sikreste vil være å få hjelp av advokat. Samboeravtalen bør oppbevares på et sted som begge har tilgang til, anbefaler hun.

Skriv testamente mens dere enda er unge

Det er ikke særlig fristende å måtte tenke på å skrive et testamente i ung alder.

Men det bør du absolutt gjøre, spesielt om du er samboer, mener Torbergsen.

- Et testament bør du skrive med bistand av advokat. Det er begrenset hva som kan bestemmes i et testament, og det er formkrav til selve testamentet som må følges om testamentet skal være gyldig, sier hun.

Samboere som vil testamentere til hverandre, kan sette opp et såkalt gjensidig testament, forteller Bergh-Jacobsen:

-  I utgangspunktet er det lett å sette opp et testament, men også lett å gjøre feil som kan få stor betydning.  Det sikreste vil være å kontakte advokat for å få hjelp til å sette opp testamentet, sier hun.

Dersom du har barn, kan du ikke rå over hele formuen din ved testament.

- En del av arven er pliktdelsarv til barna, altså 2/3 eller det kan begrenses til en million kroner per barn. Det betyr i de fleste praktiske tilfeller at du kun kan testamentere bort 1/3 av formuen din. Dette kan du testamentere bort til samboeren, forteller Brindem.

Et testament skal opprettes på denne måten:

• Testamentet bør ha ordet “Testament” som overskrift.
• I teksten bør testator (den som skriver testamentet) angis med fullt navn og personnummer.
• Det bør stå klart og tydelig hvem som skal arve og hvordan arven skal fordeles. 
• Testamentet skal undertegnes av testator og to vitner. 
• Hovedregelen er at de må være sammen alle tre når de undertegner, alle tre må altså undertegne samtidig.
• Testamentet bør oppbevares i tingretten.
• Det er svært strenge formkrav, og et testament kan raskt bli erklært ugyldig dersom det er noen feil i formkravene.

Tilgang til passord og viktige dokumenter?

Gjenlevende part føler gjerne ikke bare stor sorg etter samboers død, det kan også oppstå forvirring når det gjelder viktige opplysninger som du burde hatt tilgang på. Og nå for tiden finnes mange slik opplysninger på epostkontoen.

- Hvis samboerne synes det er greit med gjensidig innsyn i epost når begge lever, er det fornuftig å opplyse hverandre om passord. Tilgang til bankkonto vil bli sperret når den ene dør, men åpnet så snart retten har utstedt skifteattest der det står hvem som er arvinger, forteller Bergh-Jacobsen.

Brindem mener at alt er avhengig av om man ønsker at den andre skal ha tilgang til e-post og andre personlige ting - også mens man lever.

- Det meste av hva vi holder på med er knyttet opp mot brukernavn og passord. Slik kan det blir fort en jungel ved den enes bortgang dersom man ikke har noen former for tilgang, sier han.

Denne saken ble første gang publisert 22/03 2016, og sist oppdatert 01/05 2017.