Voldtekt er et manneproblem

- Det er ikke den som blir utnyttet som skal ta ansvar

Tonje er lei av forslag om sykkelbukser mot voldtekt.

KOMMENTAR:

Med få hederlige unntak, er det fortsatt flest kvinner som deltar i debatten om voldtekt.

Hvorfor?

De fleste menn jeg snakker med tar avstand fra det som har skjedd i Hemsedalsaken. Samtidig føler de ikke at voldtektsdebatten angår dem direkte. De sier at de ikke selv kan tenke seg å voldta noen og mener at de mest sannsynlig ikke kjenner noen som voldtar. Derfor ser de heller ikke hvorfor deres stemme er viktig.

Jeg synes det er veldig bra at de fleste menn synes voldtekt er uforståelig. Samtidig har alle menn en mor, mange har også en venninne, en datter eller en søster. Voldtekt er et stort problem for oss som samfunn, uavhengig av hvilket kjønn du har.

Hvem er voldtektsmennene?

Sannsynligheten er nemlig stor for at de aller fleste av oss er tettere på voldtektsproblematikken enn vi liker å tro: 1 av 10 kvinner i Norge har blitt voldtatt, halvparten før fylte 18 år. I tillegg viser kampanjer som #jegharopplevd at svært mange jenter og kvinner har opplevd ubehagelig, truende eller krenkende atferd, verbal trakassering eller trusler. En undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at de største gruppene av overgripere er venner, bekjente, naboer, kollegaer og kjæreste eller ekskjæreste. Den samme undersøkelsen viser at de aller fleste overgrep, både mot kvinner og menn utføres av menn.

Da er det viktig at flere menn kommer på banen og sier tydelig ifra om hvor grensa går.

Menn må ta praten

Justisminister Anders Anundsen sa i 2014 at seksualisert vold er et alvorlig samfunnsproblem som krever vårt fulle fokus. Dessverre ser vi i dag en total avsporing av debatten, med fokus på hvem jenter «bør» gå på nachspiel med.

Det er skivebom.

Voldtekt kan ikke forbli et «kvinneproblem» og vi kan ikke skyve overgriperne inn i en avvikergruppe som andre menn ikke vil, kan eller tør forholde seg til. Det er viktig at vi åpner øynene og ser det som faktisk skjer rundt oss.

Det var også budskapet i filmen #kjærepappa som gikk viralt i 2015. Menn må våge å snakke sammen om disse tingene!

</p> </div>

Hvor går grensa?

For overgriperne er ikke «de andre». Overgriperne er en klassekamerat, han hyggelige fyren på jobben, kompisen du har kjent i flere år eller til og med et familiemedlem.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Den debatten vi virkelig trenger i Norge må handle om holdninger og grenser. Vi må snakke om hvorfor kvinners kropper så ofte ikke respekteres, hva som er greit og ikke greit,  hvordan du kan vite at en kvinne faktisk har lyst til å ha sex med deg og hva slags ansvar du selv har overfor kompiser som holder på å tråkke over grensa på fest.

Vi må snakke om hva vi kan gjøre for at færre gutter og menn skal begå seksuelle overgrep.

Tiltak mot voldtekt

Det er her justisministerens uttalelse i 2014 om at voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem som krever vårt fulle fokus er så viktig. At han sa det var en god start, men nå er det på tide med sterkere lut. Dette er det jeg ber om fra ministeren vår:

1. Bli en tydeligere stemme! Jeg vil se en justisminister som går i front mot holdninger som er med på å legitimere vold mot kvinner.
2. Øk arbeidet med å skape gode holdninger blant unge! Mange tenåringer har ikke hatt undervisning om seksuelle overgrep, grenser og samtykke på skolen. Punkter om tematikken er lagt inn som «læringsmål» i skolen, men det trengs mer fokus og mye mer støtte til lærerne. Krev at skolene rapporterer på innsatsen. For de som lurer på hvordan de skal starte er Sex og Politikks «Uke 6» tilpasset de ulike alderstrinnene på grunnskolen.
   Bloggen Skolevegen har også laget et forslag til artikler som kan brukes for å få i gang en diskusjon med elevene om voldtektssaken i Hemsedal og hvilke læringssmål en slik diskusjon støtter.
3. Øk støtten til kampanjer som «Kjernekar» slik at de kan nå ut til enda flere! «Kjernekar» er en kampanje fra Kripos som oppfordrer unge generelt og gutter spesielt til å være den som følger med litt ekstra på fest og som tør å si ifra til kompisene sine om noen tråkker over grensa. Kjernekaren er han som er der for vennene sine om de mister kontrollen, og som passer på at venninna kommer seg trygt hjem.
4. Støtt gode rollemodeller som tør å snakke høyt! I forrige uke skrev komiker Bjørn-Henning Ødegaard i Aftenposten en oppfordring til gutter om å ta mer ansvar. Jeg har også lest andre gode innlegg fra gutter og menn i sosiale medier med samme budskap. Lytt til disse stemmene og løft dem frem. Disse guttene og mennene har kraften i seg til å endre samfunnet til et bedre sted å være for både kvinner og menn. Lytt til deres erfaringer og råd.
5. Gjør deg kjent med arbeidet som gjøres i andre land! På Balkan har skolene tatt inn et undervisningsopplegg som problematiserer kjønnsstereotyper, voldtekt, og andre typer vold. Skolene samarbeider med kjente forbilder fra sport og kultur for å bekjempe problemet. I Burundi fins en mannsbevegelse med 3000 medlemmer som på frivillig basis organiserer debatter og samlinger for menn om vanskelige tema som voldtekt og vold i nære relasjoner.

Essensen er: Vi trenger ikke å akseptere at voldtekter, seksuelle overgrep og seksuell trakassering skjer. Mye kan gjøres. Justisminister Anundsen har en god del å lære av engasjerte menn,  enten de befinner seg i Norge, Balkan eller Burundi.

Tiden er moden for å ta voldtekt på alvor som et samfunnsproblem.  Anundsen, tar du ledelsen?

- Begynner jeg å telle kjenner jeg et titall jenter som har blitt utsatt for festvoldtekt

Da de fant klassevenninna lå en ansatt på skolen oppå henne.

ENIG? Synes du at justisminister Anders Anundsen bør lytte til disse kravene kan du twitre det til ham på eller dele det på hans Facebookside

Denne saken ble første gang publisert 17/08 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.