Motivasjon på jobb
Fleksitid skaper større motivasjon enn høyere lønn
- Det skaper mye bedre resultater enn ytre motivasjonsfaktorer som lønn vil gi alene, forteller ekspert.
Joda, en fet lønningsslipp er slett ikke å forrakte, men det er ikke den som motiverer mest i jobbhverdagen.
Det viser flere tidligere undersøkelser, noe også Rune Schanke Eikum, konsulent ved Geelmuyden Kiese, støtter.
Han har tidligere skrevet masteroppgave om motivasjon på arbeidsplassen og kan fortelle at det over flere år har kommet frem at lønn og bonuser sjelden er en høy og langvarig motivasjonsfaktor.
- For de fleste i Norge vil lønn være det man kaller en hygienefaktor. Det betyr at den må være god nok slik at den ikke skaper misnøye. Er dette oppfylt, betyr ikke nødvendigvis en høyere lønn mer motivasjon, sier Schanke Eikum til Kvinneguiden.
Schanke Eikum forsket sammen med Håvard Slåttå spesielt på hva som gjør at mennesker opplever at arbeidet sitt er meningsfylt. Under utarbeidingen av masteroppgaven så de da at det å hjelpe andre mennesker - enten internt i organisasjonen eller eksternt - for eksempel kunder og lignende, var en svært viktig faktor.
Fleksitid er viktigere enn lønn
Schanke Eikum kan videre fortelle at lønn er det man kaller en ytre motivasjonsfaktor.
- Ytre motivasjon har vist seg å skape gode resultater på enkle, repeterende oppgaver med kvantitative mål. Det gir ikke gode resultater på de fleste jobbene vi har i Norge, sier Schanke Eikum videre.
Han mener at ny forskning legger grunnlaget for dette. Her vektlegges tre viktige motivasjonsfaktorer i dagens samfunn som kommer foran lønn:
- Mestring - å mestre arbeidsoppgavene og arbeidssituasjonen.
- Autonomi - at du i stor grad har frihet til å bestemme hvordan du organiserer hvordan og når du gjør arbeidsoppgavene dine - fleksitid.
- Et meningsfullt formål - at man opplever at arbeidet man gjør bidrar til noe større enn seg selv - enten det er et individ, organisasjonen eller samfunnet.
- Alle disse tre er faktorer som vil øke din indre motivasjon. Indre motivasjon betyr at du har en glede i arbeidsoppgavene i seg selv, og skaper mye bedre resultater enn ytre motivasjonsfaktorer som lønn vil gi alene, sier Schanke Eikum.
- Man bør få bestemme selv
Monica Martinussen, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Norges arktiske universitet i Tromsø, er enig med konsulenten i Geelmuyden Kiese;
- Jeg tror opplevelsen av å gjøre noe viktig og få utnyttet sine evner og ferdigheter er viktigere for motivasjonen enn den faktiske lønna. Imidlertid, kan nok opplevelsen, altså hva du synes om lønna di, være viktig for motivasjonen. For eksempel om du sammenligner deg med andre kollegaer eller opplever å ikke nå fram i lokale lønnsforhandlinger, sier Martinussen til Kvinneguiden.
Samtidig tror hun at det er viktig med både utviklingsmuligheter i jobben, og at man får anerkjennelse for det man gjør.
Men, man bør også få bestemme en del på jobben:
-For motivasjonens skyld, er det viktig med medbestemmelse, det vil si at man har innflytelse på jobben som skal gjøres, mener professoren.
-Tidspress kan skape motivasjon
Det er en selvfølge, og en arbeidsrett, å ta lunsjpause i løpet av en full arbeidsdag, og det er også viktig å ha pauser mellom mange krevende arbeidsoppgaver. "Pauser" kan, ved siden av lunsjpauser, ifølge Schanke Eikum, være at man i løpet av en arbeidsdag gjør en del rutineoppgaver underveis for å dempe stressfølelsen man fort kan få av krevende arbeidsdager.
I en artikkel har Schanke Eikum blant annet skrevet at pauser og skifte av jobb forebygger stress, øker din kreativitet og konsentrasjon, og kan sies å på sikt øke motivasjonen.
Samtidig mener konsulenten at det på motsatt side kan være motiverende å ha mye å gjøre.
- Et stort tidspress en dag der man har meningsfulle oppgaver kan være svært motiverende og gi mye energi. For mange er det å sitte natten før en leveranse veldig motiverende, sier han.
Professor Martinussen tror heller ikke at lange pauser virker motiverende på alle.
- Noen liker kanskje å jobbe uforstyrret i perioder og da kan faste pauser oppleves som en forstyrrelse. Likevel, alle har behov for pauser og felles lunsjtid kan også være bra for arbeidsmiljøet, sier hun.
Dette bør arbeidsgiver sørge for
En positiv innstilling kan hjelpe på motivasjonen i arbeidsdagen, men samtidig mener både konsulenten og professoren at arbeidsgiver har et tydelig ansvar for at ansatte skal føle seg motiverte på jobb.
- Det er mange ting som kan gjøres for å skape engasjement og motivasjon blant de ansatte. Dette kan være tiltak rettet mot arbeidsoppgavene som for eksempel mer kontroll og medvirkning, støtte fra leder, eller kanskje hjelp til å prioritere arbeidsoppgaver om arbeidsbelastningen er for høy, mener Martinussen.
Motiverende miljø
Oså arbeidsplassens utforming er viktig for motivasjonen i hverdagen:
- Et viktig element er å ha arbeidsrom som er tilpasset arbeidet man gjør. For eksempel kan åpne kontorlandskap fungere svært bra til kunnskapsdeling og samarbeid.
- Om man skal skrive en kompleks tekst vil dog det å være i et åpent kontorlandskap være plagsomt for mange. Her vil det å ha egne stilleområder være viktig.
- Det å stadig bli avbrutt under individuelle oppgaver kan være både forstyrrende og demotiverende.
- Et hyggelig kjøkken der man kan ta korte pauser kan også være en fin måte å skape sosiale avbrekk på. De kan også være en god plass for å uformelt dele kunnskap og holde seg oppdatert på hva som skjer i organisasjonen. Det vil igjen kunne virke inn på din motivasjon.
(Kilde: Rune Schanke Eikum, konsulent ved Geelmuyden Kiese)
Professoren fremhever i tillegg anerkjennelse fra ledelsen og rettferdig behandling.
- Felleskap og fokus på verdier i organisasjonen kan også bidra til økt motivasjon og engasjement, sier hun.
- Jeg mener at det enkleste grepet arbeidsgiver kan gjøre, er å sørge for at de ansatte har en arbeidshverdag der de opplever mestring, autonomi og meningsfulle arbeidsoppgaver. Det å se meningen i arbeidet man gjør og arbeidshverdagen er grunnleggende for oss mennesker, sier Schanke Eikum.
Han mener at arbeidsgiver kan hjelpe medarbeiderne til å få en nærhet til de eller dem som de bidrar til med jobben sin.
- For noen vil dette være enkelt - for eksempel vil en ambulansesjåfør svært ofte føle at den bidrar til å hjelpe pasienter. For en som jobber med saksbehandling kan det å få bedre tilbakemeldinger fra kolleger og ledelsen om resultatet av saksbehandlingen være et viktig og gjennomførbart grep. På den måten kan den ansatte lettere se helheten i arbeidsoppgavene og i større grad se nytten den gjør i jobben, sier Schanke Eikum videre.
Man skal ifølge professor Martinussen heller ikke kimse av de mer banale tingene som blomster og kunst på kontoret.
- Her er det nok store individuelle forskjeller. Mange liker å ha det trivelig rundt seg med blomster og kunst, det at en arbeidsgiver investerer i tiltak som gjør det hyggeligere på arbeidsplassen vil nok i seg selv oppleves som positivt av de ansatte. Men det viktigste er nok det å kunne ha en fast og hensiktsmessig arbeidsplass, sier hun.
Julebord er mindre viktig
Når arbeidsgiver ønsker å belønne sine ansatte med en sosial sammenkomst i form av julebord, sommeravslutning, høstfest eller en middagsfeiring på resturant for å feire rekordresultat, er dette hyggelig og ofte en god måte å markere viktige øyeblikk for organisasjonen.
Det å ha sosiale tilstelninger på jobb kan skape en trygghet til andre og kan være en del av å skape et godt arbeidsmiljø, tror Schanke Eikum.
Likevel;
- Det er ikke så mye av det som skjer på julebordet som kan overføres direkte til den tradisjonelle arbeidshverdagen. Om man har det kjekt sammen på fest er det ikke dermed sagt at man jobber bedre sammen i et prosjekt. Det viktigste er nok at arbeidshverdagen er god for de ansatte, og at man kontinuerlig jobber med å forbedre den, sier han og understreker:
- Det kan også oppleves som en form for belønning eller lønn - Hygienefaktor. I så måte kan kanskje et fravær av julebord eller annen tilstelning oppleves som å ikke få anerkjennelse for noe man har gjort seg fortjent til.
Les også:
Tabbene du gjør når du ber om høyere lønn
Dette gjør deg upopulær på jobb
Denne saken ble første gang publisert 06/10 2014, og sist oppdatert 01/05 2017.