Presidentvalget i USA
Trump som president. Hva nå for USAs kvinner?
- Kampen for å knuse glasstaket virker nå lengre enn langt unna.
KOMMENTAR:
Veien til en kvinnelig president i USA har vært lang, og enda lengre ble den. Trump stakk i natt av med det lengste strået. I valgkampen har Trump bidratt til at hetsen mot kvinner har vært sterkere enn før, og det er et svært polarisert USA Trump nå skal lede.
Hvordan vil bildet Trump fremstiller av kvinner påvirke hverdagen til USAs kvinner?
Representasjoner av kvinner, ledere og presidenten
Psykologien har fokusert på bilder i samfunnet, hvor ulike grupper har ulike bilder for eksempel av hva kvinner er og bør være. Mange i USA ser på kvinner som naturlige kandidater til presidentjobben, andre mener det er en jobb forbeholdt menn. Bildet av idealkvinnen i mange kretser i USA passer ikke overens med å være president. Trump har stadig kommentert på Hillarys uegnethet som kandidat, ofte med referanse til kjønn.
Om Hillary sa han i en tweet (16.4.15): ”If Hillary Clinton can’t satisfy her husband what makes her think she can satisfy America?” Han kommer stadig med mannssjåvinistiske kommentarer om kvinner, og fokuserer ofte på utseende og seksualitet. Han har videre blant brukt følgende begreper om spesifikke kvinner: Fet. Gris. Hund. Slask. Ekle dyr.
Langsom revolusjon
En langsom sosial revolusjon kaller Arthur Goldhammer (i Le Monde Diplomatique, november 2016) det faktum at en kvinne lenge var den mest sannsynlige kandidaten for presidentjobben i USA. Kvinners stilling i USA er enda overraskende svak, noe som gjorde Hillarys nesten-seier enda mer revolusjonerende.
Om hun hadde vunnet valget, ville hun allikevel hatt lang vei igjen å gå før kvinner i USA opplever mer likestilling. Det er for eksempel kun fire land i verden som ikke har betalt fødselspermisjon: Papa Ny-Guinea, Swaziland, Lesotho – og USA, og videre er USA et av få land i verden der likestilling ikke er nedfelt i grunnloven. Andel kvinner som dør i barsel er langt høyere enn de fleste andre vestlige land (og langt høyere blant afroamerikanske kvinner enn blant hvite) (se Florence Beaugé, Le Monde Diplomatique, november 2016).
En kjent afroamerikansk feminist i USA har sagt: ”Å være noe annet enn en hvit middelklassemann med god helse er en utfordring i USA”.
Det at likestillingen på mange felt har svært lang vei igjen å gå ville ha medført store forventninger til Hillary om håndtering av slik systematisk urettferdighet. At man ikke har samme forventninger til Trump vedrørende likestillingskampen i USA er vel trygt å si…
Fiendtlige holdninger
Situasjonen i USA har lenge handlet mest om ”gjennomsnitts Joe” (average Joe) – men nå kommer både kvinner og minoriteter. Det at disse får seg god utdannelse og klatrer mot toppen ”ryster” systemet. Denne langsomme sosiale revolusjonen fører til mye sinne blant de som mener at denne utviklingen omkalfatrer verden, og at verden ikke lenger er som den bør være.
Trump – på lik linje med en del andre politikere, også her i Europa – har gjort det å uttrykke slike fiendtlige følelser mer stuerent ved å gå i bresjen for slik sjargong selv. Mange av tilhengerne hans responderer, i følge Goldhammer (i Le Monde, november 2016) ”ikke på hans politikkforslag, som i beste fall er vage, men på hans krigslyst, hån og hat.” Trump fremhever i sin «ekstrem-sorteringsstrategi» (extreme vetting) at folk som blant annet ikke respekterer kvinner ikke skal slippes inn i landet.
The Daily Show – et komedieshow i USA – går ut og spør Trump-velgere på et rally hva de synes - om kvinner er likeverdige menn. En kvinne svarer at kvinner ikke kan være presidenter, da dette er ”en manns jobb”, blant annet fordi kvinner har så mye ”hormoner og hetetokter” og ville derfor ha startet så mange kriger.
Hillary Clinton er i manges øyne en løgner, og til og med kriminell. Plakater og tskjorter med svært nedverdigende og voldelige tekster florerer: ”Lock her up!” ”Kill that bitch!” ”Hillary sucks, but not like Monica! Trump that bitch!” De fiendtlige holdningene mot henne som person, og henne som kvinne gjentas både av Trump selv og av hans støttespillere. Det er langt fra noe positivt kvinnesyn han fremmer.
Sinne mot den politiske eliten
Et vedvarende spørsmål for mange vedrørende kjønn og denne valgkampen er hvorfor – med alle de sjikaner og kvinnefiendtlige uttalelsene til Trump – det enda er mange kvinner som stemte på Trump?
Misnøyen med den politiske eliten er stor, og opplevelsen av at systemet er ødelagt og destruktivt er fremtredende hos svært mange amerikanere. De opplever det som om at «systemet er rigget, fordi ingenting endrer seg i Washington, fordi amerikanerne føler at de har mistet landet sitt til et oligarki de hater, fordi ulikhetene vokser og middelklassen er redd» (Serge Halimi, Le Monde, oktober 2016).
Clinton ble for flere ekstra vanskelig å godta: hun var kvinnelig presidentkandidat, og hun ses på av mange som selve personifiseringen av dette status quo som de misliker så sterkt. Trump tjente på dette, og fremstiller seg selv som den prototypiske amerikaner, og henne som den prototypiske politiker.
Kampen for å knuse glasstaket som holder kvinner og minoriteter nede i USA virker nå lengre enn langt unna. Med de bildene og den sjargongen Trump har om kvinner, må det svært andre krefter til for mer likestilling i USA. Det spørs om ikke de gjennomsnitts-Joe som støtter Trump nå har fått seg en sterk beskytter.
Vil du lese flere lignende saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 09/11 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.