Derfor elsker vi de nye kvinnelige detektivheltene

KOMMENTAR:

«Jeg er ikke ustabil. Jeg er annerledes.»

Utsagnet kommer fra politietterforsker Saga Norén. Vi befinner oss i episode åtte og Saga sliter med å bedyre sin uskyld i utredningen om morens død. 

Og Saga har selvsagt helt rett: Hun er annerledes sammenlignet med mange andre kvinnelige etterforskere opp gjennom historien.

Detektivsjangeren har tradisjonelt vært konservativ og fortalt fra en manns ståsted.

La meg gi deg noen smakebiter på livet til en tradisjonell kvinnelig detektiv:

1. Hun skildres ofte i sexscener der hun domineres av en mannlig motpart (gjerne en kollega, en sjef eller selveste morderen). Dette gjør det mulig å sikle over kroppen hennes og fratar den kvinnelige detektiven kontrollen hun har hatt (som Angelina Jolie i filmen Taking Lives og Ashley Judd i filmen Twisted)
2. Sexen er ofte en del av det som etter hvert blir seriens romantiske sidehistorie der kvinnen forelsker seg eller allerede er sammen med sin mannlige kollega (husker du Hart to Hart eller Remington Steele?)
3. Hun går ofte undercover, gjerne i rollen som stripper, prostituert, modell eller andre yrker der kvinner ofte har lite klær på seg (tenk på Charlies Angeles eller Sandra Bullocks karakter i Miss Congeniality)
4. Hun ender selv opp som en av de mistenkte i etterforskningen, noe som setter hele karrieren på spill (karakteren Jamie Lee Curtis spiller i Blue Steel opplever nettopp dette)
5. Er hun ikke mistenkt, havner hun ofte i fare. Det hender hun trues med seksuell vold og hun reddes hyppig av sine mannlige kollegaer (som Angie Dickingsons karakter i Police Woman)

Britisk krim

Det som lenge så ut til å forbli hugget i stein tok en vending i 1990 da Helen Mirren tok steget inn i TV-ruten som etterforsker Jane Tennison i Prime Suspect.

Siden har det bare gått en vei. Oppover. I hvert fall på TV-skjermen.

Britisk TV har de siste årene gitt oss viktige karakterer som Stella Gibson i The Fall og Ellie Miller i Broadchurch.

På New Zealand har Elisabeth som Robin Griffith i Top of The Lake vært banebrytende.

Feministiske skandinaviske hovedroller

Her i Skandinavia er Sarah Lund i Forbrytelsen og Saga Norén i Broen noen av de mest feministiske portrettene innenfor sjangeren, senere solgt og laget på ny for amerikansk TV.

I disse seriene er det kvinnene vi følger og deres opplevelser vi blir en del av og identifiserer oss med. De er likeverdige sine mannlige kollegaer, og i motsetning til sine forgjengere straffes de ikke for en slik posisjon.

I stedet kompliserer de det som lenge har vært klare maktstrukturer.

Saga som rollemodell

Så hvorfor er Saga så viktig?

1. Hun er seksuell promiskuøs, heterofil og singel. MEN hun unngår å bli seksualisert og objektivisert fordi vi nesten aldri ser henne ha sex. Det finnes noen scener i sesong to der Saga har sex med kjæresten sin – men da er det også hun som innehar den absolutte kontrollen.
2. Det er ikke hun som settes i fare, sammenlignet med for eksempel den dystre skjebnen til politisjef Hans i sesong tre.
3. Hun er den klare hovedrolleinnehaveren og har autoritet i historien – det er hennes handlinger som i hovedsak driver handlingen fremover.
4. Hun kues aldri av en mannlig partner, og en romanse med Martin Rhode var aldri aktuelt. I romansen hun har gående med kompanjong Henrik, portretteres de som likeverdige ovenfor hverandre. 
5. Serien viser oss hvor flytende kjønnsroller kan være der menn og kvinner er friere til å agere maskulint og feminint alt etter hva de ønsker å oppnå. Saga fremstilles ofte som den kalkulerte og rettskafne, Martin og Henrik de mer følelsesdrevne.

Signal til filmindustrien

Populariteten til disse TV-seriene er et signal til filmindustrien, som henger etter, at forandringene i sjangeren er noe publikum vil ha mer av. Saga Norén er på ingen måte den perfekte kvinnelige etterforskeren (hvem er vel det?) – men hun er et uhyre viktig alternativ.

Hun representerer en verden der kvinner nå redder andre kvinner, menn,- og ikke minst: dem selv.

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 30/11 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.