NATURLIG TYNN
- Jeg får høre av fremmede at jeg bidrar til «det syke kroppsidealet»
Linnéa føler hun må unnskylde seg fordi hun er tynn.
Linnéa Johansson (30)
- Er opprinnelig fra Sverige.
- Fikk katastrofe-karakterer på videregående, gikk ut med "ikke bestått" i blant annet tegning. Ingen universitetsutdannelse.
- Jobber som illustratør og tegneserietegner på fulltid.
- Slapp i fjor to tegneblokker for barn med fokus på kjønnsroller. Illustrasjonene hennes av Spiderman som tisser og sterke prinsesser har fått stor oppmerksomhet i norsk og internasjonal presse, og omtale fra blant annet Britney Spears og Ariana Huffington. Tegneblokkene kan lastes ned gratis på www.limpan.org.
- Snakker seks språk flytende, og er ei streetsmart og kul dame sånn generelt.
- Fast spaltist for Kvinneguiden.
KOMMENTAR:
Jeg tilhører den skaren av kvinner som naturlig har en tynn kropp. Nå vet jeg at dette er normen for en kvinne i dagens samfunn, og kanskje er det nettopp derfor jeg konstant får høre av fremmede at jeg bidrar til «det syke kroppsidealet» med min blotte eksistens.
De klyper meg i armen og påpeker at jeg burde spise litt mer, og spør rett ut om jeg har en spiseforstyrrelse. Spørsmålet stilles ikke privat av en bekymret venn, men offentlig og foran andre tilhørere som alle gir uttrykk for det samme; at jeg er ekkel. Som om jeg har begått en forkastelig handling. Jeg svarer med unnskyldninger og forklaringer, men sannheten er den at jeg alltid har sett sånn ut.
Frisk og tynn
På skolen fikk jeg høre at jeg var mager, og moren min tok meg med til doktoren som undersøkte meg. Men til tross for at jeg alltid lå under normalvekten, så viste prøvene at jeg var helt frisk.
Jeg gjorde mange tapre forsøk på å gå opp i vekt, men det var først da jeg fikk p-piller ladet med hormonet østrogen at jeg svellet opp som et brød og ble den frodige kvinnen som jeg alltid hadde drømt om å være.
Nye former
Jeg kjente meg fornøyd med mine nye former, og folk sluttet å komme med bemerkninger om helsetilstanden min. Ironisk nok har jeg aldri hatt det dårligere. Bivirkningene av p-pillene gjorde meg til et monster. Da jeg sluttet med p-piller, sank kinnene inn og kroppen gikk tilbake til sin vanlige, kantete tilstand.
Jeg unngår derfor å bade med folk jeg kjenner, kler meg helst i for store klær og spiser alltid mer enn jeg egentlig orker når jeg er med andre, for at de ikke skal mistenke at jeg er syk.
Tykk mot tynn
Ironisk nok er dette med undervekt omtrent samme sak om overvekt, bare omvendt. Jeg kan kjenne meg igjen i alt det jeg leser om hvordan overvektige kvinner føler skam i forbindelse med kroppen sin, bare at jeg er på den andre enden av skalaen. Men det som gjør meg såret og provosert er at vi konstant skal grupperes og stilles opp mot hverandre. Dette handler om samme sak; at vi blir bedømt ut fra en kropp hvis primære oppgave er å bli beskuet og bedømt.
Jeg er så lei av kvinnelig fiendskap.
Heks mot prinsesse
Men vi blir hjernevasket med denne dritten fra barndommen. Vi skal identifisere oss med den vakreste prinsessen som vinner den høyeste prisen; prinsens kjærlighet og bekreftelse. Bare en heks konkurrerer mot en prins om makt, og prisen hun betaler er at prinsen dreper henne.
Ikke noe kvinnelig samarbeid, for vi skal lære oss at jenter ikke kan leke tre og tre. Slik fortsetter det, fra heks mot prinsesse, feminist mot rosablogger, karrierekvinne mot mamma, tynn mot tykk. Damned if do, damned if you don’t, og regn med shame i diverse former; skinny-shaming, fat-shaming, slut-shaming. Det finnes grenser for hvor mye dritt vi skal utsette hverandre for.
Vi kan!
Tenk om vi i stedet for å motarbeide kunne gå sammen og backe hverandre opp. Tenk om vi kunne gjøre slik som mennene gjør. Tenk om vi kunne si high five, fy faen så bra du er, kan du lære meg å bli like bra som du er?
Tenk at vi kan det, for det kan vi!
Jeg vil ikke kategorisere meg selv utfra kroppen min. Jeg er en kropp, og den er som den er, men jeg er ikke kroppen min. Jeg konkurrerer ikke i fysisk skjønnhet, for det er en kamp som ingen kan vinne. Jeg er så lei av kvinnelig fiendskap, og jeg savner virkelig det kvinnelige samholdet.
Jeg vet at hennes suksess ikke er mitt fall. Hennes suksess er min suksess ettersom vi er på samme lag.
Jeg drømmer om en verden der heksen og prinsessen, feministen og rosabloggeren, karrierekvinnen og mammaen, uansett kroppsfasong, jobber sammen. Tenk på saken.
Vil du lese flere kommentarer fra bra damer? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 29/09 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.