Spare penger
Spar en månedslønn
Slik kan du spare en hel lønning uten å merke det på budsjettet.
Etter julebord, julegaver og nyttårsmoro kan januar måned føles som en real blåmandag med skrall lommebok. Men hjelpen er nær:
- Små justeringer er alt som skal til. Når fyller du for eksempel bensin? Fyller du på søndag eller mandag morgen kan du spare penger. Planlegg hva dere skal ha til middag for en hel uke, lag en handleliste og gjør et storinnkjøp en gang i uken. Det er mye å spare på matposten. Har man ikke planlagt middagen, stikker man gjerne innom butikken etter jobb og tar med seg det som ser fristende ut, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom ved DNB, til Kvinneguiden.
I følge forbrukerøkonomene er svaret legge seg opp gode sparevaner som gjør at du ikke merker at du sparer hver måned.
Spare penger
Om du bare blir litt mer bevisst på hva pengene går til hver måned, og i tillegg noterer deg ned det du skal handle, er du allerede kommet langt på vei mot en bedre økonomi.
- Småhandling er ikke lønnsomt. Ved å handle sjeldnere og ha handleliste, kan du kjøpe frossent i stedet for ferskt og all maten blir som regel spist opp. Vi kaster alt for mye mat. I tillegg er det viktig å se på den lille prisen. Kilo-, enhets- eller literprisen er den prisen du skal sammenligne med for å finne ut av hvilket produkt som er billigst. Og smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj i kantinen, tipser Sandmæl.
Christine Warloe, forbrukerøkonom ved Nordea, understreker at abonnementer eller medlemskap som man ikke utnytter slik man burde, er noe av det første man bør skjære bort.
- Deretter ville jeg sett om jeg kunne finne bedre avtaler for strøm, telefon, forsikringer og bank. Det krever litt investering i tid å finne frem til bedre avtaler her. Bonusen er at man overhode ikke får noen redusert levestandard hvis man klarer å finne bedre avtaler. Deretter ville jeg tatt tak i alt strøforbruket, foreslår Warloe til Kvinneguiden.
- Alle småkjøpene og impulskjøpene som summerer seg opp til store summer. Du trenger gjerne ikke å kutte kafé og shopping helt, men lage noen strenge regler for hvor ofte og hvor mye, fortsetter Warloe.
Spar en månedslønn
Faktisk kan du spare en hel månedslønn om du er smart, men hvor mye du klarer å spare avhenger av utgiftene dine.
- Nøkkelen er å få oversikt over forbruket og se om du kan skrelle bort noen utgifter for å gjøre plass til sparing. Mange kan føle at det ikke finnes noe rom for sparing, at alle pengene brukes fornuftig. Men, det er små grep som skal til for å fylle opp sparekontoen, mener Sandmæl.
Det første du bør gjøre er å gå over kontoutskriftene dine, gjerne for de siste tre månedene.
- Noen nettbanker, blant annet Nordea og DNB, sorterer transaksjonene dine automatisk i de forskjellige postene som klær, mat, transport og så videre.
Det lønner seg derfor å sjekke nettbanken din før du begynner å gjøre dette manuelt.
- Da ser du hvor mye du bruker i gjennomsnitt på mat, klær, interiør, helse, fritid, regninger og så videre. Du vil nok bli overrasket over hvor pengene flyr. Har du tenkt på hvor mye du handler mat for i måneden? Hva koster kaffen du tar med deg på veien? Hva med pengene du bruker i kantinen på jobben eller skolen? For å finne ut av hva som er et vanlig forbruk kan kalkulatoren hos SIFO brukes. Så bestemmer du deg for mye du kan klare deg på. Og lag et budsjett for å ha kontrollen. Andre ting du kan gjøre er å låne bøker og filmer på biblioteket. Du kan kjøpe brukt eller arve, sier Sandmæl.
SIFOs standardbudsjett
Hvor lang tid det tar å spare opp en gjennomsnittlig månedslønn på netto 25.000 kroner, avhenger av hva slags justeringer du velger å gjøre i ditt liv.
Warloe forteller at SIFOs standardbudsjett viser at det er mulig å klare seg på rundt 7.600 kroner i en måned - før boligutgifter.
13 sparetips
- Opprett e-faktura og betal alltid regningene dine på forfall for å unngå purregebyr.
- Vær prisbevisst, se på prislappen før du handler. Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj, fyll opp vannflasken og termosen i stedet for å kjøpe drikke.
- Vent på salg, kjøp inn jule- og bursdagsgaver når det er gode tilbud i butikkene. Ha gjerne en pappeske stående hjemme og fyll den opp i salgstider.
- Vær tålmodig, ikke fall for lett for fristelser men lag en ønskeliste med ting du vil ha og ønsk deg det til jul og bursdag.
- Planlegg matinnkjøpene, lag en handleliste, gjerne for en uke så du kan kjøpe frossent i stedet for ferskt og billigere alternativer som for eksempel First Price. Impulshandling blir ofte mye dyrere.
- Bruk nettet. Selg ting du ikke bruker og kjøp brukt.
- Handle klær på salg eller på outlets, eller bytt med venninner.
- Sjekk om du kan spare penger ved å bytte forsikringsselskap, mobilabonnement eller strømleverandør.
- Prut eller bruk lavprisgarantier/prisløfter på varer som hvitvarer, biler, båter, elektronikk, byggevarer og møbler. Bruk tid på å ringe eller oppsøke flere aktører, spør om et tilbud og du kan få en lavere pris.
- Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd'er.
- Fyll bensin på søndager, eller mandag før lunsj. Da er det som regel billigere med bensin.
- Er du medlem av en fagforening, sjekk ut tilbudene.
- Hvilke medlemskap kan du skrelle bort? Er du støttemedlem på et treningssenter? Glemmer du å sende tilbake bøkene i bokklubben?
(Kilde: Silje Sandmæl, forbrukerøkonom DNB.)
- Hvis man eksempelvis setter de samlede utgiftene til å bo for denne personen til 8000 kroner, så er det faktisk hele 9.400 kroner igjen! Med andre ord skal det være mulig å spare opp en hel netto månedslønn på cirka 10 uker, 2,5 måneder. Og det beste av alt er at SIFO slett ikke legger opp til noe "svælt ihjæl-budsjett". Innenfor budsjettet er det lagt opp til at man både skal kunne kjøpe litt klær og more seg. Men dog innenfor relativt nøkterne rammer. I disse tallene er det kun lagt opp til at man reiser kollektivt og ikke har utgifter til bilhold. Alkohol er heller ikke med, forklarer Warloe.
Enklest å gi avkall på
- Det å skulle forandre vanene og inngrodde mønstre er ikke alltid lett. Er du blitt shoppingavhengig, så vil det oppleves som veldig smertefullt å være avholdende. Men husk at dette går over. Man venner seg av med å stadig skaffe nye skatter til klesskapet. Og man trenger ikke fjerne all kos. Lag deg noen nye regler for hvor ofte du kan gå på kafé eller hvor mye du kan bruke på klær. Da vil tapet av disse godene kanskje føles noe mindre, mener Warloe.
Lurer du på hva du enklest kan gi avkall på, eller i det minste kutte ned på, hver måned?
Da er en god start å skrive ned hva som er det absolutt mest nødvendige i ditt liv:
- Det du trenger er et tak over hodet, strøm og mat på bordet. Du kan fint klare deg uten kjøpe klær og andre forbruksting. Prioriter alltid regningene først, råder Sandmæl.
Kvitt deg med gjelden
Har du en plan om å bli flinkere til å spare og bruke penger mer fornuftig, er det lurt å prioritere gjelden med den største renten - forbruks-og kredittgjeld.
- Det er alltid viktigst å prioritere den dyre gjelden først. Har du pådratt deg forbruksgjeld med høy rente, sjekk om du kan få avdragsfrihet på andre eventuelle billigere lån du har, studielån, boliglån eller billån, råder Sandmæl.
Samtidig understreker hun at det ikke er lurt å spare før du har kvittet deg med den verste gjelden. Hvis du har dyr forbruksgjeld, så er det lurt å prioritere å bruke overskuddet du får fra å leve på SIFO-sparebluss til å betale ned gjelden. Det lønner seg ettersom renten på forbrukslån er langt høyere enn sparerenten.
- Jeg vil ikke anbefale å prioritere sparing i stor grad hvis du har dyr gjeld. Det kan selvsagt være nyttig å ha en buffer i tilfelle uforutsette utgifter. Men, det er helt klart gjelden du skal prioritere. Da er det bare å ta på seg forbruksselen og leve veldig nøkternt til gjelden er borte.
Denne saken ble første gang publisert 02/01 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.