Kjønnsroller i barnehagen
– Du er stor jente, og store jenter greier å sitte stille og tegne
Men Lisa ville kjøre tråbil.
KOMMENTAR:
Det er på midten av 90-tallet, og jeg går i en såkalt ”klipp og lim”-barnehage. Det vil si at i stedet for å ha skrubbsår på knærne eller bark under neglene, er det papirkutt og limsmak i munnen jeg husker aller best. Det og glitter i bæsjen min, selvfølgelig.
Og for all del, tiden min i ”håndverksbarnehagen” gjorde meg til barneskolens mest ettertraktede klipper og limer på ulike prosjekter, og jeg har alltid vært flink til å tegne.
Likevel er det noe som har gjort veldig inntrykk på meg, og som jeg ennå husker – mer enn 20 år etter jeg sluttet å være i barnehagen og ha glitter i bæsjen min. Nemlig følelsen av urettferdighet.
– Skal vi gå ut og leke med tråbilene, Lisa?
Lisa Skaar Næss
Er fra Kongsberg, bor i Harstad Blogger på skrivelisa.no
Det er Espen som spør – en gutt på min egen alder i barnehagen, som også er naboen min. De røde tråbilene i barnehagen var på den tiden omtrent like ettertraktet for oss som trøfler og oransjeflekkede multemyrer er for voksne. Selvfølgelig ville jeg være med, så jeg skrek av glede.
”Barnehagetanten” hysjet på meg og minnet meg om å bruke innestemme. Da jeg forsøkte å legge fra meg limstiften og gå ned fra benken for å bli med Espen ut, ble jeg pent satt tilbake.
– Du er stor jente, og store jenter greier å sitte stille og tegne, sa hun.
Men jeg ville ut og kjøre om kapp med de andre, leke i sandkassa, lage sandslott, fylle tilhengeren til lekebilen med sand og grave etter fargerike steiner jeg kunne fylle lommene mine med. Ikke sitte inne og klippe i blader og lime på et ark. I alle fall ikke hele tiden. I ettertid er jeg blitt klar over at dette ikke bare er et av mine første møter med urettferdighet, men også kjønnsdiskriminering.
Tradisjonelle kjønnsrollemønstre
«Kjønnsrollene lever i beste velgående i norske barnehager.» Det skriver kommunikasjonsrådgiver ved Universitetet i Stavanger, Maria Gilje Torheim, på forskning.no.
Det viser nemlig en ny studie basert på studenters observasjoner under praksisperioden sin på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger.
Studentene har blant annet observert hvilke forventninger jenter og gutter kan møte i barnehagene hvor de observerte ansatte og barn i deres vanlige hverdag. «Resultatene viser at barna ofte blir begrenset av de ansattes tradisjonelle kjønnsrolleoppfatninger, samtidig som barna selv kan bryte med disse mønstrene» skriver Torheim.
Barna ble oppfordret til lek som samsvarer med tradisjonelle kjønnsroller, viser undersøkelsen.
Studentene observerte også at jenters og gutters klær ble kommentert ulikt. Mens jentene fikk høre at klærne deres varr "søte" og "pene", fikk guttene høre at de hadde "tøffe" og "kule" klær.
Et annet resultat er at jentene måtte kjempe mer om oppmerksomheten til de barnehageansatte enn guttene, og at jentene oftere måtte vente enn gutter.
Når kjønnet bestemmer
Dessverre er det slik at norsk og internasjonal forskning viser at ansatte i barnehager bevisst, eller ubevisst, opprettholder tradisjonelle kjønnsmønstre i møte med barn, sier Aud Toril Meland til forskning.no.
Meland, som nylig publiserte studien i et vitenskapelig tidsskrift, sier at de ikke forventet at studentene skulle finne at barnehagepersonalet i stor utstrekning bidro til dette. Det gjelder både personalets kommentarer til barnas utseende, ulik oppmerksomhet til jentene og guttene, og at de i stor grad oppmuntrer til tradisjonell stereotypisk lek – til tross for at barna selv velger annerledes.
Hvordan er dette mulig når rammeplanen for barnehager fra Utdanningsdirektoratet (2017) er klar og tydelig på akkurat dette?
«Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.» Videre står det at barnehagen også skal motvirke alle former for diskriminering og fremme nestekjærlighet.
Likeverd skaper likeverd
Heldigvis gjelder ikke dette alle barnehager i Norge. Det finnes fantastisk personale, og foreldre over hele landet som bare har gode ord å si om sin barnehage. Det jeg etterlyser er en debatt og et større fokus på dette med likestilling og likeverd fra tidlig av. Det gjelder både utdanning, opplæring og oppfølging hos barnehagepersonale, men også når det kommer til institusjoner som skole, fritidsaktiviteter og lignende.
Et godt eksempel på hvordan dette fungerer i praksis er regjeringens innføring av kjønnsnøytral verneplikt i 2015. Siden den gang har alle piler pekt mot økt likestilling, skriver VG. «For tre år siden opplevde hver fjerde kvinne i Forsvaret å bli sex-trakassert. I år har andelen sunket til 15 prosent [...].» (Braaten and Cliff Olgun, 2017).
Foreldrefellen
Likevel er det ikke til å stikke under en stol at det ofte er foreldre som er de første til å tre en kjønnsrolle over hodet på ungene sine alt, alt for tidlig. Blått kakefyll betyr gutt, rosa barnevogn betyr jente, og gud forby å kle ungen sin i gult.
Jeg skriver ikke dette for å henge ut noen, eller fordi jeg tror de fleste foreldre gjør dette helt bevisst. Dette handler om bevisstgjøring, om å se seg selv utenfra og erkjenne at tidlig likeverd og likestilling er en retning man ønsker å hjelpe samfunnet å sikte mot.
Jeg er sikker på at dette vil bli bedre for hvert eneste år, og for hver eneste generasjon. For av og til vil ei jente kjøre kappløp med tråbiler og en gutt kle seg ut som prinsesse Elsa i Frost.
Og hvem bryr seg egentlig om glitteret i bæsjen er rosa eller blått? Glitter er glitter, for faen.
Denne saken ble første gang publisert 01/10 2017.
