- Det er ekstra sårt å se er hvor mange barn som reiser alene

– Jeg tror det er vanskelig for det fleste hjemme å fatte størrelsen på denne katastrofen, sier Anne Marie Bruu (46) som er mannskap på redningsskøyta Peter Henry von Koss.

Hittil i år har over 81.500 mennesker blitt reddet i det sentrale Middelhavet. Én av fire er reddet av fly eller skip fra Frontex, EUs organ for ytre grensekontroll.

Situasjonen beskrives som den største humanitære krisen i vår del av verden.

– Det er ekstra sårt å se er hvor mange barn som reiser helt alene, forteller Lise Dunham (41), til Kvinneguiden.

Norge har to fartøy på plass i Middelhavet. Peter Henry von Koss og Siem Pilot.

Lise Dunham jobber til daglig som innsatsleder i Oslo politidistrikt. Hun er nylig påtroppet styrkesjef på det norske supplyskipet Siem Pilot, som patruljerer sjøområdene sør for Italia.

Fødsel på synkende skip

Dunham hadde bare vært styrkesjef i et par dager da de torsdag 30. juli fikk sitt første redningsoppdrag. En fiskebåt med nesten 400 personer var i havsnød. Blant dem et nyfødt spedbarn.

 – Jeg har lang operativ erfaring fra Oslopolitiet, men dette er noe helt annet, sier Lise Dunham.

Hun er operativ sjef for mannskapet på 35 personer, hvorav 20 er fra politi og forsvar og 13 er sivile. Om bord er også to italienske liaisonoffiserer, som koordinerer arbeidet mellom de ulike organisasjonene. Da det første oppdraget kom hadde mannskapet bare rukket å øve sammen i et par timer.

Det vanskeligste i slike operasjoner er å få alle over på skipet uten at det blir panikk så flyktningbåten kantrer eller noen faller i vannet og drukner. Sjøen kan være grov, og de fleste kan ikke svømme. Det er dessuten mellom 30 og 40 grader varmt, noe som gjør redningsarbeidet ekstra krevende.

Artikkelen fortsetter under bildet.

92 små begre med hjemmelaget is

 – Vi tok kontakt med fiskebåten ved soloppgang. Båten var i så dårlig forfatning at vi straks begynte å overføre flyktingene til Siem Pilot. 92 barn ble reddet fra den synkende fiskebåten. Det var en helt spesiell følelse å se spedbarnet, som kun var få dager gammelt, bli løftet om bord i vårt skip. Båten deres har mest sannsynlig vært ute over åtte døgn, så barnet må ha blitt født om bord.

Etter aksjonen bestemte to av mannskapet seg for å lage is til alle barna om bord. Til sammen ble 92 små begre med hjemmelaget is servert på Siem Pilot.

- Jeg er stolt av mannskapet, deres høye arbeidsmoral og evne til samarbeid, og er svært takknemlig for at jeg får lov til å være med på dette, understreker Dunham.

Barn reiser alene

Mandag 3. august, reddet Dunham og mannskapet 395 mennesker fra en overfylt fiskebåt. Av dem var det 154 barn. Og nærmere 100 av barna var gutter mellom 10 og 15 år som reiste alene.

– De minste barna reiser med familien sin og blir tatt godt vare på. De større barna, de unge guttene, har en helt annen historie. De reiser oftest alene og uten noen som passer på dem.

Dunham tror ikke at de unge guttene blir direkte dårlig behandlet på flyktningebåtene, men påpeker at de kanskje får de dårligste plassene.

– Familiene deres har ofret mye og skrapt sammen penger til kriminelle bakmenn for at barna skal få et bedre liv i Europa. Men da vi snakket med en gutt, sa han at han bare ville hjem.

Kriminelle bakmenn

 – Når vi redder dem har de har vært ute på havet under forferdelige forhold i mange dager, uten å vite om de noensinne får se foreldre og søsken igjen. I starten er mange apatiske, men i relativt god fysisk form. De har som regel hatt vann og noe mat om bord. Men på forrige oppdrag ble vi fortalt at de hadde vært tomme for vann de siste tre dagene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ville aldri latt egne barn gå om bord

Dunham, som selv har barn, påpeker hvor takknemlig hun blir for hvor godt vi har det hjemme i Norge, etter å ha sett omfanget av katastrofen. Takknemlighet over at hun og familien sannsynligvis aldri trenger å begi seg ut på en slik reise.

- Båtene er dødsfeller.

- Jeg ville aldri i livet latt barna mine gå om bord i en slik, sier Dunham. Jeg var selv om bord i en av båtene i fem minutter, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var veldig glad for å komme meg derfra.

En katastrofe

Anne Marie Bruu (46), som til daglig jobber på en operativ avdeling i Oslo politidistrikt, er mannskap på redningsskøyta Peter Henry von Koss. Den andre båten i Norges bidrag til Frontex Operasjon Poseidon.

– Jeg tror det er vanskelig for det fleste hjemme å fatte størrelsen på denne katastrofen. Hvor enormt mange mennesker det handler om. Jeg gjorde det i hvert fall ikke før jeg fikk sett med egne øyne, sier Bruu til Kvinneguiden.

Hun tror heller ikke at folk hjemme i Norge helt skjønner hvor viktig Norges tilstedeværelse i Middelhavet er.

Peter Henry von Koss er stasjonert på Lesbos i Hellas. Bare i løpet av de siste to dagene før Kvinneguiden snakker med Bruu har mannskapet på redningsskøyta reddet 157 mennesker fra to overfylte gummibåter. Av de 157 var 103 menn, 20 kvinner og 34 barn. Det ene barnet var bare måneder gammelt. De eldste var over 60 år.

Sorg, savn og redsel

– I natt plukket vi opp menn, kvinner og barn. Den yngste var et fire måneder gammelt spedbarn. En kar i 30-åra hadde ligget i vannet lenge og ventet på tur. Da han fikk satt seg i baugen vår, dyvåt og stille, gjemte han ansiktet og prøvde å skjule seg i trengselen. Så brast han i tårer og satt så usett som mulig mens tårene rant og rant... Hans sorg, savn, redsel kan vi ikke gjøre noe med – det gjør inntrykk, bemerker Bruu.

Halvparten av alle flyktningene som kommer til Hellas kommer via Lesbos, som er en liten øy.

– Vi i Norge kan ikke bare lukke øynene for det som skjer. Ingen nasjon, ikke minst Hellas, kan hamle opp med disse problemene alene. 

Baderinger som redningsvest

27. juli deltok Bruu og resten av mannskapet på Peter Henry von Koss i nok en aksjon.

- Den yngste vi reddet var en jente på bare 14 år. Gleden hennes da vi hjalp henne opp av vannet var til å ta og føle på. Ungdommene kan ikke svømme, de flyter så vidt ved hjelp av oppblåste baderinger, og de er livredde. I Norge får jo de fleste barn svømmeundervisning. Det er ikke akkurat tilfelle i Syria.

- Jeg er til daglig omgitt av ungdom hjemme i Norge, så det å se disse ungdommene kjempe for livet sitt er sterkt.

Personlige egenskaper avgjør

Peter Henry von Koss har et mannskap på seks: tre fra politiet og tre fra redningsselskapet. Bruu forteller at de er en sammensveiset gjeng.

– Det er rimelig høyt under taket, og ingen skal behøve å gå med tunge tanker alene. Det er fem gutter og meg, men jeg synes ikke kjønnstilhørighet er så viktig. Personlige egenskaper avgjør om det fungerer bra eller ikke.

Vant til ekstreme situasjoner

Redningsskøyta assisterer fartøy som såvidt flyter så de kan ta seg i havn på egen hånd.  I tillegg er det rene redningsoppdragene hvor mannskapet rent fysisk trekker opp folk som ligger i vannet, slik de gjorde 27. juli.

- Jeg synes egentlig ikke det er så dramatisk, sier Anne Marie Bruu. Vi i politiet er vant til å møte folk i ekstreme situasjoner. Sånn sett er ikke dette så annerledes enn vårt vanlige arbeid. Det handler om å gjøre jobben sin så godt du kan, uansett hvor du befinner deg.

– Du må bare senke skuldrene litt, stole på deg selv og andre, erkjenne at ingen er perfekt, men samtidig gjøre så godt du kan. Og det er som regel godt nok, sier Dunham.

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 16/08 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.