- Jeg lå naken i sengen med min daværende date, han strøk på ryggen min, nedover ribbena og utbrøt; «du er tynn, ass!»

KOMMENTAR:

Er du en av dem som kommenterer andre menneskers utseende?

Hvis du syns noen er mindre pene, ville du sagt det rett til dem? Forhåpentligvis ikke, fordi du ikke ønsker å begå sosialt selvmord. Vel, i så fall bør du også slutte å påpeke hvor tynne mennesker er. Om du ikke er forelder eller lege, er det ikke din sak. Og kommentaren din kan faktisk gjøre vondt.

Det har vært mye fokus på tynnhet som trend - og overvekt som helsespørsmål. Det virker å være en allmenn oppfatning at overvekt er forbundet med mer skam og dårligere selvbilde enn undervekt. Om man påpeker at noen er overvektige, er man en drittsekk. Men hva om man påpeker noens «tynnhet"? Er det da et kompliment?

Aldri følt meg mindre attraktiv

Selv hadde jeg en periode hvor jeg var veldig tynn. Jeg selv brydde meg ikke noe særlig om det, jeg hadde hatt mye å tenke på og stresset en del – som førte til at jeg gikk ned en del i vekt. Klærne var løsere enn før, og jeg likte ikke å se bilder av meg selv, bortsett fra det tenkte jeg ikke over det. Men alle andre tenkte veldig mye på det.

Jeg lå naken i sengen med min daværende date, han strøk på ryggen min, nedover ribbena og utbrøt; «du er tynn, ass!» Jeg har aldri følt meg mindre attraktiv.

Tynn = noe positivt

Uansett hvor jeg var, fikk jeg høre at jeg måtte spise mer, eller at de kunne se bena mine, eller at jeg var «finere før».

Fordi vi forbinder det å være tynn med noe positivt, tror mennesker at de kan si dette med god samvittighet. Det syns jeg er veldig rart.

Etter jeg gikk opp i vekt igjen, holdes det heller ikke tilbake: «Så fin du er nå!», «Så bra du har lagt på deg!» – alt dette er ment positivt, og det er godt at folk syns det er finere med det vi kaller en normalvektig kropp enn en undervektig kropp. Problemet er fokuset, og at de plager MEG med det.

Hva om jeg går ned i vekt igjen? Det kan fort skje. Er jeg da ikke fin lenger? Hva er fin? Må det virkelig påpekes?

En venn av meg tør ikke kle av seg på sommeren, fordi hun skammer seg over at ribben og krageben er så synlige. En kompis trener og spiser så mye han kan for å gå opp i vekt og få en «mannekropp», men får det ikke til.

Slutt å si det!

Dere må tenke dere om. Mange er tynne uten at de har gått på slankekur, mange er tynne av natur, mange er tynne fordi de sliter psykisk – mange forsøker også å gå opp vekt. Ikke ta deg friheten til å kommentere det bare fordi DU syns at det å være tynn er ok nok til å kommentere, selv om du aldri ville kommentert det hvis noen var blitt overvektig.

Det er nok fokus på ideal-utseendet fra før av, om ikke venner og bekjente også skal kaste seg på dette motbydelige fokuset.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Slutt å si at folk ser syke ut. For er de så tynne at de ser oppriktig syke ut, så er de antakeligvis nettopp det. Da lover jeg deg at de ikke føler seg så innmari bra fra før av. Du hjelper ingen ved å kommentere og vedlikeholde fokuset.

Ekte kvinner

Store kleskjeder kjører på med «dette er ekte kvinner»-kampanjer med bilder av damer med former som et forsøk på å skyve tynnhetsidealet bort.

- Jeg får høre av fremmede at jeg bidrar til «det syke kroppsidealet» med min blotte eksistens

Linnéa føler hun må unnskylde seg fordi hun er tynn.

Jeg er enig i at det er forferdelig at unge jenter tror de må være supertynne for å være fine. Jeg misliker sterkt hvordan motebransjen fremhever kvinner som bare har hud og ben, og hvordan dette har manifestert seg som et ideal som for noen leder til sykdom.

Men hva med å roe ned «dette er en ekte kvinne»-opplegget? Det gjør vondt for veldig mange jenter, for de fleste av oss passer ikke inn i «idealet» i det hele tatt.

«Ekte» kvinner er tjukke, tynne, rette, formfulle, flatbrystede, brede, store og små.

Endret atferd

Er du oppriktig bekymret – si fra om det på en ordentlig måte. La meg også påpeke, vekt i seg selv er ikke en god nok indikator på psykisk sykdom. Det du skal se etter dersom du er en bekymret venn, er endring i atferd.

Er vennen din mindre sosial enn før? Drikker mye mer enn vanlig? Isolerer seg? Oppfører seg annerledes?

Sett deg ned med vennen din, spør om han eller hun har det bra om dagen. Fortell hvorfor du spør. Fordi vedkommende oppfører seg annerledes.

Lov å bry seg

Dersom det er åpenbart at det er spiseforstyrrelser – selvsagt har du lov til å bry deg. Men trå varsomt. Tenk litt lenger.

Dersom du oppriktig bryr deg, slenger du heller ikke ekle kommentarer rundt deg, som «Ta den kaken her, den trenger du!» Ingen vil høre det. Og personlig syntes jeg det var flaut, for da jeg var undervektig, klarte jeg ikke spise den bløtkaken.

Så mange mennesker sliter med selvfølelsen, hjelp heller til ved å snakke om annet enn kropp.

Vilde MÅ få i seg fire skiver til frokost. For snart skal hun veies

«Fy faen, tenkte jeg. Der kom hun, utelukkende for å sjekke at jeg spiste det jeg skulle»