- Om du fulgte meg på sosiale medier, ville du trodd jeg var en overflatisk partyjente

KOMMENTAR:

Sommeren 2015 måtte jeg ta et valg om forbruket mitt av sosiale medier. Jeg hadde lagt ut bloggposter, snapper, bilder på Instagram og Facebook om mitt tilsynelatende spennende, luksuriøse, festglade og sunne liv i San Francisco. Og la meg være den første til å innrømme det: Jeg elsker sosiale medier.

Sosiale medier har gitt meg nye vennskap, et internship i politikken og to jobber så langt.

Avhengig av Facebook

Samtidig førte min ivrige deling av det gode livet i California til et gap mellom venninnene og meg. Jeg vet at flere av følgerne mine og også en del av venninnene mine sliter med angst, utmattelse av “flink pike”-syndrom, anoreksia, bulimi, rusavhengighet eller et forstyrret kroppsbilde. Jeg bidro ikke til å gjøre dem noe friskere.

Jeg hadde rundt 150 følgere på Snapchat. 90 prosent av dem var fremmede, og mange var journalister, redaktører eller sosiale medier-profiler. Jeg hadde visst gjort noe riktig i å markedsføre meg selv i sosiale kanaler for å få en slik tilhengerskare.

Det føltes innmari bra og jeg følte meg viktig.

Vrengbilde

Likevel kunne jeg ikke hjelpe for å lure på om det jeg serverte på sosiale medier egentlig bidro til noe positivt? Og gjenspeilte det egentlig meg som person?

- Ikke vær så jentete, Isabelle!

Hun får stadig høre at hun må manne seg opp.

Om du fulgte meg på sosiale medier, ville du trodd jeg var en overflatisk party- og shoppejente. Egentlig er jeg omsorgsfull, rolig og leser mye. Men hvor gøy er det på sosiale medier, liksom?

Jeg måtte etterhvert stille spørsmålene om hva som var viktigst for meg. Tiden jeg brukte på sosiale medier og på å lese blogger kunne jeg brukt på å ringe venninner eller skrevet melding til dem for å høre hvordan det gikk med dem.

Nye tanker

Kan vi ikke være modige, sterke og morsomme uten å vise luksus, hud, sminke, og svette? Kan vi ikke nøye oss med å sitte ovenfor hverandre på en kaffebar uten å ta bilde av kaffekoppen først?

Jeg begynte å snappe mindre, og publiserte langt sjeldnere på Instagram og Facebook.

Jeg begynte å ha fokus på å være et sunt forbilde fremfor trening og sunt kosthold.

Jeg spør meg selv: Hvorfor bruker jeg tid på denne kanalen, hva ønsker jeg å formidle og hva ønsker jeg å få ut av det?  Ofte er svaret «Jeg aner ikke». Derfor har tidsbruken på sosiale medier gått ned, og tidsbruken med venninner har gått opp.

Inspirasjon

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Glem FOMO (Fear Of Missing Out). Trenger vi virkelig all denne informasjon om hvem fødte hva når og hvem gjorde hva med hvem? Det må jo finnes mer spennende og givende greier vi kan gjøre istedenfor å lese Facebook-feeden når vi kjeder oss?

Jeg ønsker ikke å bidra til kroppshysteriet og “flink-pike”-syndromet. Derfor snapper jeg ikke lenger eller dokumenterer i sosiale medier når jeg trener, spiser salat eller jobber overtid.

I stedet legger jeg ut inspirasjon for andre som vil starte for seg selv eller bruker sosiale medier til å dele info om teknologi og startups.

Hverdagen ute av Snapchat

I begynnelsen av september var jeg på TechFest i Stockholm. Det var fantastisk gøy og jeg prøvde da å bruke Snapchat til å dele hva som skjer på slike konferanser, for å gi følgerne mine som ikke var der et nyttig innblikk.

Hverdagen holder jeg for meg selv og de rundt meg.

"Det føles godt å bli likt"

Lite er mer irriterende enn mødre som peprer Instagram med bilder av barna. Nå innser Helena Brodtkorb at hun er blitt slik selv.

Vi må huske på at det vi ser på sosiale medier kun er bruddstykker av en hverdag. Minne oss selv på at det vi ser ikke er ekte. La oss legge bort mobilen i blant, og heller være tilstede for hverandre. La oss løfte blikket fra mobilen og heller løfte hverandre opp

Vil du lese flere kommentarer av bra damer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 10/10 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.