Kommentar om kvinnelige ledere
- Jeg ble stadig vekk kalt «sjefete»
Derfor la Isabelle Ringnes fra seg sjefsdrømmen.
Isabelle Ringnes (26)
- Har en bachelor fra BI i Økonomi og Ledelse og har studert Master i Media Management ved The New School i New York.
- Er gründer i TENK- Tech-nettverket for kvinner.
- Flyttet nylig hjem fra New York etter fire år. Digital leder i kampanjen #hunspanderer.
- Har spesialisert seg i User Experience og Product Management.
- Spaltist for Kvinneguiden.
KOMMENTAR:
Ambisjoner formes i ung alder. Spør et barn om hva de vil bli når de blir store. Kanskje er det Supermann? Prinsesse? Tryllekunstner?
Kanskje ønsker de å bli som pappa, eller kanskje er det mamma som har jobben de drømmer om. For meg var “sjef” barndomsdrømmen. Min pappa var sjef og jeg beundret han enormt.
Men som ung jente ble jeg stadig vekk kalt “sjefete”, et ord som bærer negative konotasjoner.
Jeg tok kontrollen når vi barna lekte, oppførte meg veslevoksent og ville bestemme selv, men fikk inntrykket av at dette var noe jeg burde vokse fra meg.
Jeg hadde ambisjoner om å bli sjef, men hver gang jeg ble introdusert for andre sjefer, så var de alltid menn. Så jeg la det fra meg.
Anita vekket lederdrømmen
Det var ikke før i 2013 at jeg tilfeldigvis var til stede på et foredrag av Anita Krohn Traaseth at lederdrømmen spiret frem igjen. Kvelden på sjømannskirken i New York ble et vendepunkt for meg. Måten Anita ufarliggjorde lederrollen kombinert med hennes inspirerende historie om hard motgang og tøffe tak tente en gnist i meg. Hvis hun turte å bli leder, så kunne vel jeg tørre?
Anita ble en rollemodell for meg. Anita sto åpent, ærlig og ydmykt frem som en sterk kvinne og en sikker leder. Anita har nok inspirert mange jenter til å følge lederdrømmen. Dessverre er det så altfor få Anita’er.
Få kvinnelige toppledere
På leder og toppledernivå i Norge er kvinneandelen mager.
I dag er det fortsatt bare 13 prosent kvinnelige toppledere i næringslivet. Det finnes ingen kvinnelige toppledere blant de 60 største selskapene på Oslo Børs.
49(!) land har flere kvinnelige ledere enn Norge.
Norge ligger på 50. plass med en prosentandel på 32,2, ifølge en undersøkelse av kjønnsbalansen blant ledere på alle nivåer i offentlig og privat sektor, utført av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
Jepp. Selv land som Rwanda og Nicaragua har i dag flere kvinner i lederstillinger enn Norge.
Dette er triste tall. Og slik det ser ut nå så vil det ikke bedres på mange år. Hvordan skal kvinneandelen øke når vi har så få rollemodeller som kan inspirere kommende generasjoner?
Fastgrodde stereotyper og historisk trygghet
Vi trenger ikke å se lenger enn til idretten for å se hvor enormt stor utslagkraft rollemodeller har for unge.
I 2013 jobbet jeg for Norges Idrettsforbund i forbindelse med en kampanje frem mot folkeavstemningen om OL i Oslo 2022. Som ansvarlig for sosiale medier, reiste jeg rundt og snakket med idrettsheltene våre om hvorfor de ønsket seg OL. Uten unntak svarte de at det var idrettsstjernene fra Lillehammer i 94’ som inspirerte dem til å følge barndomsdrømmen.
Det var håpet om at de også en dag kunne skinne for Norge slik som Kjetil André Aamodt og Johan Olav Koss som ga dem lyst til å satse. Spør en ung jente som drømmer om en langrennskarriere i dag om hvorfor. Jeg er villig til å vedde på at Therese Johaug eller Marit Bjørgen vil bli nevnt.
Menn velger menn
Så hvor er de kvinnelige rollemodellene i næringslivet?
I løpet av de siste månedene har både Telenor, NetCom, Yara, TV 2 og Statoil ansatt nye toppledere. Samtlige menn. Flere norske kvinner (og noen menn) har reagert kraftig i media.
Jeg tror ikke valgene til selskapene handler om kvinnehat.
Jeg tror tendensen til stadig å ty til mannlige toppledere ligger i fastgrodde kjønnsstereotyper og historisk trygghet i at det alltid har gått bra med mannlige toppledere. Mennesker har en preferanse for folk som ligner dem selv, og kanskje er det ikke så rart at hvite menn i 50-årene gang på gang velger en hvit mann i 50-årene til å overta.
Det hjelper heller ikke (kvinne)saken at mennene har nært tilknyttede nettverk.
Bedre for bedriften
Flere kvinnelige ledere er ikke bare viktig for å øke antall kvinnelige rollemodeller. Bedrifter nyter godt av å investere mer i de kvinnelige arbeidstakerne sine. Studie på studie beviser at økt mangfold gir bedre produkter, arbeidsmiljø og resultat.
Flere perspektiver, erfaringer og bakgrunner øker kreativiteten og bedrer brukerforståelsen; faktorer som er helt avgjørende i dagens globale og konkurransepressede marked.
Quantopian, et selskap som utvikler algoritmer, viste nylig til en undersøkelse av de 1000 største amerikanske selskapene. Undersøkelsen viste at selskapene representert med kvinnelig toppleder hadde 226 prosent høyere avkastning enn resten av selskapene.
Ja, du leste riktig. De 80 selskapene med kvinnelige toppledere hadde en avkastning på 348 prosent over en 12 års periode sammenlignet med 122 prosent for resten av selskapene på S&P 500 indeksen.
Med andre ord; selskapene med kvinnelige sjefer hadde nesten tre ganger så høy avkastning som resten av aksjemarkedet.
En annen rapport fra Credit Suisse Gender 3000 undersøkte i 2014 over 28 000 ledere fra 3000 selskaper i over 40 land. Undersøkelsen viste at aksjeverdien til selskaper som er verdsatt til over 10 milliarder dollar og har kvinnelige styremedlemmer gjør det 26 prosent bedre enn selskaper som kun har menn i styret.
Trenger du flere grunner til at vi bør dyrke fram flere kvinnelige ledere?
Slående resultater
Rapporten viste at selskapene med flere kvinnelige ledere har bedre avkastning, høyere valuering, høyere aksjeverdi og høyere utbytte.
I tillegg sammenlignet rapporten selskap der kvinner utgjorde færre enn fem prosent av ledende stillinger med selskap som har flere enn 10 prosent kvinner i nøkkelposisjoner.
Resultatene er slående. Selskapene med høyere kvinneandel har 27 prosent høyere eierkapitalrentabilitet (egenskapitalrentabiliteten er den avkastningen eieren får på den kapitalen de har i bedriften. Tjener bedriften ti kroner og eieren har en egenkapital i bedriften på 100 kroner, så er egenkapitalrentabiliteten 10 prosent) og 42 prosent høyere utbytte.
Det er med andre ord ingen tvil om at flere kvinnelige ledere er gunstig for næringslivet.
Trenger kvinnelige rollemodeller
For å øke antall kvinner i lederposisjoner må vi ha rollemodeller som inspirerer yngre jenter til å aktivt posisjonere seg fra tidlig alder.
Om selskaper skal smake fordelene av flere kvinnelige ledere, er de som sitter i toppen nødt til å skjerpe seg.
For å inspirere neste generasjons ledere, må den nåværende generasjons kvinnelige lederspirer få slippe til.
Jeg tillater meg å drømme om både lederstilling, karriere og familie. Og den dagen jeg får familie skal jeg sørge for å aldri kalle datteren min for “sjefete”.
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!