PMS
«Hei, jeg heter Carina og jeg har PMS»
- Blir totalt psykopat noen dager hver måned.
Carina Carlsen (28)
- Kroppspositivist som lever ut den glamorøse drømmen som Fifi von Tassel på den norske burlesquescenen.
- Miljøarbeider og resepsjonist, studerer vernepleie med fordypning i sexologi.
- Deltaker på Norske Talenter på TV2 høsten 2015.
- Fast spaltist i Kvinneguiden.
- Har Instagram-kontoen Fetmenfattet.
KOMMENTAR:
Når det nærmer seg den tiden av måneden hvor eggstokkene mine går til hevnaksjon for at jeg ikke har skjenket dem en baby denne måneden heller, – da kommer bekymringer jeg - som vanligvis er ganske happy go lucky- er helt fremmed med. Det og et smertehelvete jeg unner ganske få.
Jeg snakker selvsagt om mensen.
Jeg har aldri skjønt poenget med å ha mensen.
Jeg skal ikke ha barn uansett, så hvorfor har ikke evolusjonen kommet så langt at den bare forsvinner etter en viss tid? Lever vi ikke i 2016, liksom? Burde det ikke snart bli valgfritt?
Med alle de bivirkningene, forvarslene og ikke minst det faktum at du blir totalt psykopat noen dager hver måned, burde smarte folk snart finne en løsning. Dette er faktisk et verdensproblem.
Og da tenker jeg ikke bare på at man i denne perioden blir høy på smertestillende, går med papirbiter i trusa, bare i tilfelle du skal blø igjennom og konstant bekymrer deg for om du lukter. Det er så mye, mye, mye mer.
Tårer i taxi
«Hei, jeg heter Carina og jeg har PMS».
Jeg har aldri tenkt at jeg er så innmari plaget med PMS. Det kan være at de rundt meg merker mer til det enn hva jeg gjør selv, men her forleden satt jeg i baksetet på en taxi og hørte på en fin sang kjæresten noen dager før hadde proklamert til meg i fylla, og merket at tårene begynte å komme.
Da skjønte jeg at, joda, jeg er nok ikke så mye bedre enn andre. Denne sangen, kombinert med en kattevideo noen hadde delt på Facebook, og det faktum at mannen dro på HV-øvelse, ble for mye å takle.
At han ikke skal lengre enn til Kongsberg, hindrer meg ikke i å dramatisere min egen versjon av Pearl Harbour, ispedd Titanic og The Notebook.
Så der, i mørket i en taxi, prøvde jeg forgjeves å dempe hikstelyder og snufsing, og den stakkars taxisjåføren var nok veldig glad da han kunne slippe dette sippende kvinnemenneske ut av bilen.
Den andre stemmen
Da jeg omsider kom meg innenfor døren, sank jeg sammen, før jeg dro meg selv opp i sofaen med en pose ostepop. Hele tiden med en hakket mer oppegående stemme i bakhodet, som ba meg skjerpe meg. Den stemmen ble selvsagt overdøvet av lyden av knitringen fra ostepopposen.
Og apropos ostepop - jeg vet ikke hvor reelt det er å plutselig ikke ha lyst på noe annet enn sjokolade, is og cola, eller hvor sant det er at du nå kan spise tre store freia-plater på høykant uten å dø litt innvendig, men fuck it – jeg lar fordommer og myter komme meg til gode her. (De gangene jeg ikke har mensen, men likevel har gått amok i godterihylla, pleier jeg å ta med meg litt ekstra tamponger og bind i handelen, servert med et «ja, du vet…»-blikk. Det funker.)
Sexy
Eggstokkene mine lager som nevnt et sant helvete for meg disse dagene, og alt er vondt og sårt. Ironisk nok er derimot sexlysten større enn noensinne når jeg griner meg gjennom nevnte kattevideoer, lukter ostepop, er neddopet på alt jeg har kunnet finne som kan minne om piller og har trusa full av bomull. Jeg ser kanskje ikke sånn ut, men jeg føler meg som verdens mest sexy.
Jeg kan gå fra å være knusktørr til «out-of-control-horny» på null komma svisj, og når jeg først setter i gang, minner jeg mest om en desperat hunnkatt som ligger og vrir seg i veikanten, i håp om at noen skal forbarme seg over henne.
Når jeg omsider har greid å forføre kjæresten, som kjenner dette mønsteret så altfor godt, og han har lagt fra seg playstation-kontrollen klar til å erobre min verden, er jeg ikke i humør lengre, og blir sur fordi han tar på meg. Nevnte sensuelle kattekvinne er for lengst borte, men jeg påstår selvsagt at jeg ikke er sur.
Vondt, vondt, vondt
Og da har jeg ikke nevnt at puppene er ømme, at jeg går med konstante stive brystvorter, og at hver gang noe eller noen kommer borti dem, kjennes det ut som om de holder på å rives av.
Du må endelig ikke tro det er noe bedre når jeg er hjemme alene. Onanering i seg selv går fint, og er like gøy som alltid, men det virkelige helvete bryter løs så fort du kommer. Å komme når du har mensen, er som om eggstokkene sprer seg som sjøen gjorde for Moses, men istedenfor å fylles med pilegrimer, fylles tomrommet med smerte.
Lat som ingenting
Dessverre må jeg, som alle andre, fungere rundt andre mennesker. Disse dagene i måneden intet unntak. Jeg jobber av en eller annen grunn i serviceyrket. Å jobbe i serviceyrket, tilsier at du skal kunne presse frem et smil jevnlig. Kanskje også svare folk med en vennlig tone.
Når det ikke er noen i hele verden som har det så grusomt som meg, og jeg svinger fra kåt hunnkatt til Beelzebub raskere enn du kan si ballongtyggegummi, er dette smilet og denne vennligheten mildest talt vanskeligere å presse frem. Tårer derimot – de kan du åpenbart få når som helst.
Det beste antrekket
Så var det antrekk når man er oppblåst. Det eneste som frister er en one piece haidrakt jeg kjøpte meg til Halloween i fjor, for å pynte meg fremstår som utopisk. Og når man er oppblåst, må denne oppblåstheten ut på et vis, og det gjør den.
Hvilket fører meg over til det å bæsje når du har mensen. Jeg har lest at det er masse hormonforandringer i kroppen under menstruasjonen, og det går visstnok utover dovanene dine, hva nå det er. I praksis betyr det i hvert fall at du enten ikke får det til i det hele tatt, eller at du knapt nok får gjort noe annet.
De sier at det kan ha noe med spisevaner å gjøre også, siden man dytter i seg alt mulig rart med god samvittighet, men det skjønner jeg ingenting av.
Lyspunktet
Finnes det egentlig noe positivt?
Nei. Men det er fint å vite at kroppen fungerer som den skal, selv om den oppfører seg som en dritt, og det er betryggende å vite at jeg ikke er gravid, spesielt siden jeg stadig mistenker at jeg er gravid selv om jeg ikke har hatt sex. En gang mistenkte jeg at jeg hadde blitt gravid, og da hadde jeg ikke hatt meg på over et år, hvilket betyr at jeg kunne ha startet en ny religion dersom det skulle vært tilfelle.
Men hvis jeg leter veldig hardt kan jeg i det minste finne ett lyspunkt: At Kiwi har dumpet prisene på smågodt akkurat nå.
Denne saken ble første gang publisert 08/04 2016, og sist oppdatert 28/06 2017.