Ti ting jeg skulle ønske noen hadde sagt til meg da jeg fikk en kronisk sykdom Tarmsykdommen påvirker livet både fysisk og psykisk.
«Det er et enormt skille mellom latskap og apati. Selv om det kan virke som samme driten» Suzanne jobber med å bryte de destruktive mønstrene.
«Ingenting kan forberede deg på smerten og sorgen over å se et livløst barn på ultralydskjermen» Birgitte har født fire døde barn.
«Jeg kunne plutselig tenke på å dytte vogna fremfor trikken» Stine ammet, bysset, bar, trillet og gråt, men ingenting stoppet barnegråten.
- Ikke likestill meg på bekostning av landet mitt Martine vil ikke ha lavere fysiske krav i Hæren for at flere kvinner skal komme inn.
«Den håpløse hjernen min var så vant til å ta imot dritt at den ikke lenger forstod positiv oppmerksomhet» Silje måtte bytte miljø for å få tilbake håp og livsglede.
«Det er sikkert meningen at det skal se innbydende ut, men jeg ser kun fett, kalorier og angst» Johanne må forplikte seg til å spise det som er på menyen hvis hun skal få behandlingsplass.
«Jeg er så utrolig glad jeg fikk tatt akkurat det bildet» Sandra opplevde fødsel og død med fire måneders mellomrom.
«Noen ganger ønsket jeg bare å være alene» Vibeke har endelig skjønt hvorfor hun følte seg som en outsider.
«Det kan ikke være noe galt. Ikke med vårt barn» Julie hadde tatt det for gitt at barnet ville være friskt.
«Dei låg ved sidan av kvarandre, på ryggen og med hendene opp i været. Rigor mortis» Mariell hadde mange hamstrar. Ingen av dei levde lenge.
«I sekundet mamma døde, skjønte jeg hvor vondt dette kom til å bli» Ann Cathrin var bare 15 år da hun opplevde smertefull sorg.
