#kvinnerinn
«Hva syns barna dine om at du er så mye borte på kvelden?»
Julianne Ferskaug (25) er lei av at kvinner i politikken får hardere medfart.
Julianne Ferskaug (25)
Parti: Venstre
Nummer 5 på Oslo Venstres liste til bystyret
Utdannelse: Studerer jus på Universitetet i Oslo
Yrke: Politiker/Student
Sivilstatus: Samboer
#KVINNER INN
Seks kjappe med Julianne Ferskhaug, Venstre:
1) Hvorfor bør velgerne stemme på deg?
- Fordi jeg representerer et parti som setter enkeltindivider før systemer, og fordi jeg håper de er opptatt av mange av de samme tingene som meg i politikken. Blant annet å jobbe for at kvinner som er på vei ut av krisesentre skal få støtte til overgangsbolig, at alle barn skal ha like muligheter uavhengig av foreldrenes bakgrunn, at vi må ta imot og hjelpe asylbarn, og ha billig og bra kollektivtrafikk.
Jeg bruker mye tid på å snakke med personer og organisasjoner om hvilke tiltak som trengs, for å sørge for en politikk som funker i praksis og ikke bare på papiret.
2) Hva bør velgerne vite om deg?
- Jeg er 25 år, jusstudent og engasjerer meg særlig i rettigheter for personer i vanskelige situasjoner.
3) Hva mener du er de tre viktigste kvinnesakene i Norge i dag?
- I utgangspunktet står det ganske bra til med den formelle likestillingen i Norge. Det er ofte den praktiske som er problemet.
Fødselspermisjon: Mange kvinner opplever diskriminering ved fødselspermisjon. Kvinner med partneransvar registrerer at porteføljen deres har blitt mindre mens de er i permisjon, og at de ikke slippes til «på toppen», i redsel for at de skal bli gravide.
Jeg utdanner meg jurist, og ser at selv om 70 prosent av studentene er kvinner, er det kun 14 prosent kvinnelige partnere i norske advokatfirmaer.
Dette er et tegn på at bransjen ikke tør å satse på kvinnelige talenter. Her trengs både fedrekvote i foreldrepermisjonen og en holdningsendring.
Vold: Jeg leste en gang et intervju, med en som hadde gjennomført undersøkelser på hva de ulike kjønnene var mest redde for at det andre skulle gjøre mot dem.
Mennene svarte de var redde for at kvinner skulle le av dem. Kvinner svarte de var redde for at menn skulle drepe dem.
Selv om dette er satt på spissen, gjorde det inntrykk på meg. Vold i hjemmet nedprioriteres som «lavstatus» å arbeide med hos politiet, og støtteordningene etter et opphold i krisesenter er få.
Det må komme familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt, og overgangsboliger for kvinner som går ut av voldelige forhold, så de slipper å velge mellom å ta med barna hjem til en voldelig far eller sove på gata.
Selvstendighet til minoritetskvinner: Alt for mange minoritetskvinner sliter i dag med å komme seg inn på arbeidsmarkedet og mange mister retten til norskopplæring på grunn av at de får barn i perioden de har rett på opplæringen.
Da blir de avhengige av mennene sine, både økonomisk og når det kommer til å kjenne til sine rettigheter.
4) Hva tror du er årsaken til at bare 22 prosent av norske ordførere er kvinner?
- Det er nok mange grunner.
Kvinner er nok ofte mer opptatt av å kunne gjennomføre oppgaver de tar på seg 100 prosent, og ved siden av jobb, barn og trening, vil frykten for å ikke strekke til stanse en del.
Det krever mye jobb å komme seg på toppen av lister i et parti, og det er mange holdninger som samfunnet ikke har greid å riste av seg.
Der hvor en mann får beundring og får høre at han er imponerende ambisiøs, vil en kvinne få spørsmålet «hva syns barna dine om at du er så mye borte på kvelden?».
Samtidig ser vi at mange kvinner får hardere medfart i politikken enn menn. Både kvinner og menn vil møte motstand på meningene sine.
Kvinner vil i tillegg få motstand på klær, størrelse og utseende generelt, og der slipper mange menn unna.
Mange kvinner blir også i større grad utsatt for trusler. Det er i hovedsak kvinnelige politikere, ikke mannlige, som har behov for livvakter. Det gjør at det skal mye mer mot og vilje til for en kvinne og holde ut hele veien til toppen, enn for en mann.
5) Hvorfor synes du det er gøy å jobbe med politikk?
- Jeg har alltid engasjert meg, og fant tidlig ut at veien til å gjøre en forskjell går igjennom politikken. Det å få være med å flytte politikken og gjøre en forskjell for folk, er både utrolig krevende og givende.
Slik gir du personstemme ved valget
- Sett et kryss i ruten ved navnet til han eller hun du vil stemme på. Du kan sette kryss ved så mange navn du vil.
- Du kan også gi personstemme til noen fra et annet parti enn det du stemmer på. Da skriver du navnet på vedkommende i et eget felt nederst på stemmeseddelen. Hvor mange ekstra navn du kan føre opp, står på stemmeseddelen.
Kilde: Regjeringen.no
6) Hvilke saker vil du jobbe for hvis du blir valgt?
- Det viktigste for meg er å sikre rettighetene til personer i vanskelige situasjoner. Overgangsboliger for kvinner utsatt for vold av familien, rettshjelp til økonomisk vanskeligstilte, utdanning og opphold til asylbarn, og hjelp, ikke straff, til rusavhengige, er saker som treffer meg midt i hjertet, og som jeg alltid vil prioritere og jobbe for.
Vil du lese mer om kampanjen #kvinnerinn? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!