kvinners rettigheter
Sport gir jenter i Afghanistan mer frihet
Henriette startet skiskole for jenter.
- Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke følte meg så høy i hatten da jeg steg ut av det slitne flyet i Bamiyan. Alt jeg så var sandsekker og piggtråd.
Det forteller Henriette Bjørge fra Sunnmøre.
Den norske kvinnen var på vei til sitt første oppdrag som skiinstruktør i Afghanistan. Et oppdrag som skulle lede til en skiskole for afghanske jenter - og dermed bidra til en friere hverdag for jentene som deltar der.
Det hele startet i 2009. Henriette var på jobbreise til Kabul for første gang. Flyturen gikk over Hindu Kush-alpene, som strekker seg fra sentral-Afghanistan til nord i Pakistan, og gjorde dypt inntrykk på den over middels skiglade sunnmøringen.
– Jeg hadde aldri sett en lignende natur før. Midt blant krig, lidelse og elendighet lå de mest perfekte melistoppene med bratte sider og flate, snødekkede vidder. Til å begynne med satt jeg bare trollbundet ved flyvinduet og stirret ut. Så fikk jeg frem kameraet mitt. Jeg knipset og knipset til vi hadde passert langt over grensa til Iran, sier Henriette.
Vel hjemme kunne hun ikke glemme opplevelsen. Hun lekte litt med tanken om å starte en skiskole i disse fjellene, men på grunn av krigen i Afghanistan la hun idéen på hylla. Men skjebnen ville det annerledes.
Tre år senere var hun på topptur i Chamonix. Da fikk hun høre om en brite som var involvert i et skiprosjekt i Afghanistan. Det fikk Henriettes hjerte til å slå raskere.
The Afghan Ski Challenge
– Da jeg et halvt år senere fikk tilbud om å reise ned og bidra som frivillig skiinstruktør gjennom en hjelpeorganisasjon som heter Aga Khan Foundation, slo jeg til, sier Henriette.
Hun skulle hjelpe til med å lære 25-30 gutter å stå på ski frem mot et nyoppstartet, lokalt skiløp kalt «The Afghan Ski Challenge.» Familie og venner var skeptiske, og flere syntes det var både uansvarlig og dumdristig.
– Men så er det heldigvis alltid den ene vennen eller venninnen som sier: «Følg drømmen din!», sier Henriette.
Årlig hobby
– Det begynte som et frivillig oppdrag, og endte som en årlig hobby for meg. Jeg har vært alt fra 3 uker til 2 måneder i slengen hver gang jeg har reist dit.
Å stå på ski er ikke nytt i Afghanistan. Bøndene lager sine egne ski av tre, blikkbokser og tau, når det er dyp snø og vanskelig å komme seg frem. Men å stå på ski for å ha det gøy, det var helt nytt.
Den sveitsiske journalisten Christoph Zuercher introduserte ideen da han var der på jobboppdrag i 2010, og han etablerte senere Afghaninstans første skiklubb; The Bamyan Ski Club
De første ukene holdt Henriette tett om planen om en skiskole for jenter. Å lære guttene i Bamyan Ski Club å stå på ski, og «The Afghan Ski Challenge» var det store målet.
Hver morgen sto de opp grytidlig, pakket bilene i tjue minusgrader og satte av gårde på isete, humpete veier mot en av de mange nærliggende dalene.
Så tok hun endelig mot til seg og foreslo at de skulle arrangere et skiløp også for jenter i området. Først måtte hun få tillatelse fra Aga Khan Foundation og Bamyan Ski Club, deretter sjekke med religiøse ledere i området.
– Jeg var veldig spent, sier Henriette. Men jeg fikk ja!
Måtte få tillatelse
Neste utfordring var hvordan få jenter til å melde seg på noe de egentlig ikke visste hva var. Og hvordan få tillatelse fra foreldrene deres?
– Vi løste det ved å arrangere piknikkdager for lokale familier. På den måten fikk både ektemenn, fedre, brødre og barn se at det ikke var så farlig å la jentene og kvinnene få prøve seg på ski.
Skiskolen er nå i full sving og holder til i områdene rundt Bamyan by. Bamiyan er ansett som den tryggeste provinsen i Afghanistan, på grunn av Talibans mangel på fotfeste og tilstedeværelse i området, men Henriette forteller at hun var opptatt av å holde en lav profil og følge kleskoden for kvinner. Med ullhijab og en jakke som nesten rakk henne til knærne.
Jentene foretrekker en dal som heter Gumbatak Valley, ettersom det ikke er bebyggelse der, slik at de føler seg komfortable og for eksempel kan ta av seg jakkene hvis det blir for varmt.
– Jentene bor i Bamyan by og omegn, så de bor hjemme hos familiene sine. Hver morgen blir de plukket opp hjemme og kjørt til skiskolen i en van. Det er mest praktisk sånn, sier Henriette, og det gjør det enklere å få tillatelse til å bli med.
Både guttene og jentene kommer til skiskolen rundt klokka åtte hver morgen, deretter finner alle frem utstyret sitt: Ski, skisko, feller, staver, goggles og skredutstyr. Alle er ansvarlige for sitt eget utstyr og bærer det til bilene hvor det blir lastet på taket. Lunsjpakker blir delt ut før alle hopper i bilene og drar dit man har bestemt. Lunsjen, bestående av et nanbrød og to egg, spises i bakken. Av og til har jentene avtalt slik at de tar med forskjellig mat som deles med alle, og lunsjen blir nesten som en fest.
Bygger selvtillit
– Jeg ser hvordan det bygger opp jentenes selvtillit. Det har forandret sjenerte jenter til nå å stå foran kameraet og med den største selvfølgelighet la seg intervjue om jenter og kvinners rettigheter i Afghanistan, sier Henriette. Samtidig merker hun at det gradvis også har endret hvordan jenter og gutter i Bamyan samhandler og kommuniserer med hverandre.
– Mange av dem som for fem år siden knapt turte å se på hverandre har nå blitt godt kjent og drar på ski sammen, sier hun. Også før skiskolen har åpnet for sesongen. Og det har gitt dem noe å glede seg til på vinteren, når skolene er stengt og det ellers er lite å finne på.
Situasjonen i Afghanistan er vanskelig, men det å stå på ski har gitt jentene et velkomment avbrekk i en ellers rutinepreget hverdag uten mye fremtidshåp. Hun forteller at jenter i Afghanistan gjør husarbeid til daglig. Og selv om de får bli med på skiskole, så må de hjelpe til og ta igjen 'det tapte' når de kommer hjem på ettermiddagen og kvelden.
– Men de synes det er verdt det, og er veldig takknemlige for å lære noe nytt, selv om det bare er for gøy, sier hun. Samtidig er det utvilsomt flere av dem som håper at det skal kunne føre til noe, for eksempel at de skal få mulighet til å representere Afghanistan i internasjonale konkurranser i fremtiden.
Elsker å stå på ski
Zakia Mohammadi (24) er en av de afghanske jentene i skiskolen. Hun går på ski hver vinter og forteller til Kvinneguiden at hun elsker det.
– Jeg føler spenning og glede når jeg går på ski, sier hun, men legger til at det er vanskelig og tungt å bære ski, støvler, hjelm, hansker og skibriller til toppen av fjellet. Hun håper at hun en dag kan stå på ski i en vanlig skibakke med heis.
Forsvarer kvinners rettigheter
I Zakias familie er det ingen stor forskjell på hva jenter og gutter får lov til å gjøre. Hun forteller at foreldrene hennes alltid har støttet henne i alt hun foretar seg.
– Familien min var glad for at jeg fikk muligheten til å stå på ski, sier Zakia.
«Du må forsvare kvinners rettigheter i ditt land, » var budskapet deres til datteren. Det er ikke en selvfølge i Afghanistan. Landet er et av verdens vanskeligste å være kvinne i, med klare begrensninger for hva kvinner kan foreta seg. Kvinner risikerer å bli steinet til døde hvis de opponerer mot dette, ifølge Zakia. Foreldrene til Zakia ønsker derimot at hun skal ha frihet til å leve slik hun selv ønsker. De lar henne også selv velge sin ektemann. Og Zakia forteller at hun kommer til å fortsette å stå på ski også som gift, sier hun.
– Fordi det er det jeg elsker å gjøre!
Gullmedaljehåp
Sammen med sin beste venninne, Zahra Hussaini, har den energiske jenta også startet en sykkelklubb for kvinner i Bamiyan.
– Ideen kom da vi så alle jentene som måtte gå til fots fra sine hjem, til skoler, jobber, universiteter, noen ganger så lenge som to timer hver dag, forteller Zakia.
Hun mener både ski og sykling har påvirket livet hennes til det bedre. Hvis hun ikke kunne sykle eller stå på ski, ville hun heller ikke ha fått den respekten hun nå har. Hun ønsker at alle skal kunne stå opp for sine egne rettigheter til å forsvare seg, gå på ski og sykle.
– Hvis jeg i fremtiden får en datter, vil jeg at hun skal være sterk og energisk, og alltid kjempe for sine rettigheter og interesser. Og det gjelder alle jenter, ikke bare de som sykler eller står på ski, men også jenter innenfor andre idretter.
– Jeg ønsker at barna mine skal trene og bli gode, og delta i internasjonale konkurranser rundt om i verden. Og at de prøver å få gullmedaljer for Afghanistan.
Brødre fikk bank
Henriette bor nå i Islamabad i Pakistan, der hun jobber for UN Women. Gjennom hobbyen sin i Afghanistan har hun vært vitne til en positiv utvikling når det gjelder synet på jenter som står på ski.
– I starten var det et par jenter som opplevde at brødrene deres ble banket opp, fordi det ble sett på som upassende at jenter stod på ski. Men dette har det blitt slutt på, og folk har blitt mer vant til at jenter i Bamyan løper, sykler og står på ski. Mange fedre og brødre har også stilt opp og er stolte som haner når jentene deltar i det årlige skiløpet. Det er spesielt positivt å oppleve, synes Henriette.
Seks av jentene har fått deltatt på skileir og i skikonkurranser utenlands det siste året, og to av skiguttene får mest sannsynlig mulighet til å representere Afghanistan i neste års Vinter-OL i Sør-Korea. Etter at Afghanistan fikk sitt egen skiforbund i fjor, har flere dører åpnet seg.
- Og selv om disse fedrene er i mindretall, viser det at ting ikke er helt håpløse for jenter i provinsen. Jeg er overbevist om at sport for kvinner gradvis vil være med og bedre situasjonen for jenter og kvinner i Afghanistan, sier hun.