Film om suffragetter
- Det et veldig rart å ikke tørre å innrømme at du er feminist
Sigrid Bonde Tusvik mener du da er motstander av et godt samfunn.
- Her i Norge er det alltid KVINNELIG regissør, KVINNELIG forfatter. I Tusvik og Tønne har vi begynt å si «mannlig mann» til alt så lenge vi blir kalt kvinnelige standup-komikere, så det er et triks andre kan bruke om de vil slenge seg på, sier komiker og forfatter Sigrid Bonde Tusvik.
Er det noe hun er lei av så er det å konstant bli minnet på kjønnet sitt i jobbsammenheng.
For er det ikke på tide at vi slutter å snakke om «jentehumor» snart? Kan vi slutte å si at noen «kaster som en jente», «griner som ei jente» eller «ter seg som en dame»?
Selv om vi har formell juridisk likestilling i Norge, er det et stykke igjen. Fremdeles behandles kjønnene forskjellig, påpeker postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, Tone Brekke.
- Det snakkes om en ny feministisk bølge og nye arenaer for feminisme på for eksempel blogger og sosiale medier. Vi har jo litt andre saker på agendaen i dag enn før, men det kan bli en aha-opplevelse for mange å se at det er så mange paralleller, sier hun.
Kvinneguiden-spaltist Isabelle Ringnes husker for eksempel da hun så en sal med kvinner og menn se på Always sin reklame «Run like a girl».
Mens jentene satt igjen med tårer i øynene, satt gutta som et spørsmålstegn. «Men er det så farlig da?», skriver hun.
</p> </div>
Interessant for både kvinner og menn
Denne uken har filmen Suffragette - kampen for friheten premiere i Norge.
Handlingen tar oss til begynnelsen av 1900-tallet og skildrer de voldsomme utfordringene som de tidligste feministene i England, suffragettene, møtte i kampen for å bli likestilt. Samtidig er det viktig å huske at kampen for likestilling ikke er et tilbakelagt stadium vi i dag kan koste på oss å se gjennom et nostalgisk, romantisk slør.
Fortsatt opplever en av ti norske jenter å bli voldtatt, halvparten før fylte 18 år. Kvinners månedslønn utgjorde i gjennomsnitt 86,4 prosent av mennenes i 2014.
Vi er ennå ikke kommet dithen at kommunestyrene styres av begge kjønnene omtrent likt.
- Vi skal takke de som kjempet på den tida, de har gjort enormt mye, men vi har fortsatt mye å gå på, påpeker Tusvik.
Kjemper for mye av det samme
Tusvik er blant dem som definerer seg som feminist også i 2016. Hun mener kvinner kjemper for mye av det samme i dag som for 100 år siden.
- Det et veldig rart å ikke tørre å innrømme at du er feminist. Da er du ikke for et godt samfunn, alle vil vel ha samme rettigheter som et annet menneske uavhengig av kjønn.
Hvordan fordeles foreldrepermisjonen?
Både Tusvik og Brekke nevner alt fra likelønn, rett til fulltidsarbeid, vold mot kvinner i hjemmet og andre steder, rettigheter ved samlivsbrudd, seksuell trakassering og skjønnhetstyranniet.
- En ting jeg mener alle arbeidsplasser burde gjøre, er å gi full lønn til både kvinner og menn under foreldrepermisjonen. Da tror jeg mange flere fedre hadde tatt ut full pappaperm, fastslår Tusvik.
- Og så er jeg veldig imot lange jorda-rundt-turer når mannen har pappaperm mens kvinnen sitter hjemme og gråter når hun har mammaperm. Veldig viktig at mannen også får den harde pappapermen der han skyver vogn i slaps, sier Tusvik, litt på spøk, litt på alvor.
Hun forteller at det hjemme hos dem er ektefellen Martin Jøndahl som tar vare på datteren Jenny, mens hun er på jobb.
- Likestillingen hos oss er helt elendig og skeivfordelt. Men det er jo fordi Martin kan absolutt ingen manne- eller kvinneting! Så jeg gjør alt av snekring og matlaging, men så passer han på barnet vårt da, ler hun.
- Men vi er likestilt på permisjonen, med fem måneder hver.
- Kvinnene ble utsatt for enorm latterliggjøring
Selv om norske kvinner fikk stemmerett for 102 år siden har likestillingskampen vært seig også her.
Suffragettene ble fengslet og tvangsforet
Den velstående britiske advokatfruen Emmeline Pankhurst (1858-1928) dannet organisasjonen Women’s Social and Political Union (WSPU), og mente at kvinner måtte være proaktive for å bedre sin egen situasjon.
«Handling, ikke ord», ble slagordet suffragettene levde etter. Og de var forberedt på å bruke vold, om nødvendig. I fengselet sultetreiket flere, noe som resulterte i tvangsfôring.
Mange av kvinnene mistet jobben, enkelte også barna sine.
Kampen krevde menneskeliv. Emily Davison (40) døde da hun prøvde å feste et banner på kong Georg V’s hest under et veddeløp i 1913. Før sin død hadde hun blitt fengslet ni ganger og tvangsfôret 49 ganger. Titusenvis sto langs Londons gater for å ære Emily da hun ble begravd.
En av dem som har markert seg er Grethe Irvoll. Hun fikk sterke reaksjoner fra eget parti, mye hets i pressen og trusler i posten da hun fikk gjennom forslaget om selvbestemt abort på Arbeiderpartiets landsmøte i 1969.
- Jeg opplevde spesielt motstand etter landsmøtet der vi vedtok mitt forslag om endring av abortloven. Det var mange som var uenige med meg, og i den forbindelse opplevde jeg mye kritikk, forteller hun.
På 70-tallet lød parolen: «Det private er politisk». Man jobbet for at problemer i hjemmet, som tidligere før var ansett som en privatsak, skulle løftes opp og frem i lyset.
- De norske kvinnene ble utsatt for enorm latterliggjøring, og sakene de kjempet for var mye det samme over alle landegrenser. Det å organisere seg ble også svært viktig for å bli tatt alvorlig - å bevise at kvinner kunne være saklige og rasjonelle i sine meninger, for kvinner som turte å ytre seg på den tiden, gjerne ble sett på som gale og hysteriske, sier Brekke.
- Må ikke sovne
Tusvik syns det er bra å minnes på hvor få muligheter kvinner hadde, men håper samtidig at idéen om at feminister er en surmaga gjeng med bh-brennende barrikade-kvinner ikke gjenoppstår.
- Dem er det ikke lenger så mange av, men hvis vi tar en liten diskusjon om spørsmålet, så sier jo de fleste at de har feministiske verdier. Å kalle seg feminist handler ikke om politisk ståsted, men at du er for at alle skal i arbeid, bidra i samfunnet og få lik lønn for likt strev.
Grethe Irvoll påpeker at hun «ikke er 80 år ennå» når jeg spør hvordan hun opplever at likestillingskampen har forandret seg gjennom historien.
Selv om vi har kommet adskillig lengre enn de var på landsmøtet i 1969, henger fremdeles mye igjen, mener hun.
- At vi fortsatt har «kvinneyrker» og «manneyrker» er for eksempel vanskelig å endre. Jeg er enig i utspillene til Bonde Tusvik. Fremveksten av vold mot kvinner, spesielt Køln-saken, er en sterk påminner. Jeg føler ikke at jobben er gjort ferdig, nei. Når verden utvikler seg må du følge med. Det gjelder å ikke sovne!
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
