Kvinnekamp
- Kvinner er ikke fødemaskiner!
Katti Anker Møllers egen mor fødte ti barn og døde kun 50 år gammel.
- Kvinner er ikke fødemaskiner! insisterte Katti Anker Møller.
Det var moren Mix som ga Katti de første ideene om barnebegrensning. Moren, som fødte ti barn, og som mistet både krefter og skjønnhet i strevet med den store barneflokken.
- Du skal vite det, Katti, at kvinnene ikke lenger er nødt til å få barn ustanselig. Det finnes midler til å hindre det, var morens ord til 15 år gamle Katti.
Moren Mix døde bare 50 år gammel. De siste årene av livet hennes var hun preget av angst for nye graviditeter. Dette satte spor i Kattis unge sinn.
Dermed var frøet til Kattis store livsverk sådd — kampen for kvinnens rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet.
Sterke reaksjoner
Katti var en kvinne som hadde lett for å si ting rett ut. Hun la ingenting imellom. Seksualitet var en kilde til glede, men også ganske ofte til fortvilelse, mente hun. Hun spredte budskapet om prevensjon og mødrehygiene. Hun snakket til og med om svangerskapsavbrytelse.
På denne tiden var abort strengt forbudt og noe man aldri snakket om. Knapt nok hvisket om.
Da Katti i 1919 holdt sitt store foredrag, «Kvindernes fødselspolitik», hevdet hun at staten måtte gi småbarnsmødre lønn for arbeidet sitt slik at de kunne bli økonomisk uavhengige, og frigjøre seg fra de undertrykkende forholdene i ekteskapet.
Hun understreket også at kvinnene ikke skulle føle seg forpliktet eller tvunget til et samleie hun ikke selv ønsket. Videre skulle kvinnen selv kontrollere antall barn ved hjelp av prevensjon.
Det var som å banne i kirken, og hun ble møtt med massiv kritikk. Mange var opprørt over ordvalget i foredraget og kalte det kynisk og rått. Dessuten ble ekteskap og barn sett på som en privatsak på denne tiden.
Katti fikk imidlertid støtte fra Arbeiderbevegelsens kvinner, og mødrelønn ble etter andre verdenskrig virkelighet i form av barnetrygden.
Fant kjærligheten
Katti ble født på Sagatun folkehøyskole ved Hamar i 1868, en skole faren hennes, Herman Anker, hadde grunnlagt. Katti var nummer fire i den store barneflokken.
Unge Katti trodde ikke på kjærligheten, og var fast bestemt på ikke å gifte seg og bli en en«fødemaskin».
Familien hadde ikke råd til å la Katti studere, men det ble bestemt at Katti skulle ta den såkalte guvernanteeksamen, som var den beste lærerinneutdannelsen på denne tiden.
Mens hun var i hovedstaden, kom fetteren Kai Møller stadig inn fra Thorsø Herregård, en tidligere adelig setegård som lå i Torsnes i Fredrikstad. Han inviterte henne med på moro av mange slag. De hadde fra før av et nært vennskap – nå fikk forholdet etter hvert et mer intenst preg av følelser og erotikk.
En liten stund holdt de forlovelsen hemmelig, men allerede 9. januar 1889 giftet Katti Anker seg med Kai Møller. Hun var bare 20 år. Paret slo seg ned på Thorsø Herregård, den flotte gården med både lang og begivenhetsrik historie.
Radikale tanker
Katti aktet ikke å basere livet sitt på å gå omkring og være en dame. De radikale, sosiale tankene hadde begynt å gro i henne. Det gode var at hun delte sine radikale tanker med Kai, og han støttet tankene hennes, selv om han ikke alltid var enig i dem.
Livet som husfrue på en stor gård i 1890-årene var som å lede en bedrift, med fire-fem hushjelper, en legdepike, gartnergutt, kusk, stallkar og meierske. Altså 10–11 personer bare i huset. I tillegg kom alle familiene som bodde like ved: Fjøsfolk, gårdsbestyrer og gartner. Det var ingen liten oppgave for en pur ung herregårdsfrue.
Det hørte også mange husmannsplasser til Thorsø. Katti la merke til husmannskonenes strev og store barneflokker, og det gjorde sterkt inntrykk på henne. Deres skjebne var ikke ulik hennes egen mors.
Det var ille og se at de med mye penger fikk få barn, mens de med lite penger fikk så mange. Også fortvilelsen til unge, ugifte piker som ble gravide uten støtte fra barnefaren, gjorde henne vondt.
Noe var veldig feil med systemet, mente hun.
Store forandringer
Like før 1899 gikk over til 1900, brant hovedbygningen på Thorsø gård ned til grunnen. Den nesten 100 år gamle og tørre trebygningen brant lett, og hele familien måtte stå og se på at hjemmet deres ble til kull. Hva skulle de gjøre?
Da kom det som en skjebnens tilskikkelse en løsning for familien. Kai Møller ble valgt til Stortinget for Venstre. Familien flyttet til Kristiania, til Bygdøy allé 13, og begynte et «stortingsmannsliv». Det var aktive foreldre med de tre barna Tove (f. 1891), Edvard (f. 1893) og Mix (f. 1896). At barna levde et «nannyliv» med to så aktive foreldre, var en selvfølge, men ingen av barna uttrykte mangel på kjærlighet fra foreldrene senere i livet.
For Katti begynte livsgjerningen for alvor. Nå kunne hun sette ut i livet alt det hun hadde tenkt så mye på, fundert over, vært frustrert og sint på. Katti beundret de kvinnene som hadde gått før henne i kampen for kvinners rettigheter. Camilla Collett og Aasta Hansteen var hennes forbilder. De hadde kjempet for kvinnenes stilling i samfunnet.
Jobbet for barn født utenfor ekteskap
Fra å kjempe en kamp for kvinnens retter i sin alminnelighet, førte Katti den over på mødrenes store arbeid og ansvar. Det var kvinnen som mor hun ville komme til hjelp. «Moderskapet» i og utenfor ekteskap.
I 1901 samlet hun inn penger til et hjem for ugifte mødre og deres barn. Dette førte til hard debatt i kvinnesakstidsskriftet «Nylænde». Noen støttet saken, mens andre mente det var «å sy puter under synden».
Tross motstand ble det flere mødrehjem med tiden. Samtidig arbeidet hun sammen med svogeren Johan Castberg, som var en fremtredende Venstrepolitiker. Kvinnene måtte ha sine lovmessige rettigheter, mente Katti. Målet var offentlig ansvarliggjøring og en rettferdig lovbestemmelse.
Castberg utarbeidet en lovtekst og kjempet for den i Stortinget. Det ble en langvarig kamp, men da det som ble kalt «de castbergske barnelover» ble vedtatt i 1915, satt Katti på Stortingsgalleriet og hørte på debatten og voteringen. Loven innebar et stort brudd med tidens syn på ugifte mødre og deres «lausunger». Den betydde at barn født utenfor ekteskap hadde arverett, ja, de hadde til og med rett på farens navn og på underholdsbidrag.
Arven etter Katti
Kattis kvinne- og sosialpolitiske arbeid var rettet mot mødre og barn og spente vidt. Det var modig og fremsynt. Særlig lå unge, ugifte mødre og de fattige mangebarnsmødrene hennes hjerte nært.
I 1935 var Katti blitt 67 år. Hun var sliten og klar til å gi arbeidet videre til sin datter, legen Tove Mohr.
Kattis dager som eldre kvinne ble slett ikke fylt av aldersdommens fred. Krigen kom, og ekteparet Anker opplevde at alle idealene deres ble fordømt. Knust.
Kai Møller døde i september 1940 og det var et stort tap for Katti. Hun og Kai hadde stått hverandre så nært gjennom hele samlivet. Krigen ble tung på mange måter. Hennes yngste datter Mix bodde med sine tre barn i Stockholm. Dattersønnen Kai Mohr var i tysk fangenskap, og Katti savnet ektemannen dag og natt.
Fysisk ble hun svakere. Katti Anker Møller fikk oppleve gledens dag, 8. mai 1945. Så gikk det nedover. Denne sommeren ble hun sengeliggende. Den 20. august sluttet det glødende hjertet å slå. Hun ble 77 år gammel.
Kilder:
- Katti Anker Møller — en banebryter. Av Tove Mohr, Tiden 1988
- Katti Anker Møller: Mødrenes forkjemper 125 år
- Bergen: Senter for humanistisk kvinneforskning 1994
- Intervju med datteren Tove Mohr, NRK TV, 1960-tallet (ca.)
- Store norske leksikon
Vil du lese flere saker om kule damer? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!