GODT FOR HELSA:
Disse kan du klemme nå
Nå er klemmen på vei tilbake. – Viktig for kropp og sinn, sier eksperter.
Enten det er et fast håndtrykk, en stor bjørneklem, en deilig massasje eller en kjapp en på soverommet; kroppskontakt sies å være den ultimate medisin for kropp og sjel.
Dessverre har pandemien gjort sitt for å legge en demper på det meste av fysisk kontakt mellom venner, kolleger og familiemedlemmer.
Les også: Barnelege: Det finnes én ting du kan gjøre for aktivt å styrke immunforsvaret
Med forbehold
Men nå kan det være at vi endelig ser lyset i enden av tunellen!
For sammen med stadig bredere vaksinedekning kan det nå se ut som at klemmen er tilbake, riktignok med enkelte forbehold:
Kun de som regnes som beskyttet kan ha nær kontakt med andre beskyttede, samt ubeskyttede utenfor risikogruppen. Det skriver FHI på sine sider.
Her kan du også lese mer om hvem som regnes som beskyttet.
Påvirker kropp og sinn
Men selv om vi enda ikke kan klemme helt ukritisk, er de nye klemmereglene meget positive nyheter, skal vi tro ekspertene:
– En klem er viktig for kropp og sinn. Det man vet er at kroppen produserer oxytocin ved trygg berøring. Det er et hormon som gir en god følelse av tilhørighet, glede, kjærlighet eller hva som er naturlig i situasjonen.
Det sier Cathrine Scharff Thommessen, bevegelsesterapeut og massør MNMF ved Majorstuhuset.
Hun forteller at følelser sitter i det såkalte limbiske systemet i hjernen som påvirker både det kroppslige og det kognitive slik at den gode følelsen virker i hele personen.
– Et menneske som sjelden eller aldri opplever fysisk kontakt vil da gå glipp av denne gode følelsen som andre har tilgang på. Noe annet som kommer inn i bildet er vagusnervens påvirkning på vår helse, både fysisk og mentalt, forteller Scharff Thommessen.
Sosial kontakt holder oss friske
En del av vagusnerven, som er den 10.hjernenerven, har tilknytning til det sosiale, som kommunikasjon med andre. Trygg berøring er en slik form for kommunikasjon.
Den amerikanske professoren i psykiatri, Stephen W. Porges, har forsket og skrevet mye om nettopp dette, noe som også har lagt grunnlaget for The Polyvagal Theory, som Porges står bak.
Porges mener at det å ikke få utviklet eller vedlikeholdt denne kontakten, vil føre til at en annen del av vagus dominerer og kan gjøre oss syke.
Altså: sosial kontakt stimulerer vagus, roer stressystemet ned og gjør at vi holder oss friske, mens mangel på sosial kontakt øker stressnivået, noe som lettere kan gjøre oss syke.
Livsviktig for barn
Produksjonen av det nevnte hormonet oxytocin stimuleres i mange ulike settinger, blant annet når et spedbarn dier, noe som forsterker opplevelsen av tilknytning mellom mor og barn.
Det forteller Katinka Strøm Lyngroth, familie- og samlivsterapeut ved Ad Lib.
Det samme skjer ved kjærlig kroppskontakt mellom et voksent par.
– Dette er en av grunnene til at kjærtegn og fysisk nærhet er så viktig for å holde kjærligheten ved like i et parforhold, sier Strøm Lyngroth.
Kroppskontakt og kjærtegn er, ifølge terapeuten, så og si livsviktig fra den dagen vi entrer verden.
– For et spedbarn kan kroppskontakt eller mangel på det faktisk være et spørsmål om liv eller død. Voksne mennesker kan leve uten, men det er neppe tvil om at det er sunnere å ha fysisk nærhet til andre mennesker enn sjelden eller aldri å ha det, sier hun og fortsetter:
- Når vi er barn er kjærtegn fra våre omsorgspersoner av avgjørende betydning for at vi skal kjenne oss sett, verdsatt og elsket, og i sin tur for vår utvikling, både fysisk, mentalt og følelsesmessig.
Terapeuten understreker at vi også som voksne har behov for å føle oss akseptert, verdsatt og elsket.
– I et parforhold er fysiske kjærtegn blant de viktigste måter å gi og motta kjærlighet og bekreftelse. Og også i voksen alder er en klem eller annen berøring fra et familiemedlem, en venn eller en kollega viktig. Kjærlig, fysisk berøring er en ordløs måte å formidle det alle innerst inne ønsker å høre: «Jeg er glad i deg», «jeg setter pris på deg», eller «jeg liker deg akkurat som du er», sier hun.
Les også(+): Studie: Disse seks minuttene gir deg et bedre sexliv
Forskjellige ønsker og behov
Det er liten tvil om at man vil merke det på kropp og sinn dersom man er i et forhold hvor det er lenge siden man opplevde kroppskontakt fra partneren sin.
– Kroppen vil signalisere behovene, og er man heldig så har man noen som kan møte og dekke disse. Å sove inntil noen man er glad i, hvis man liker det, kan virke energigivende for neste dag, tenker jeg. Man ligger rett og slett til lading, sier Scharff Thommessen.
Men akkurat hvor mye kroppskontakt et menneske bør ha, mener hun er personavhengig.
– Det viktigste er å få den kontakten man føler at man trenger, sier hun.
Strøm Lyngroth syns det er viktig å ta hensyn til at mennesker har forskjellige ønsker og behov når det gjelder kroppskontakt og kjærtegn i voksen alder.
– Jeg opplever ikke sjelden par som er ganske ulike når det gjelder dette. Men jeg vil oppfordre par til å snakke om hva de ønsker og har behov for, og forsøke å finne en form som begge kan være tilfreds med, sier hun og fortsetter:
– Ønsker og behov med hensyn til både sex og fysisk kontakt er svært varierende. Noen opplever sex som viktigst, mens andre kan gå lenge uten sex så lenge man kan gi og motta kjærtegn på annen måte.
– Helse i hver berøring
– Fra det øyeblikket vi blir født forbedrer fysisk kontakt vårt immunsystem samt at det reduserer stress og hjelper oss med å knytte oss til våre nærmeste.
Det skriver førsteamanuensis Simon Nicholas Williams og psykolog Kimberly Dienes ved Swansea University i en artikkel i nettavisen The Conversation.
De mener det er viktig å hente tilbake den fysiske kontakten som klemming, hånddtrykk og gruppeaktiviteter så snart pandemien er under kontroll.
Williams og Dienes beskriver også hvordan for eksempel hudkontakt mellom mor og baby regulerer hjerterytmen, reduserer smerte og emosjonelt roer både mor og barn.
For voksne kan for eksempel det å holde hender skape motstandskraft i stressende situasjoner.
Scharff Thommessen forklarer hvordan nettopp berøring og det å kjenne en annens hud, er viktig:
– Huden er kroppens største organ og registerer berøring og varme fra en annen. Jeg mener at det ligger helse i hver berøring så lenge det kjennes riktig for giver og mottager, sier hun men understreker samtidig:
- Hvis man derimot misliker å berøre eller å bli tatt på, så er det trolig ingen gevinst, heller tvert imot. Og hensikten med berøringen må være god, selvfølgelig.
Les også: «Hjemmekontor er ikke fremtiden … for meg»
Sex gir fordeler
Når vi nå vet at fysisk kontakt kan ha stor innvirkning på helsen er det kanskje ikke helt overraskende at seksuell kontakt også vil kunne gi mange intressante fordeler, både fysisk, mentalt og følelsesmessig.
Det skriver Healthline.com.
Under en orgasme frigjøres igjen hormonet oxytocin, sammen med endorfiner.
En studie viste i tillegg at sex både kan senke blodtrykket, redusere faren for hjertesykdom og slag, samt styrke muskulaturen.
Det er altså mange gode argumenter for å øke aktiviteten på soverommet hvis den har dabbet av.
I en annen studie, hvor det ble sett på immunforsvaret til mennesker i romantiske relasjoner, fant man at de som hadde jevnlig sex èn til to ganger per uke hadde mer av stoffet immunoglobulin i spyttet enn de som hadde sex mindre enn èn gang per uke.
Immunoglobulin er proteiner som spiller en sentral rolle for immunforsvaret og blant annet forebygger sykdom.
En annen studie fant at menn som hadde oftere samleie hadde mindre risiko for å utvikle prostatakreft. For kvinner kan seksuell aktivitet ha følgende positive helseeffekter:
- bedre blærekontroll
- lette menstruasjonssmerter
- forbedre fertilitet
- styrke bekkenbunnen
- potensielt beskytte mot endometriose
(Kilder: Healthline.com, TheConversation.com)
Les også: Naturens store samspill: JA til sex i det fri
Les også(+): Derfor skal du ha mer sex
Les også: Psykologens beste råd mot ensomheten
