God nok som du er
Er det lov å snakke om kroppspress når man er tynn?
Renate får høre at hun trenger litt kjøtt på beina.
Renate Andersen
- 34
- Bor i Arendal
- Har samboer og to gutter på 7 og 3 år
- Kombinerer jobb som frilansjournalist med å være barne- og ungdomsarbeider på ungdomsskole
- Blogger på muligensirrelevant.blogg.no
- Er en nerd som elsker store puslespill og tjukke bøker
- Spiller trommer i det kule rockebandet Adundas som for tiden har permisjon på grunn av senebetennelser og brukne håndledd
KOMMENTAR:
Nesten hver gang kropp debatteres, så nevnes catwalkmodellene. De er for tynne. De har spiseforstyrrelser. De er dårlige forbilder. Og bare så dere vet det; menn liker kvinner med former.
Mer enn vekt
Ja, vi burde hatt et større mangfold på catwalken. Men det handler da om så mye mer enn det! Handler det ikke egentlig om at jenter læres opp til å tenke at verdien deres er lik hvor fysisk attraktive de er?
Og at hvor fysisk attraktive de er vurderes ut ifra hvor mye de ligner på det typiske kvinneidealet? Og at det typiske kvinneidealet begynner å inneholde mer og mer kunstige fyllstoffer?
Du trenger litt kjøtt på beina
Flere ganger har jeg hevet stemmen og sagt noe om kroppspress, og blitt møtt med blikk som går oppover og nedover kroppen min, og beskjed om at jeg ikke vet hva jeg snakker om.
Jeg har veid det samme siden jeg var 14, og har alltid fått høre at jeg er for tynn. Det er ingen ende på kommentarene, og jeg har selvsagt blitt mistenkt for å ha spiseforstyrrelser.
«Du trenger litt kjøtt på beina»
«Renate kan få det siste kakestykket, hun trenger det»
«Åh, du drikker helmelk, så bra! Det har du godt av».
Jeg fikk også høre tidlig i tenårene at stroppeløs kjole ikke var noe for meg, fordi jeg «ikke hadde noe å henge den på».
Er ikke dette også kroppspress?
En stund i tenårene fikk alle kommentarene meg til å tro at jeg så anorektisk ut. Det hendte at jeg pekte ut en ekstremt tynn jente og hvisket til venninna mi om jeg så like tynn ut som henne. Jeg ville ha bekreftelse på at jeg ikke var så tynn som jeg var blitt inni hodet mitt.
Er du tynn, får du holde kjeft
Nå er jeg voksen, og vet at det er noe som heter å være naturlig tynn. Det innebærer at man kan ha et normalt kosthold, eller til og med spise veldig mye, uten at det vises på kroppen.
Det kan virke urettferdig for dem som jobber med å holde vekta nede, så jeg pleier klokelig å holde kjeft når folk rundt meg snakker om slanking. Jeg har innsett at det ikke er noe poeng for meg å ta del i en slik samtale, alt jeg måtte finne på å si vil tolkes som en provokasjon.
Det går fint, jeg har uansett ingen slanketips å bidra med.
Men jeg nekter å la mine gener hindre meg i å ha en stemme i debatten om kroppspress.
Jeg er ikke en representant for de tynne. Hvilket tall kroppen min utløser når jeg tråkker på en vekt har da veldig lite med meg som person å gjøre? Jeg velger selv hva jeg vil representere, og jeg representerer de som er drittlei av at alt skal være så perfekt.
Fiks meg her og fiks meg der
Kroppspress handler nemlig ikke bare om det å være tynn eller tjukk. Det handler om at det finnes normer for hver eneste bittelille bit av kvinnekroppen.
Idealene er ofte modeller, filmstjerner og artister med et helt crew av makeupartister i ryggen, og vi ser dem bare på Instagram, i magasiner og på tv. Det er plettfri fasade og symmetri som gjelder, og vekt er bare en liten del av dette.
Like viktig er størrelse og fasong på pupper og rumpe, hvor stram man er i kroppen og hvor glatt huden er. Størrelsen på nesa, fargen på tennene, teksturen på hårmanken. Lengden på øyevippene, formen på leppene og symmetrien i øyenbrynene.
I NRK-serien «Innafor» lærte vi i episoden «Fiks meg» at det til og med finnes en standard for hvordan en kvinnes underliv skal se ut.
«Kan man operere bort et dårlig selvbilde?» spurte programlederen.
«Ja, i veldig stor grad. Helt klart», svarte kirurgen. Han som tjener penger på hver eneste operasjon, på hvert eneste kompleks.
Nye pupper i stedet for lappen?
Ikke misforstå – jeg prøver også å gjøre det beste ut av det jeg har. Jeg er ikke motstander av sminke eller av å barbere leggene. Med ujevne mellomrom får jeg innfall om å trene litt, eller å spise litt sunnere. Jeg farger til og med håret mitt, siden det begynte å bli grått da jeg var 18.
Det jeg protesterer mot, er at jentene som vokser opp nå skal bombarderes med retusjerte bilder, skjønnhetsopererte bloggere og rabattkoder på forstørrelser av alt som måtte være for lite fyldig.
Vi må reagere på dette før det blir så normalt at ingen lenger tenker selv, og foreldre begynner å overtale døtrene sine til å la være å røyke ved å friste med nye pupper i stedet for lappen på bil.
Får man flere venner av å være pen?
Veldig mye av det vi mennesker gjør, gjør vi for at andre skal like oss. Et sosialt liv er viktig for å ha det bra. Er det derfor mange vil fikse på ting?
Er utseendet det du setter mest pris på ved vennene dine?
Menneskene jeg bryr meg om kommer i alle former, farger og fasonger. Noen setter jeg pris på fordi de har en fantastisk humor. Andre er omsorgsfulle og gode lyttere. Noen har samme interesser som meg. Andre deler de samme nevrosene. Noen ganske få har alle disse egenskapene. Vi støtter hverandre når ting går dårlig og heier på hverandre når ting går bra.
Mange har jeg vokst opp sammen med og deler historie med. Enkelte har jeg truffet på skole eller jobb. Én, som nå er en av mine aller nærmeste, møtte jeg fordi vi trengte en gitarist i et band jeg spilte i.
Aldri har jeg møtt noen og tenkt; oi, hun er pen, jeg håper vi kan bli venner.
Kravene jeg stiller til menneskene rundt meg har ingenting med utseende å gjøre. Jeg krever at de er til å stole på. At de tåler at jeg er meg. Og jeg setter pris på om de har en personlig hygiene som ikke gjør det problematisk å oppholde seg i samme rom.
Du er mer enn kroppen din
Det er liksom noe stusselig over å ha kroppen som sitt beste kort.
Hvis man baserer selvtilliten på utseendet sitt, er man dømt til å gå på en smell før eller senere.
Uansett hvor mange penger man legger i å fikse her og fikse der, så vil tyngdekraften gjøre seg gjeldende til slutt.
Bortkasta penger i det lange løp, altså. Bruk dem heller på å reise og oppleve ting. Ta et kurs og lær noe nytt. Spis middag på restaurant med gode venner.
Og enten du er tjukk eller tynn, har smale eller fyldige lepper, stor eller liten rumpe – du har lov til å si:
Jeg er god nok som jeg er! Og jeg er mer enn det du ser.