- Jeg blør én gang i måneden. Hvorfor er ikke det gratis?

KOMMENTAR:

Det er én ting vi damer ikke kommer utenom, og det er mensen. Vi fikk den fine muligheten til å bære frem et barn, men også ulempen det medfølger med i snitt å ha mensen i fem dager, hver måned i ca 30 år. Jeg skal ikke klage for mye på mensen, til tross for at jeg nå har begynt på min 13. dag med gørr, smerter og et litt skiftende humør. De siste månedene har jeg hatt et prosjekt gående på Instagramkontoen min. Jeg har kun lagt ut bilder, men unntak av et barnebilde, der jeg har mensen.

Mest for å vise at jeg faktisk fungerer helt fint med mensen, til tross for en god dose smertestillende, et par iskremer og litt sutring. Jeg har nemlig hatt på meg bunad, vært i Syden, på fest, i barnedåp, med venner og på shopping med mensen, uten problemer. Hvis vi ikke skal ta til betraktning at jeg faktisk blør fra underlivet.

Jeg vet at noen rynker på nesen over det faktumet, og at noen aller helst vil slutte å lese. Men til tross for kleine kallenavn som jordbæruka, Tante Rød, nissebesøk, musesyken og tyttebæruka, så er det ikke noe vi kommer unna. Det har seg faktisk sånn at 50 prosent av verdens befolkning har «Tante Rød» på besøk en gang i måneden.

Den første mensen

Jeg tror alle som har fått mensen, husker første gang godt. Når mensen dukket opp på sydenferie på Mallorca, mens du spilte volleyball. På håndballtrening, i den hvite shortsen. Eller i gymgarderoben på skolen, i dusjen med alle klassevenninnene. Noen får det i en alder av ti år, mens noen ikke får det før de har bikket den seksuelle lavalderen. Mensen handler forresten ikke kun om sex, for min del betyr faktisk mensen alt annet enn det.

Det viser seg at kvinner i løpet av ti år i gjennomsnitt bruker ca 3600 tamponger eller bind, og dette tilsvarer en pris på ca 7000 kr.

I tillegg til dette må mange av oss ha smertestillende og nye truser (de som ble blødd i stykker på håndballtreninga, vet du). Jeg forstår at dette ikke er en svimlende pris på ti år, men det er utgifter kun 50 prosent av Norges befolkning har. Store deler av verdens befolkning har faktisk verken økonomi eller mulighet til å skaffe seg dette.

"Jeg blør én gang i måneden. Hvorfor er ikke det gratis?"

Uansett, prisen kan egentlig ikke diskuteres. Det kunne kostet så mye som produsentene selv ønsker, og vi måtte uansett hatt det. Men i noen tilfeller så står det mellom å bli mett eller om å ha blod nedover bena, og summene kan gjøre en forskjell.

Haugevis av unge jenter hopper over mensen, fordi p-piller er gratis, mens bind og tamponger ikke er det. Man kan oppsøke helsesøster (mellom august og juni) og få gratis kondomer (som forøvrig er ganske ut), men et tilbud om støtte for å ha mensen kan ikke helsesøster gi.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Ikke et valg

Jeg forstår at enkelte menn vil humre godt av dette, og antakeligvis slenge ut med en dårlig vits eller et motargument om at menn da burde få gratis barberhøvler eller støtte fordi de behøver mer mat enn kvinner. Forskjellen er at skjeggstubber ikke forhindrer deg i å delta på fotballtrening eller svømmegym. Mensen venter ikke på lønningsdag eller ukepenger, skjegget kan vente, akkurat som at mine ubarberte legger kan vente. Det å barbere oss er et valg vi i den vestlige verden tar, men vi kan dessverre ikke velge bort mensen.

Bør være gratis

Jeg stiller spørsmål ved hvorfor bind, tamponger og menskopper ikke er gratis, og jeg vil gjerne ha svar fra en kvinne, for jeg vil faktisk tørre å påstå at en mann uten døtre, nedblødde laken, blodige truser i skittentøyet, sene butikkbesøk og beskjeder i meldingsboken ikke kan uttale seg.

Mensen er noe vi er nødt til å leve med, samtidig som det hadde vært festlig å sett hvor langt man hadde kommet innenfor samme felt hvis det var menn som blødde hver måned.

Bind og tamponger er faktisk ikke en hverdagsluksus, det er nødvendig for at vi kvinner skal fungere i arbeidslivet, på skolen, på idrettsarenaer og i fritidsaktiviteter. Samfunnet er faktisk avhengig av oss, på lik linje som vi er avhengig av bind og tamponger.

Denne saken ble første gang publisert 07/08 2017.