Dårlig selvtillit
Dårlig selvtillit kan ødelegge forholdet
Du bør stole på partneren din når han sier at du er fin nok som du er.
Kvinner er flinke på å bygge seg selv ned, men det vi ofte ikke er klare over er at vi gjerne også bygger ned våre medsøstre når vi klager over oss selv.
Men hva med de stakkars kjærestene som hele tiden må jobbe for å forsøke å overbevise damene om at "jo, du er vakker akkurat som du er, jo, jeg elsker deg nøyaktig slik som du ser ut!"
Hvordan kan det ha seg at kvinner, uansett hvor vakre andre måtte synes at de er, likevel føler seg konstant ikke bra nok?
Dette påvirker selvtillit og selvfølelse
Grunnlaget for selvtillit og selvfølelse legges i ung alder, opp til tidlig i 20-årene, mener Dennis Rasch-Olsen, coach ved Coachingklinikken.
- Dette baserer seg på erfaringer man gjør fra spedbarnsalder og opp igjennom barndom og ungdomstid. Hva man erfarer blir påvirket av medfødte egenskaper, og kan beskrives i en stress-sårbarhetsmodell: Vi er født med ulike styrker og svakheter, og svakheten kaller vi gjerne en sårbarhet. Sterke og svake sider kan gjelde alt fra tallforståelse til det å ha utseendet på sin side eller ikke. En vanlig sårbarhet er skyhet i motsetning til utadvendthet, forteller Rasch-Olsen til Kvinneguiden.
Videre forklarer han at i møte med miljøet vil disse medfødte egenskapene påvirke hvordan miljøet reagerer tilbake.
- Miljøets reaksjoner kan gi oss ulike stressfaktorer ved at vi for eksempel opplever å ikke bli sett, ikke får bekreftelse på at man er god nok som man er, at man blir mobbet, ikke bli hørt av foreldre, blir bedratt eller dumpet av kjæresten, miste venner og så videre. Disse reaksjonene fra omgivelsene vil igjen påvirke selvtillit og selvfølelse, sier coachen.
Repetitive tanker
Hva ville du ikke avslørt overfor partneren din?
Parfymerikjeden Kicks spurte i sommer 1011 kvinner i Norge mellom 20-60 år om sine skjønnhetsvaner, forbrukeratferd og preferanser.
Ett av spørsmålene som ble stilt var:
Hva ville du ikke avslørt overfor partneren din?
Her er svarene:
- Ikke noe - partneren min vet alt - 75 %
- At du bleker eller fjerner barten - 11 %
- At du bruker over 5000 kr i året på skjønnhetsprodukter - 8 %
- At du bruker partnerens barberhøvel til pleie - 7 %
- At du trimmer nesehårene - 8 %
- At du klemmer ut hudormer når han har lagt seg - 8%
- At du har testet botox, restylane eller lignende - 4 %
- At du bruker cellulittkrem - 3 %
- At du har utført en skjønnhetsoperasjon - 3 %
- At du bleker håret på armene eller beina - 2 %
- At du bruker løsvipper - 1 %
- At du har bleket tennene - 1 %
- At du farger håret - 1 %
- At du går til skjønnhetsbehandlinger - 1 %
- At du farger øyebrynene/øyevippene - 1 %
(Kilde: KICKS Beauty Report 2012)
Selvtillit og selvfølelse
- Vi skiller mellom selvfølelse, selvtillit og selvbilde ved at selvbildet er det man "vet" om seg selv, selvfølelse er hvordan man evaluerer eget selvbilde, og selvtillit er hvor sikker man er på at man kan noe.
- Mitt selvbilde kan fortelle meg at jeg er god i jobben min, jeg er en god mamma og jeg har et godt utseende. Dersom jeg vet at jeg er en kjempegod mamma og jeg verdsetter den egenskapen høyt, så gir det en god selvfølelse.
- Og dersom jeg vet at jeg har noen kilo for mye rundt magen, og har det å være slank som ideal, så gir det meg en dårlig selvfølelse.
- Den generelle selvfølelsen bygges opp av summen av alle slike, ofte ubevisste, tanker og evalueringer av oss selv, - av alt man liker og ikke liker ved seg selv.
- Det å være sikker på at man er flink i jobben sin, eller har et godt utseende, gir god selvtillit på disse områdene.
- Selv om man har god selvtillit på ett eller flere områder, kan man allikevel ha dårlig selvfølelse, fordi denne rommer mer. Så for å få et liv med en god følelse for og et godt bilde av seg selv, er det derfor viktig å jobbe med både selvbilde, selvtillit og selvfølelse.
- Det kan gjøres ved konkrete grep i hverdagen, slik som å si opp en jobb man mistrives i/ ikke føler mestring i, ved å videreutdanne seg, realisere drømmer, eller ved å avslutte relasjoner til mennesker som gjør at man ikke føler seg god nok.
- Det kan være vrient å finne ut av egne tanker, følelser og vurderinger på egenhånd. Vi får derfor ofte henvendelser fra mennesker som har prøvd mange teknikker og lest mange bøker, uten at det har hjulpet dem. Det er vanskelig å være objektiv til seg selv, og derfor er en coach, som jo er profesjonelt utdannet til å være objektiv innspiller og samtalepartner, en nyttig konsulent når man vil finne veien i eget tankegods. Og som regel er det ikke mange, men få og grunnleggende temaer vi jobber med i coaching før selvfølelsen er betraktelig bedre.
(Kilde: Coach Dennis Rasch-Olsen)
Line Langaard Solberg, NLP-coach (NLP= nevro-lingvistisk prosess) ved Tanketrener.com, jobber mest med ungdommer, men ser en tydelig forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder selvtillit. Hun mener at dette skyldes genetikk, arv og miljøet de vokser opp i.
Hun forteller at om man er svært misfornøyd med seg selv, gjenspeiler dette ens negativer tanker og en negativ indre dialog som man stadig repeterer for seg selv.
- Forskere har funnet ut at vi tenker et sted mellom 60-80 000 tanker i løpet av døgnet - 75 prosent av dem har vi tenkt før, det betyr at tankene våre dreier seg om de samme tema og at de følger bestemte tankemønstre.
- Tankene våre dreier seg oftest om det vi ikke vil skal skje, det vi bekymrer oss for eller det vi er redde for, sier Langaard Solberg til Kvinneguiden.
Slike tanker kan være: " Nå må jeg ikke glemme..." "Nå må jeg ikke dumme meg ut..."
- Når vi bekymrer oss og tenker på det vi tror vi ikke får til, er det de bildene vi får i hodene våre, fremfor det vi ønsker og vil skal skje. Når vi fokuserer på dette og på det vi ikke er gode nok til, synker vår selvfølelse og vår selvtillit, sier Langaard Solberg.
Hun mener at særlig kvinner vil kjenne seg igjen i dette bildet. Menn også, men i mindre grad.
- Det er jo slik at våre tanker setter i gang følelsene, og dernest handlingene vi utfører; vi gjør jo faktisk kun det hjernen og tankene våre sier at vi skal gjøre. Denne indre dialogen - og ofte diskusjonen - vi har med oss selv er det veldig viktig å være oppmerksomme på. Som regel stiller vi mye større krav til oss selv, og er strengere mot oss selv, enn vi er mot noen andre. Vår indre dialog kan være kravstor og nedlatende og gi oss en følelse av at vi ikke er gode nok, flinke nok, sterke nok, pene nok og så videre, sier coachen.
Hun mener likevel at grunnen til at flere kvinner enn menn kan kjenne seg igjen i dette skyldes miljøet man vokser opp i.
- Samfunnets krav og foreldrenes forventninger uttrykkes forskjellig overfor gutter og jenter. I tillegg har jenter og gutter helt ulikt fokus når de henvender seg til hverandre fra barnehagestadiet til voksen alder, sier hun.
Du hemmer deg selv
Psykolog Kari Normann mener at dersom man forsøker å skjule sider ved kroppen man er misfornøyd med, vil man nødvendigvis bli hemmet, lite spontan og ikke kunne nyte seksuallivet i særlig grad.
- Man kan snakke med andre, oppsøke en terapeut for eksempel. Man kan på egenhånd begynne å ta sjanser, sjekke ut hva partneren synes, om sider man er misfornøyd med, hvis man tør. Man kan konfrontere sin egen tankegang, sier Normann til Kvinneguiden.
- Man frykter altså at partneren ikke vil være glad i en, og tent på en, hvis han oppdager at magen er litt oppblåst, leggene ganske fyldige, eller øreflippene spesielle. Man tenker at partneren bare kan akseptere det som er såkalt perfekt? Det er ganske fordomsfullt, eller hva? Hva sier det om en selv? Er det slik en selv tenker om andre? Synes en selv at andre må ha en såkalt perfekt kropp? Hvis ikke, hvorfor stiller en slike krav til seg selv?, spør psykologen videre.
Frykter å ikke være god nok
Er det noe du ikke er stolt av som du helst har lyst å skjule for din partner? Det er godt mulig at du klarer å skjule dette over lenger tid, men på et eller annet tidspunkt vil han oppdage det du forsøker å holde skjult for ham, enten det gjelder cellullittene dine, strekkmerker, kviser eller hårfargen din.
Her mener Langaard Solberg at det er viktig å akseptere deg selv og være glad i deg selv før du kan ha det godt i forhold med andre.
- Når du er trygg på den du er, blir utseende underordnet den du er. Utseende er uansett en subjektiv vurdering, det er det du stråler ut som er viktig for hvordan partneren oppfatter deg. Det er viktig å fokusere på det du sier til deg selv. Sier du at "jeg ser for tykk, blek eller stygg ut, og jeg er redd for at han synes det samme" - da er det det du utstråler - og kroppsspråket blir deretter. Sier du til deg selv at "jeg er flott, morsom, herlig - og han liker meg for den jeg er", da stråler du ut mer selvsikkerhet og glede og får også mer glede av samværet med partneren din, forklarer hun og spør videre:
- Har du forresten noen gang hørt om en mann som har snudd og gått fra en naken kvinne fordi han syns hun ikke er fin nok der hun står?
Rasch-Olsen mener at det i kjernen av dårlig selvtillit og selvfølelse overfor partner ofte dreier seg om en frykt for å ikke være god nok og en frykt for å bli avvist.
- Slike følelser og tanker kan være vanskelig å erkjenne eller få øye på hos seg selv. Det kan føles lettere å si at det er fordi jeg ikke er tynn nok, ikke sosial nok eller ikke har fått nok oppfølging på skolen at jeg har det som jeg har det og at det går som det gjør. Men til syvende og sist dreier det seg altså om en frykt for å ikke være god nok - derfor må jeg rette meg etter mote, media eller samfunnet, for hvis jeg ikke er god nok kan jeg bli avvist, eksemplifiserer han.
Langaard Solberg mener at det i tillegg er viktig at kvinnene blir bevisst sine behov: hva er det du ønsker og trenger? Deretter bør du øve deg på å gi utrykk for det overfor din partner.
- Mange kvinner er omsorgspersoner og tenker mest på at de rundt seg skal ha det bra. Like viktig er det å formidle sine egne behov; "Jeg trenger, jeg har behov for, jeg ønsker..." - da setter en grenser for seg selv og oppnår respekt hos partneren. Dette vil også kunne styrke forholdet og gi kvinnene en sterkere følelse av trygghet og likeverd, mener hun.
Bli bevisst på gode ressurser
Selvtillit har du når du vet at du kan noe, det handler om noe du gjør - noe du er god til (som å skrive, tegne, løpe, regne).
Selvfølelse, derimot, handler om hvem du er, og hvilken verdi du har som menneske. (at du er kreativ, morsom, kjærlig, omsorgsfull, smart, målbevisst, sterk).
- Du kan altså ha god selvtillit på mye, og samtidig ha lav selvfølelse. Dette viser seg ofte i vårt samfunn som er mest opptatt av hva vi gjør (og tjener eller oppnår) fremfor hvem vi er som menneske. Og det gjør noe med oss, mener Langaard Solberg.
Coachen hevder at du styrker selvfølelsen ved å minne deg på hvem du er, ved å rette oppmerksomheten på det som er viktig for deg, på dine verdier og indre ressurser.
- For kvinner med lav selvfølelse er det viktig å skrive ned og fokusere på de viktigste verdiene som kjennetegner dem. Selvfølelse er som en minibank; Det er viktig at du sørger for at det er penger på kontoen når du skal ta ut penger til forbruk. På samme måte er det med selvfølelsen; daglig står vi overfor store og små utfordringer, da er det viktig at vår indre dialog minner oss på alle våre egenskaper og ferdigheter. Minibanken fylles på av at vi får anerkjennelse og ros fra de rundt oss, men enda viktigere er det vi sier til oss selv og det vi fokuserer på i tankene våre, sier Langaard Solberg.
For å bygge opp sin selvfølelse og selvtillit, handler det først og fremst om to ting:
1. Å bli bevisst sine gode ressurser, egenskaper og ferdigheter.
2. Å ha en god indre dialog som motiverer og anerkjenner deg selv, slik at du får til det du ønsker.
- Det handler om å endre sin indre dialog fra å være streng og nedlatende, til å bli mer motiverende og oppmuntrende. Det handler om å akseptere og bli glad i seg selv. Slik blir en tryggere på seg selv og mer komfortabel i samvær med andre, sier Langaard Solberg.
Tenk over
På tross av at grunnlaget for at selvtillit og selvfølelse legges i ung alder, vil man allikevel kunne endre på dette senere i livet, mener Rasch-Olsen.
- Det er flere ting man kan gjøre selv,sier han og viser til tre øvelser:
- Stå foran speilet morgen og kveld, og proklamer høyt og tydelig at "Jeg er fin!", "Jeg er bra!", "Jeg liker deg!" Gjør det med overbevisning og kraft! Vær nysgjerrig og finn eksempler i ditt liv, som beviser at du er nettopp alt dette. Tankens kraft er sterk, og det å gjennomføre slike konkrete øvelser vil gjøre at man føler seg mer stolt av kroppen sin.
- Snakk med partneren din! Mange går rundt med antagelser om hva de tror at partneren synes er pent eller viktig, og har egentlig ikke sjekket ut om det stemmer. Fortell ham om alle smådetaljene du er ukomfortabel med. Dette kan være litt av en kneik å komme over, men tenk om dine bekymringer er fullstendig grunnløse! Her ligger det mulighet for mange korrigerende erfaringer om egen kropp og hva vi har fokus på. Ofte bryr ikke partneren seg om de små bagatellene man selv er så opptatt av - og synes kanskje at nettopp disse er de delene av kroppen han/hun liker best fordi det kjennetegner akkurat deg.
- For viderekomne kan det være nyttig å finne ut av årsaken til at man er flau over noe ved seg selv. Hva forteller dette om deg? Hva er grunnen til at det spiller en rolle? Hvorfor er det viktig for deg?
Kvinners komplekserI Kicks-undersøkelsen spurte ble kvinnene også spurt følgende spørsmål: Hva vil du aller helst korrigere ved hjelp av et skjønnhetsprodukt? Her er svarene:
(Kilde: KICKS Beauty Report 2012) |
Les også:
Unngå denne brøleren i møte med andre
Denne saken ble første gang publisert 12/11 2012, og sist oppdatert 01/05 2017.