Terrorforsker: - Det skal lite til å styrte et fly

Det er lett å irritere seg over strenge sikkerhetstiltak på flyplasser. Lange køer i sikkerhetskontrollen, vannflasker som må kastes for så å måtte kjøpe ny drikke 10 meter senere. Av med belter, smykker og sko. Gå gjennom sikkerhetsslusa i svette sokker.

Er det virkelig nødvendig? For hvorfor kan du spankulere om bord danskebåten uten en eneste sjekk? Det er mulig å drepe ganske så mange med en strategisk plassert bombe - også der?

- Hvis du ikke har motforestillinger mot å drepe hvem som helst, og mange samtidig, så er resultatet sikrere hvis terrorangrepet gjøres i lufta. Det er også mer spektakulært, forklarer Cato Hemmingby til Kvinneguiden.

Han er forsker ved Politihøgskolen og skriver doktorgrad om hva som påvirker terrorister i valg av mål. Hemmingby forklarer at fremveksten av militant islamisme i Europa fra midt på 1990-tallet ble et vannskille i forhold til trusselbildet, og det ble mer krevende å sikre samfunnet.

- Etno-nasjonalistiske og venstrerevolusjonære angrep gjerne militære, sentrale personer og myndighetsinstitusjoner, og unngikk i stor grad å drepe sivile. Militante islamister med sin globale jihad har få moralske begrensninger i forhold til å ramme vilkårlige sivile, og de har gjerne massedødsfokus og følgere som er villig til å ofre livet for saken.

Transatlantiske fly er et ettertraktet mål

Ifølge terrorismeforskeren har al-Qaida tydelig vist at det er et prestisjemål for dem å sprenge fly.

- Aksjonene deres har særlig vært rettet mot transatlantiske flyvninger. USA og Israel er deres hovedfiende, og klarer de å sprenge et fly rammer de for eksempel USA uten å ha fotfeste der. Det er en form for fjernstyrt terrorisme.

Hemmingby nevner skobomberen (2001), drikkeflaskeplottet (2006), undertøybomberen (2009) og lasteromsplottet (2010), som eksempler på al-Qaida-plott mot luftfarten.

På PSTs sider står følgende: «al-Qaida har fremdeles et mål om å utføre mer avanserte og spektakulære terrorangrep mot beskyttede mål i Vesten - som eksempelvis luftfartssektoren.» Men tror myndighetene at terrorister er dumme? Hvis de vet at folk leter spesielt etter for eksempel væske- eller skobomber, vil de da prøve samme taktikk?

- Erfaringene viser at terrorister vil forsøke å utnytte allerede kjente svakheter til de lykkes, sier Marit Kvarum, senior kommunikasjonsrådgiver i Luftfarttilsynet til Kvinneguiden.

Hun påpeker at det i «gamle dager» var mange flere tilfeller av flykapringer og bomber.

Hemmingby forteller at revolusjonære i Peru kapret fly allerede i 1931 for å spre flyveblader. I nyere tid kom flykapring i terrorismesammenheng i 1968 da Folkefronten for palestinsk frigjøring, PFLP, kapret et israelsk fly. Kaprerne unnslapp og aksjonen inspirerte flere lignende handlinger.

- Det kom da en serie med kapringer hvor kaprerne oppnådde noe og slapp unna. Utover 70-tallet skjønte myndighetene at de ikke kunne være ettergivende, og samtidig ble sikkerhetskontrollen på flyplassene skjerpet. Dette reduserte problematikken, forklarer terrorismeforskeren.

Et sikkerhetsteater

Noen beskriver sikkerheten på flyplasser som et «sikkerhetsteater». Kort fortalt mener kritikerne at det kun gir en illusjon av sikkerhet, at flyplasskontroller er overdrevne og ofte inneffektive. Målet sies å være at myndighetene får vist at de passer på oss.

Uttrykket ble skapt av Bruce Schneier, som jobber som sikkerhetsekspert i USA. Han mener de viktigste sikkerhetstiltakene etter 9/11 er ståldører i cockpiten, at bagasje tas ut fra flyet hvis passasjeren ikke går om bord, og at passasjerer har skjønt at de ikke kan sitte stille hvis de mistenker at noe er i ferd med å skje. Jamfør det som skjedde da skobomberen prøvde å sprenge seg selv og flyet han satt i.

Amerikaneren Evan Booth står bak nettsiden terminalcornucopia.com, hvor han viser at det er mulig å lage våpen med ting som kan kjøpes etter sikkerhetskontrollen. Som videoen hvor han lager en bombe ved hjelp av et kondom, vann, batterier, Axe Body Spray og en ståltermos. Booth skriver at hensikten med nettsiden er å hjelpe myndighetene med å avverge slike farer og for at reisende kan kreve mer egnede sikkerhetstiltak.

Luftfartstilsynet har aldri hørt at noen faktisk har laget våpen av slike gjenstander.

- Uansett er det flere barrierer med sikkerhetstiltak på flyplassen og om bord. Summen av disse beskytter luftfarten på en betryggende måte, sier Kvarum.

Det har vært tilfeller, også her i Norge, hvor passasjerer med viten og vilje eller ved ubetenksomhet/forglemmelse har fått med seg gjenstander ombord som kan brukes som våpen. Som kniver eller verktøy.

- Vi er fullt klar over at det forekommer tilfeller der objekter som skulle vært stanset, kommer gjennom kontrollen. Teknologi og rutiner kan aldri løfte oss opp på et nivå hvor vi er 100 prosent forsikret mot at feil forekommer, forklarer Sindre Ånonsen, pressesjef i Avinor.

Styrter et fly er resultatet gitt

Men tilbake til danskebåten. Flere hundre feststemte folk. Barnefamilier og pensjonister. Hav så langt øyet kan se. En bombe vil kunne gjøre mye skade. Og gi terroristene medieoppmerksomheten de hungrer etter.

- Historisk har det vært flere tilfeller av terroranslag mot luftfart enn mot fergetrafikk. Det, samt den kritiske sårbarheten, er hovedgrunnen til strenge sikkerhetstiltak på flyplasser, forklarer Hemmingby.

Han forteller at selv om det har vært noen terroraksjoner mot båter, så har få vært vellykket.

Den mest kjente aksjonen skjedde i 1985 da palestinske terrorister kapret det italienske cruiseskipet Achillo Lauro, som var på vei fra Egypt til Israel. De henrettet og dumpet en amerikansk milliardær i sjøen. Terroristene fikk fritt leide, men flyet de flyktet i ble tvunget til Italia av amerikanerne.

I 2002 advarte amerikanske myndigheter om at al-Qaida planla aksjoner mot ferger. Hemmingby forteller at Stena Line også fikk den advarselen.

- Vi kan aldri se bort fra at det kan skje. Men jevnt over har trusselen mot luftfarten vært høyere, konkluderer terrorismeforskeren.

Bortsett fra det symbolske i å styrte et transatlantisk fly, mener han at det også er praktiske årsaker til at luftfart er et mer attraktivt mål for terrorister.

- Det skal lite til for å styrte et fly. Det er nok å få ett menneske eller en liten pakke om bord.  Hvis du først klarer å sprenge et fly, er utfallet gitt. En ferge er ikke like spektakulært, det er gjerne mer omfattende å utføre, resultatet er usikkert fordi mange kan reddes og det er vanskeligere for terroristene å komme unna om de ønsker det.

Prisen kan ikke måles

Avinor bruker omtrent 1.1 milliarder årlig på sikkerhetstiltak. Kostnadene dekkes inn av en avgift som passasjerene betaler. Antall sikkerhetskontrollører på norske lufthavner er cirka 2000.

- Beredskap og sikkerhet koster. Det er en utfordring i den forstand at når det ikke skjer noe, så vet vi ikke om vi får valuta for investeringene. Slik er det med alt forebyggende arbeid og beredskap generelt. Selv om vi aldri klarer å måle hva vi får igjen, så må vi gjøre noe for å redusere sårbarheten. Sikkerhetskontroll på flyplasser er viktig fordi det fra tid til annen inntreffer hendelser som forteller at det er nødvendig. Fly går på kryss og tvers av kloden. Vi vet aldri hvor terroristene tar utgangspunkt for å prøve å gjøre noe, påpeker terrorforskeren.

Nokas Aviation Security har ansvaret for sikkerheten ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Mer enn 850 sikkerhetskontrollører og vektere arbeider på lufthavnen:

- Vi må ta inn over oss at vi lever i et samfunn som mer enn noen gang kan bli gjenstand for terror- eller andre uønskede handlinger. Historien viser at vi ikke kan unngå eller planlegge for alle typer hendelser, men vi tror på det å forebygge, og det å være tilstede hvis noe skulle skje, sier Ådne Mauritzen, kommunikasjonssjef i selskapet.

- Skulle terrorister lykkes med et terrorplott mot et fly, vil resultatet være katastrofalt, så selv om anslagene skjer sjeldent må vi gjøre mye for å forhindre dette, understreker Hemmingby.

Hvis alt snakket om terror gjør at du blir redd for å fly, henge på Oslo S eller gå på konsert, har Hemmingby noen beroligende ord:

- Den beste medisin mot terrorfrykt er å tenke statistikk: Det er nesten mindre sjanse for å bli rammet av terror enn å vinne i Lotto en dag det ikke er trekning.