Mødre som rollemodeller
- Kjære alle mødre, dere sier at tallene på vekta ikke betyr noe
Likevel er dere aldri mer fornøyd med dere selv enn når dere har gått ned noen kilo.
Frida Austmo Wågan
- 22 år
- Fra Steinkjer
- Blogger på fridaaustmo.com
- Studerer idrettspsykologi (bachelor ved NIH) og jobber i treningsbransjen
- Slitt med spiseforstyrrelser og depresjon i seks år
KOMMENTAR:
Kjære alle snille, omsorgsfulle og vakre mødre, bestemødre, tanter og storesøstre der ute.
Dere sier det er grusomt å se det kroppspresset vi unge idag vokser opp med, men har du tenkt på at du også er en del av samfunnet, og at du også er med på å skape dette presset?
Dere sier vi må være fornøyde med hvem vi er, men selv står dere og finner feil på dere selv når dere ser dere i speilet. Magen er for stor eller rompa for bred.
Dere sier at mat er bra for oss, at vanlig husmannskost gjør oss sterke og friske, men selv begynner dere på slankekurs eller med en eller annen diett.
Det indre vs. det ytre
Dere sier at det er lov å kose seg med god samvittighet, likevel må dere bemerke at "dere absolutt ikke har noe godt av det siste kakestykket"
Dere sier det er det indre som teller, likevel tenker dere at livet hadde vært bedre om dere bare hadde klart å gå ned de 10 kiloene.
Dere sier tallene på vekta ikke betyr noe, likevel er dere aldri mer fornøyd med deg selv enn når dere har gått ned noen kilo.
Dere sier det er mer enn bra nok om vi gjør vårt beste, likevel snakker dere selv om å aldri strekke til på noen områder, verken jobb, sosialt, som mor, kone eller utseendemessig.
Den viktigste modellen
Dere erkjenner at media påvirker oss negativt, men du viste kanskje ikke at du, kjære mamma, er den som den lille jenta di ser aller mest opp til? Ikke modellene i blader, ikke jentene på bloggene.
Når skal du begynne å være fornøyd med deg selv? Hvorfor gjelder ikke regelen om at du er bra nok så lenge du gjør ditt beste også for deg?
Mammarollen
Mammakropper trenger ikke være syltynne eller veltrente. Mammarollen handler jo om så mye mer enn det! Kan du ikke heller fokusere på hvor snill du er som heller står på kjøkkenet og lager middag til hele familien, eller kjører hit og dit fordi barna skal på diverse aktiviteter, enn at du ikke er «bra nok» fordi du ikke rakk å trimme deg en lengre tur enn fem kilometer?
Eller tenke på hvor omsorgsfull du er som lett slipper alt du har i hendene hvis noe har skjedd med noen av barna, selv om det innebærer at du må jobbe ekstra på kvelden og droppe spinningøkta du hadde gledet deg til, heller enn å si at du ikke er flink nok til å prioritere å trene?
Min mamma har på ingen måte skylden for at jeg ble syk med spiseforstyrrelser. Hun har tvert imot (og er fortsatt) min aller største støttespiller her i livet. Jeg ville ikke byttet ut henne for alt i verden, og orker virkelig ikke tanken på at jeg en dag kanskje må leve uten henne i livet mitt.
En liten innsats
Men en sykdom kommer ofte som følge av mange sammensatte grunner. Ofte er det vanskelig å peke på akkurat hvilken årsak som gjør at det bikker over, og om vi da kan fjerne en av de årsakene som kan føre til en slik sykdom, slik at sjansen for at det bikker over hvert fall er bittelitt mindre, tror jeg nok mange mødre, bestemødre og søstre er villige til å legge inn en liten innsats her!
Vi har alle et ansvar. Et ansvar for å skape et samfunn som er godt å vokse opp i for de som kommer etter oss. Et samfunn som er godt å leve i for oss som lever her nå.
Vi, og ingen andre, er med på å forme det samfunnet, og nettopp derfor må også vi selv være den forandringen vi ønsker å se.
Denne saken ble første gang publisert 05/02 2017, og sist oppdatert 28/06 2017.