Disse regningene utsetter vi

- Mye av velferdsystemet vårt i dag er basert på kredittbetaling, og det er en viss forventning om en viss levestandard. Når du har lånt av flere kreditorer, kan det bli komplisert å betale ned gjelden, og vi utsetter regningene, sier Torvald Tangeland, forsker ved SIFO, til Kvinneguiden.

Han forsker blant annet på bærekraftig forbruksutvikling, husholdningsøkonomi, betalingsproblemer og forbrukeratferd.

Forventningen om høy levestandard fører til at det er blitt vanlig å finansiere velferden med lån, viser tall fra SIFOS undersøkelse fra 2014 . Det gjelder særlig nyetablerte og småbarnsforeldre siden det koster penger å kjøpe bolig.

Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand, viser til SIFOS siste undersøkelse fra 2015.

- Her ser vi at nordmenn er mest tilbøyelige til å utsette NRK-lisensen, mobilregningen og eventuell privat gjeld, sier Picard til Kvinneguiden.

Dette blir dyrt

I motsatt ende finner vi boligutgifter og strømregningen, disse vil de fleste velge å betale aller først.

- I en undersøkelse gjennomført av Storebrand svarer rundt 30 prosent at de ikke betaler hele kredittkortregningen ved forfall, og én av ti sier at de bare betaler minimumsbeløpet eller litt mer. Så selv om denne regningen i større grad blir betalt i tide, så betaler vi altså langt fra hele beløpet, sier Picard.

Tangeland mener at det er OK å bruke kredittkort så lenge du betaler innen fristen, hvis ikke blir det dyrt.

- En fjerdedel av de som bruker kredittkort, får problemer med gjeld. Det gjelder særlig de som tar opp forbrukslån, sier Tangeland.

Derfor utsetter vi regningene

Den vanligste årsaken til at vi velger å utsette regninger, er ifølge forskeren at vi mister oversikten.

- Det blir plutselig ubalanse i økonomien når du kommer i en situasjon der du må betale uventede regninger som du ikke betaler løpende hver måned, sier Tangeland.

Picard understreker samtidig at det å utsette nedbetaling av privat gjeld på mange måter er fornuftig ettersom dette får færre konsekvenser rent økonomisk.

- Samtidig bør dette være et tankekors for dem som vurderer å låne ut til familie eller venner. Tenk over at dette kan være gjeld som blir tatt lettere på av den som låner, og lag gode, skriftlige avtaler, sier forbrukerøkonomen.

At NRK-lisensen kan oppleves som urimelig, men også at regningen bare kommer to ganger i året, gjør at det er en utgift som det er lett å glemme i budsjettet.

Og mobilregningen kan jo variere mye, alt etter abonnementstype og mobilbruk, noe som kan føre til overraskelser når regningen kommer.

- Mulig oppleves nok også konsekvensen av å utsette mobilregningen som mindre sammenlignet med andre regninger, tror Picard.

Får flere konsekvenser

Å utsette regninger uten å avtale med kreditor kan gi deg store problemer:

Picard lister opp noen eksempler:

• Betalingsanmerkninger kan ødelegge for deg senere, hvis du skal kjøpe for eksempel forsikringer eller abonnementstjenester. Også boliglån kan bli vanskeligere om banken vurderer deg som en dårlig betaler.
• En annen viktig konsekvens er den rene rente-effekten. Etter hvert som inkassokravene blir liggende, påløper det forsinkelsesrenter og nye gebyrer som også skal betales. Gjelden blir som en rullende snøball, den bare vokser hvis du ikke får den unna.
• Så kan du selvsagt få praktiske og økonomiske problemer knyttet til hver av de regningene du ikke betaler. Betaler du ikke husleien, står du i fare for å bli kastet ut hvis du ikke betaler i tide.
• Hvis du ikke betaler forsikringene dine, kan ulykker som brann, innbrudd, eller skader på deg selv bli smertelig dyrt.
• Skylder du staten penger, er heller ikke dette uproblematisk. Ikke bare har staten høyere purregebyrer enn de private, men de har kraftige virkemidler de kan ta i bruk, som tvangsinndrivelse.

Det er med andre ord mange gode grunner til å prioritere regninger fremfor annet forbruk.

Vi blir ukritiske

Den nye SIFO-rapporten viser også at mange nordmenn bruker boliglånet til å finansiere annet forbruk. Når mange i tillegg er storbrukere av kredittkort, er det til sammen mye lånefinansiert forbruk blant nordmenn.

- Det bekymrer meg at de lave rentene på boliglån har gjort oss så ukritiske til å ta opp mye gjeld. Vi vet også at det er flere som har tilbakevendende betalingsproblemer nå sammenlignet med perioden før finanskrisen i 2008. Samtidig er det mange nordmenn som har en solid, sunn økonomi, så bildet er sammensatt, sier Picard videre.

Positive tall

At flere av oss har et sunt forhold til økonomi, kan Liv Simonsen, direktør for fagavdeling hos Lånekassen, også bekrefte.

- Lånekassens kunder er generelt gode betalere. Under fem prosent av lånene er misligholdt, sier Simonsen til Kvinneguiden.

At tallene fra Lånekassen er såpass positive, begrunner Simonsen blant annet med at renten har vært lav over flere år, og at Lånekassen har innført flere nye ordninger for tilbakebetalerne.

- Sommeren 2014 ble det innført månedlige terminer for alle, noe kundene våre lenge hadde ønsket seg. Det ble samtidig mulig å tilpasse forfallsdatoen til egen økonomi, og betale gjennom avtalegiro. Antall oppsagte lån har gått ned, og antall purringer er nær halvert, sier hun.

Hjelp hos Lånekassen

Simonsen forklarer at Lånekassen har ordninger som skal gjøre det enklere for tilbakebetalere som sliter med å betale:

• Betalingsutsettelse: Hvis du ikke kan betale regningen fra Lånekassen, kan du få utsatt betalingen. Du søker enkelt om betalingsutsettelse på Dine sider. På Dine sider får du oversikt over hvor mange betalingsutsettelser du har fått og hvor mange du har igjen. Du trenger ikke å oppgi noen spesiell grunn for at du ikke kan betale.
• Rentefritak: Lånekassen kan gi rentefritak (slette renter) på lånet ditt for en periode dersom du har hatt lav inntekt og vært i en situasjon som gir rett til rentefritak. For å få rentefritak må du ha hatt lav inntekt, det vil si inntekt under inntektsgrensene for rentefritak. Du må også kunne dokumentere arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn, utdanning, førstegangstjeneste, eller en annen situasjon som gir rett til rentefritak. Rentefritak innvilges i ettertid, etter at rentene er lagt til lånet. Har du rett til rentefritak, har du også rett til betalingsutsettelse