Merking av retusjert reklame
Hurra for ekte kropper i reklamen!
Nå må retusjert reklame i Kristiansand merkes.
Endelig! Etter en lang kamp har ungdomspolitikerne i Kristiansand fått gjennomslag. Nå blir det fritt for kroppspress på kommunens bussholdeplasser. All reklame som er retusjert, må være merket hvis den skal få plass på en av de 35 kommunale holdeplassene i byen.
Det var Tove Welle Haugland fra KrFU og Amalie Gunnufsen fra Unge Høyre som kjempet saken gjennom. Onsdag kveld denne uken fikk forslaget deres flertall.
De to politikerne er svært fornøyde med resultatet.
- Vi ønsker først og fremst å markere at kommunen ikke ønsker å være med på å eksponere ungdommer for urealistiske idealer uten å merke det, sier Tove.
- I tillegg er det kritikkverdig at kommunen tjener penger på å leie ut plass til annonsører som bruker retusjering som virkemiddel, mener de to.
Når slik reklame nå skal merkes, eller rett og slett droppes, vil det kommunisere til ungdom at idealkroppen ikke er mulig å oppnå. At den er falsk, kunstig.
Skaper press
Ungdomspolitikerne i Kristiansand er ikke de første som har kjempet for merking av retusjert reklame. Ungdomspolitikere i flere partier har ønsket dette i flere år. Også Norske Kvinners Sanitetsforening har hatt denne saken som en kampsak.
Sanitetskvinnene har nylig levert nær 30 000 underskrifter til helseministeren som et opprop mot retusjert reklame. Målet er å få en lov i Norge som sikrer at all reklame som er retusjert, skal merkes tydelig. På den måten vil de at alle vi som tar inn reklamebilder bevisst eller ubevisst hver eneste dag skal få et mer realistisk bilde av hva som er virkelige kropper, og hva som er manipulerte og retusjerte kropper. Håpet er at færre jenter skal kjenne på presset etter å ha kropper og utseende som er umulig å få, rett og slett fordi det ikke er ekte.
- Sanitetskvinnene er svært glade for at modige politikere i Kristiansand nå har vedtatt å merke retusjert reklame på offentlige buss-skur i Kristiansand. Her har politikerne tatt ungdom på alvor, og lyttet til deres innspill, sier generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofson.
Baner vei
Politikerne i Kristiansand håper det banebrytende vedtaket vil føre til handling også andre steder.
- Det er viktig at noen baner vei, er først ut, og setter et eksempel, sier Amalie.
- Vi ønsker at det skal ha en signaleffekt til kommune-Norge og Stortinget om at vi som politikere er nødt til å gjøre noe når markedsføringen har så negative konsekvenser, og er så misvisende, legger hun til.
- Dessuten har vi et ansvar for menneskene som bor i byen vår. Spesielt blant unge ser vi en økende tendens til dårlig selvbilde, og som en konsekvens av det dårligere psykisk helse. Dette kan bidra til å gjøre de som bor her mindre eksponert og mer oppmerksomme på denne typen markedsføring, sier hun.
Del av internasjonal trend
Kampen mot retusjert reklame er ikke unik for ungdomspolitikere og kvinnebevegelsen i Norge. Dette temaet er på dagsorden i flere andre land. I Israel er det allerede innført en lov som krever merking av retusjerte bilder i annonser. Og i England er det ikke lenger lov med milelange, manipulerte øyevipper uten at de er merket som nettopp manipulerte. Også i USA er dette et tema som vekker debatt, og et forslag om en lov som krever merking av manipulerte reklamebilder har vært ute på høring i Kongressen.
I mange av Norges kommuner jobber ungdomspolitikere og ulike pressgrupper for å få på plass vedtak som sikrer et bybilde fritt for photoshoppede kropper med forlengende armer og ben, innsnevrede midjer, bortmanipulerte hudforandringer og unaturlig tykt og glansfullt hår.
Tove og Amalie håper vi får se flere byer med reklamebilder av kun naturlige jenter og gutter om ikke så lenge.
Bevisshet
De to ungdomspolitikerne forteller at det har vært en lang og urfordrende kamp å ta. De har blitt møtt med argumenter som at kommunen vil tape annonseinntekter, og dette ikke betyr noe i det store bildet.
- Men vi tror virkelig dette kommer til å skape et bedre bybilde for unge jenter, og være med på å skape bevissthet rundt retusjering. Når ungdom i byen vår blir informert om at modellene i mange tilfeller er redigert, vil det kunne bidra til å styrke deres selvbilde.
Når det gjelder tap av annonseinntekter, understreker jentene at dette er høyst usikkert, selv om det er en mulig konsekvens.
- Men sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det verdt det fordi kostnaden av mennesker som faller utenfor som et resultat av dårlig psykisk helse er så mye større, peker de på.
Usunt kroppsideal
Herlofsen støtter dette resonnementet fullt ut.
- Retusjert reklame bidrar til å opprettholde et usunt og uekte kroppsideal. Streben etter den perfekte kroppen er en uoppnåelig kamp som går på helsa løs, sier Herlofson.
Som en del av Sanitetskvinnenes kampanje stilte Dora Thorhallsdottir opp i bare undertøyet, og viste hvordan en helt vanlig kropp blir forlenget, strammet opp, smalnet inn, hvordan håret blir tykkere, huden brunere og tennene hvitere - og dermed forvandlet til en kropp som ikke egentlig finnes i den virkelige verden. Men som er blitt så vanlig å se at unge jenter tror dette er kroppene de bør sammenligne seg med.
Sanitetskvinnene viser til at 85 prosent av unge jenter opplever kroppspress i sin hverdag. Og 67 prosent sier at reklamen er den viktigste årsaken til det.
- Derfor har Sanitetskvinnene tatt kampen for merking av retusjert reklame, og vi er så stolte av ungdomspartiene som her har fått gjennomslag i en viktig sak. Se til Sørlandet – lytt til ungdommen!