hater husarbeid
I hate cleaning!
Vilde har prøvd avkryssingslister, høy musikk og podcast, men ingenting gjør husarbeid ålreit.
KOMMENTAR:
- Det er så mye bedre når vi bare gjør det! Det tar ikke så lang tid engang. Fra og med i dag synes jeg vi skal holde det ryddig hele tida. Vi kan bare ta rotet underveis i stedet for at vi lar det hope seg opp sånn som vi har gjort frem til nå.
Omtrent sånn høres jeg ut hver gang leiligheten er ryddet og vasket. Som om jeg har vunnet verdensmesterskapet i rengjøring feirer jeg med å legge ut en mystory der jeg forteller med utallige emojis hvor fornøyd jeg er med meg selv.
To lass med skittentøy, en full vaskemaskin med klær som venter på å bli hengt opp og en rotete stue senere høres jeg sånn ut:
- Skal vi bare vente med å vaske til i morgen eller? Jeg er egentlig ganske sliten i dag.
Selv om jeg vet at det føles bedre dersom vi bare gjør det. Jeg vet at vi burde. Jeg vet at vi må. Fordi vi får besøk.
Råtne bananer
Min avsky for rydding og vasking har vært der så lenge jeg kan huske. Som tolvåring skjøv jeg alt rotet under senga og sendte alle klærne som lå rundt i rommet på vask når mamma ba meg rydde rommet.
Da lærerne våren i sjuende klasse sa det luktet muggent i garderoben, fant vi raskt ut at det var min hylle som inneholdt noen mugne kastanjenøtter fra september som var årsaken til stanken.
Bananer i den svette håndballbagen min har lidd samme skjebne. Andrea, en av mine beste venninner, pleide å spørre om vi skulle rydde rommet mitt når hun kom på besøk til meg.
Vilde Bratland Hansen
22 år
Blogger på www.vildebhansen.blogg.no
Ellers: Tidligere eliteseriespiller i håndball og nå student og samfunnsdebattant. Utga boken «13-21» i april i år.
Mitt fremste bursdagsønske i år var at Jan Axel skulle betale for at noen kunne rundvaske hele leiligheten vår. Dere skjønner tegninga?
Ekstremøvelse
Det føles ut som at jeg skal gjennomføre norseman extreme hver gang jeg skal i gang. Det er i grunnen ganske rart. På andre områder kan jeg være en perfeksjonist.
Når jeg skriver må hver setning klinge perfekt for at jeg skal si meg fornøyd. Idet jeg tar på meg vaskehanskene er det annerledes.
Jeg forvandles til et hespetre av et menneske. Jeg blir en "ikke-snakk-til-meg-nå-er-du-snill" person som bare vil bli ferdig. Så lenge det ikke ser møkkete ut for det blotte øyet er det vel greit? Gjestene skal vel ikke inn på soverommet uansett?
- Jeg tror ikke denne flekken går bort, altså, prøver jeg meg. Den har helt størknet.
Og det må være noe feil med støvsugeren. Smulene blir ikke borte uansett hvor hardt jeg prøver.
Musikk og podcast
Jeg har prøvd alt for å gjøre det mindre belastende å komme i gang.
Jeg har laget lister som jeg kan krysse av etterhvert som jeg blir ferdig for å kjenne på mestringsfølelse, jeg har forsøkt å sette på dundrende musikk og jeg har lyttet til podkaster for å fortrenge at den dusjen aldri blir rein uansett hvor hardt jeg gnukker.
Det beste hadde vært om man kunne vaske alt på en gang og bli ferdig med det. Men det hoper seg opp. Hver eneste uke. Og det kommer det til å fortsette å gjøre.
Hvordan skal det bli?
Det er ironisk. Jeg klager nå, i en alder av 22, med en leilighet på 50 kvadrat. Tenk hvordan det skal bli når jeg skal klippe gress, måke snø og klippe tujahekk med en unge hengende på armen?
Inntil videre støtter jeg meg på følgende sitat:
"Ingen har stått med en fot i grava og angret på at de ikke gjorde mer husarbeid."
Denne saken ble første gang publisert 01/06 2017.
