Spare penger enkelt
Vet du hva det betyr å «nudge» deg til sparing?
Du trenger ikke endre livsstilen din for å få mer romslig økonomi.
Er kontoen på mystisk vis skrapet flere dager før lønning mens du klør deg i hodet over hvor pengene tok veien?
Du er ikke alene.
- Veldig mange ønsker å spare litt hver måned, og en typisk felle er at man planlegger å sette av litt på slutten av måneden. Men da er ofte kontoen tom, sier Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand.
Hvis du er så heldig å ha en relativt fast inntekt bør du også ha en plan for hvordan du sparer deler av pengene dine på smartest mulig måte.
Men visste du at du ikke trenger å endre livsstil totalt for å bruke mindre? Med små grep kan du nemlig «nudge» deg selv til å spare.
Begrepet «nudge» betyr rett og slett «dytt» på engelsk. Boken «Nudge – Improving Decisions About Health, Wealth and Happiness», skrevet av adferds-økonomen Richard Thaler og juristen Cass Sunstein, handler nettopp opp de små grepene som skal til for å dytte deg i riktig retning.
Nudging-teorien er basert på adferds-økonomi og går ut på at små endringer i hvordan valg presenteres for oss kan gjøre store utslag på hvordan vi velger.
Automatiske sparetrekk, budsjettering, belønninger og det å øke sparingen i takt med inntektsøkning er eksempler på konkrete måter du kan «nudge» privatøkonomien din på en smart måte.
Laget nudge-app
Banken HSBC utviklet tidligere i år en app for å gjøre det enklere for sine kunder å spare uten å føle at de blir mast på. På bakgrunn av «nudge»-teorien får brukerne både advarsler og gulrøtter for å fortsette sparingen.
De får for eksempel notiser om hvor mye penger de har brukt på dagligvarer denne uken sammenlignet med uken før, når det er på tide å sette inn på sparekonto og hvordan de ligger an i forhold til andre brukere.
Flere sparetips
- Sjekk forsikringene dine. Prisforskjellene er store, og det er flere tusen kroner å spare årlig på forsikringer. Unngå dobbeltforsikringer, for eksempel ved at du har samme forsikringer både gjennom jobb og privat.
- Dropp pengespill. Vi bruker 12,5 milliarder på pengespill hos Norsk tipping. Hvis man i stedet inngår en spareavtale som 30-åring vil man ha over 1 million kroner spart når man er 67 år.
- Unngå å bruke kredittkort til forbruk. Kredittkortgjeld er svært dyrt i lengden.
- Lag ulike kontoer i nettbanken til for eksempel mat og klær, der du setter over ukentlige beløp. Hold deg innenfor beløpsgrensene.
- Sjekk hva du bruker på bredbånd og tv-kanaler. Hvor mye trenger du av hastighet, og hvor mange tv-kanaler bruker du egentlig? Her kan det være mye å spare.
- Biblioteket er en fin arena for å låne bøker, lydbøker, filmer og pc-spill gratis.
Kilder: Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand, Maria Setsaas, forbrukerøkonom i Danske Bank.
Også i Norge finnes apper som kan hjelpe deg å holde styr på økonomien, ved å legge inn kvitteringene dine eller lage budsjetter for hver måned.
Sparebank 1 har for eksempel en egen budsjettkalkulator.
Merker ikke like mye til autotrekk
Et enkelt grep til lettere sparing er å sette opp månedlig autotrekk, som automatisk setter penger inn på en sparekonto, samme dag du får lønn.
Dette kan du enkelt fikse i nettbanken din.
– Auto-trekket sikrer sparingen din, uten at du merker så mye til det, sier Picard.
Mange banker tilbyr også løsninger der beløpet rundes opp hver gang du trekker kortet, og sender ekstra kronene går til sparekonto.
– Dette er smarte måter å sørge for at sparing skjer på. Det trenger ikke være store beløp, men på lang sikt utgjør det en stor forskjell.
Ideelt sett bør du sørge for å spare deg opp litt sikkerhet. Hvor mye bør du spare?
Maria Setsaas, forbrukerøkonom i Danske Bank, anbefaler at man til en hver tid har en bufferkonto med en til to månedslønner.
– Dette gir en økonomisk trygghet til uforutsette utgifter. Vi bør hele tiden strekke oss etter å spare.
Dette kan du «nudge» selv:
1. Mathandelen
Mat og drikke er for mange den aller største utgiftsposten og her kan du enkelt gjøre store besparelser.
– Dropp impulskjøp i kiosk og butikk på vei til og fra jobb, når du ofte er sulten, sier Setsaas.
Sultne personer bruker nemlig gjennomsnittlig 64 prosent mer penger enn de som er mindre sultne, viser en fersk studie utført av forskere ved Universitetet i Minnesota. Forskerne forklarer funnene med hormonet ghrelin som påvirker hjernen og stimulerer appetitten – og handlelysten. Nivået av ghrelin er høyt før måltider og reduseres etter inntak av mat.
I tillegg til å unngå shopping på tom mage, anbefaler Setsaas å lage en ukeplan over middager og å begrense mathandel til en eller to ganger i uken.
– Her er det mye tid og penger å spare, og man unngår impulskjøp og å kjøpe ting man allerede har i kjøleskapet. Ta en gjennomgang av fryser og kjøleskap, og prioriter å lage middager med matvarer som har kort holdbarhet, råder hun.
Når du først er i butikken lønner det seg å se etter tilbudsvarer og være bevisst på kilopris fremfor stykkpris.
2. Lag budsjett
Undersøkelser viser at nordmenn flest ikke lager budsjett for privatøkonomien, men setter du opp dette månedlig vil det gi avkastning.
– Sett opp et budsjett som du forplikter deg til. Å klare å holde budsjettet gir en god følelse av kontroll, mestring og færre bekymringer. Nyt at det gir resultater ved at du har mer til overs – som for eksempel kan settes av til sparing, sier Kristina Picard.
3. Ta kontroll over impulsshoppingen
Forbruk handler ofte om følelser, og disse kan du bevisst påvirke.
– Bestem deg for å gå rett hjem etter jobb, styr unna butikkene, takk nei til lørdagsshopping med venninner og dropp surfingen på nettbutikker, oppfordrer Kristina Picard.
En smart måte å minimere nettsurfing og netthandel på er ved å installere blokkeringsprogrammer på telefonen eller datamaskinen. Gratisprogrammer som SelfControl, Cold Turkey og Self Control For Study gjør at du kan blokkere nettsider eller apper du blir distrahert av, for en angitt periode.
– Impulsshopping kommer ofte av en følelse av at det er ting man må ha, men tenker du mer langsiktig vet du at du klarer deg gjennom desember uten de støvlettene likevel, sier Picard
Et annet grep som kan redusere handlegleden, er ved å legge bort kredittkortene til fordel for kontanter. Forskning viser nemlig at smertesenteret i hjernen aktiveres når vi betaler kontant, men ikke når vi trekker kortet.
4. Sjekk nettbanken
Tar du en kritisk gjennomgang hvilke faste månedlige trekk du har i nettbanken, kan det være mye å spare.
– Det er lett å glemme de faste trekkene vi har, siden vi ikke «merker» at pengene forsvinner. Er det noe du kan redusere av abonnementer på musikk, film, nettavis, magasiner eller trening? Kanskje kan du til og med kutte et abonnement? Det kan utgjøre mange tusen i året, sier Setsaas.
Går du gjennom den siste månedens utgifter i nettbanken, vil du enkelt få oversikt over forbruksmønsteret ditt og hvor du kan spare inn.
– Ta deg tid til å se hvilke lekkasjer du har hver måned, og bli mer kritisk til hva du bruker penger på, sier Setsaas.
5. Smart gjenbruk
Tar du en rydderunde i klesskapet, er sjansen stor for at du finner noe du hadde glemt at du hadde.
– Skaff oversikt over hva du faktisk har, og finn nye måter å bruke det på. Kanskje finnes det noe du kan selge brukt? Er det ting du trenger, finnes det veldig mye fint å få tak i på finn.no til en god pris – og noen ganger gratis, sier Kristina Picard.
– Å arrangere klesbyttekvelder med naboer, venner eller kolleger er en morsom måte å spare penger på. Her kan både voksne og barn bytte seg til ny garderobe, sier Maria Setsaas.