- Om en norsk statsborger kommer fra Ghana, Tana eller Mo i Rana skal hun ha de samme rettighetene

#KVINNERINN:

Seks kjappe med Charlotte Marie Skogstad Espejord, FrP.

1)   Hvorfor bør velgerne stemme på deg?

- Politikerne skal være folkets representanter. De skal speile bredden i befolkningen for at flest mulig skal få en representant som taler deres sak. Per i dag er gjerne gjennomsnittsalderen i politikken ganske høy.

Om velgerne stemmer på meg vil jeg være med på å gi mer bredde til kommunestyret. Jeg er ung, kvinne og småbarns mamma.

Vil selvfølgelig være en representant for alle innbyggerne i Harstad kommune, men naturligvis vil jeg lettere kunne sette meg inn i saker som angår unge og småbarnsforeldre.

2)   Hva bør velgerne vite om deg?

- Jeg er en ung kvinne med mann og barn, i etableringsfasen.

Jeg vet godt hvordan hverdagen til småbarnsfamilier er, samtidig er jeg ung nok til å kunne snakke ungdommenes sak.

Jeg har levd sparsommelig i mange år slik at jeg og mannen min har klart å kjøpt oss et lite hus, slik at  vår lille datter får vokse opp i et trygt og godt miljø. Er snart utdannet mediegrafiker.

Jeg sitter nå som fast representant i kommunestyret, utvalg for oppvekst og kultur og kontrollutvalget.

3)   Hva mener du er de tre viktigste kvinnesakene i Norge i dag?

- Generelt sett er vi veldig heldige i Norge når det kommer til likestilling, vi har kommet langt. En kvinne trenger heldigvis ikke kvoteres inn for å havne i gode posisjoner her til lands, bare se på statsministeren og finansministeren - to av landets mektigste damer. Men man har alltid ting å jobbe med.

1. Bedre vilkår for innvandrerdamer (forhindre tvangsekteskap, krenkende tvang med tanke på bruk av heldekkende plagg, kjønnslemlestelse, med mer). Her trenger vi mer handlekraft for å få fulgt opp de lover og regler vi har.

Om en norsk statsborger kommer fra Ghana, Tana eller Mo i Rana skal hun ha de samme rettighetene her i landet.

Vi skal kjempe for at kvinner med opphold skal slippe å leve i redsel i Norge for de tradisjonene hun tidligere flyktet fra.

2. Reell full barnehagedekning.

1. september-datoen er med på å lage urettferdige skiller i landet vårt.

Det at foreldre med barn født før 1. september har rett til barnehageplass året etter, men ikke de med barn født etter denne datoen, kan føre til uønsket barnefattigdom. Dette grunnet at foreldrene i realiteten får noen vanskelige valg. Enten må de få tak i dagmamma (ikke like god kontroll som i en barnehage) eller så må de ta ut ulønnet permisjon i ett år ekstra/si opp jobben.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Ser vi på statistikken går dette oftest ut over mor.

Med et løpende opptak i barnehagene vil vi slippe unna denne problematikken, og kanskje kunne forhindre at flere barn vokser opp under fattigdomsgrensen. Trygget for barn og voksne, så absolutt en kvinnesak!

3. Voldtekter og seksuelle overgrep er noe av det mest brutale som kan gjøres mot et menneske. Oftest utsatt for dette er dessverre kvinner. Vi ønsker en raskere oppklaring av sakene, samt strengere straff av overgriperne. Kvinner skal føle seg trygge i kommunen vår, og i landet vårt. En kvinne skal ikke behøve å være engstelig for å gå alene på kvelden, eller om hun har drukket et glass for mye, eller har et skjørt som er to cm "for kort".

Et overgrep er alltid overgriperens skyld, ikke offerets, uansett hvilken etnisitet og kultur offer eller overgriper kommer fra.

Trygghet skal være en menneskerett i kommunen og i landet vårt!

4)   Hva tror du er årsaken til at bare 22 prosent av norske ordførere er kvinner?

- Årsaken til at det er så få kvinnelige ordførere i Norge er et sammensatt spørsmål.

Jeg tror at etter hvert som vi får skiftet ut den gamle garde med nye unge politikere vil vi se at dette tallet vil øke.

Tror gjerne at gamle holdninger til en viss grad kan sitte igjen i den eldre delen av befolkningen. Kan selvfølgelig, forhåpentligvis, ta feil. Det andre jeg tror kan være den viktigste årsaken er nok at politikken tar mye tid. Tid som mange mødre velger å bruke på barna sine.

Som politiker generelt går det mange timer til møter både i ukedagene og gjerne også fra tid til annen i helgene. Det er ofte både 100 sider, eller mer som må leses grundig før møtene. Dette er tid som går rett bort fra  barna.

Som småbarnsmor ser jeg selv at dette kan være litt sårt, men når jeg er opptatt har jeg heldigvis en mann som stiller utmerket opp for vår datter, så hun lider ingen nød av den grunn.

5)   Hvorfor synes du det er gøy å jobbe med politikk?

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

- Politikk omhandler alt i vårt samfunn.

Kryss kvinner inn ved valget

Synes du det er greit at 80 prosent av landets ordførere er menn?

Som politiker får jeg være med å kjempe for både de store og de små sakene. Som kommunepolitiker gir det ikke akkurat mat på bordet å holde på med politikk, jeg gjør det fordi jeg er levende engasjert i hva som skjer i kommunen.

Jeg ønsker at flest mulig skal ha det best mulig, som lokalpolitiker kan jeg gjøre en positiv forskjell for mange.

I tillegg lærer du veldig mye om samfunnet som politisk engasjert.

6)   Hvilke saker vil du jobbe for hvis du blir valgt?

- En av mine hjertesaker er reell full barnehagedekning. Dette koster dessverre litt penger, så det vil nok ta noen år å få til, men jeg skal jobbe for at vi på sikt skal gjøre dette mulig i Harstad.

Jeg jobber også for at vi skal opprettholde de flotte alternative læringsarenaene vi har i kommunen. Dette for at elever i grunnskolen skal få en mulighet å få hjelp før de eventuelt faller utenfor, om den ordinære skolen ikke var det beste alternativet for den eleven.

Som kontrollutvalgsmedlem er jeg over snittet opptatt av ryddighet og at ting skal gå riktig for seg.

Dette vil jeg ta med meg videre i det politiske arbeidet mitt. Jeg vil jobbe for at Harstad kommune er en kommune med handlekraft, trygget og frihet for innbyggerne.

Vil du lese mer om kampanjen #kvinner inn? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les intervjuer med andre kandidater under:

Denne saken ble første gang publisert 16/08 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.