Opprør mot hijab
«Hvis Gud hadde ønsket at kvinnen skulle skjule håret hadde han skapt henne uten hår»
I Midtøsten gjør unge nå opprør og kaster sløret.
- Jeg begynte med slør da jeg var omtrent 30. Ingen tvang meg til det, verken faren eller mannen min. Det var fullt og helt min egen vilje, forteller Lamiaa al Sadaty (38), på telefon til Kvinneguiden fra Kairo. Hun er språkforsker og skriver for magasinet Al Ahram Hebdo.
For det er ikke bare i Norge tildekkede kvinnehoder skaper debatt. Den iranske journalisten Masih Alinejad lanserte i sommeren kamapnjen #meninhijab, og har fått tusenvis av menn bosatt i Iran til å knipse bilder av seg selv i hijab for å vise solidaritet med sine mødre, søstre og venninner. I andre land i Midt Østen gjør unge kvinner opprør og viser det ved å kaste sløret. For fem år siden kom den arabiske våren til Egypt med frigjøring og revolusjon. Det forandret samtidig synet på sløret, også for Lamiaa.
- Etter den arabiske revolusjonen ble alt gjenstand for debatt. Kvinnenes rolle, mennenes rolle, rike, fattige, ja hele samfunnet og til og med religionen. Da begynte flere og flere kvinner å våge og droppe sløret, sier Lamiaa. Selv har hun hatt hodet bart siden det, som mange andre medsøstre. Det er blitt et fenomen – ikke en organisert bevegelse.
Gjør opprør
«I Europa anses det som opprørsk å ta det PÅ, mens i Egypt tas det AV. Å bruke sløret gjør deg ikke konservativ, akkurat som å droppe det ikke gjør deg progressiv. Forskjellen ligger i at man endrer holdning som et uttrykk for opprør», skriver magasinet Foreign Policy.
- En annen forskjell er at de som velger å ta det av nå snakker fritt og åpent om det, sier feministen Fatma Khafaghy til Kvinneguiden. Hun har hatt en rekke egyptiske og internasjonale verv, blant annet for Unicef.
- Til og med menn kommenterer det. For min del synes jeg det er på tide at noe som menn har påtvunget kvinner i mange år tar slutt. Det er en skam.
Fremgang for kvinner
Fatma påpeker at sløret ikke er det eneste som er i ferd med å endre seg for egyptiske kvinner. De kan oppnå skilsmisse, og mennene kan ikke lenger forhindre dem fra å dra utenlands. Voldtektsforbrytere kan ikke lenger unngå straff ved å gifte seg med offeret. Men det patriarkalske systemet er ennå ikke opphevet. Heller ikke andre kvinners hang til å ville påtvinge medsøstre sløret.
- Det presset er nesten større enn menns, mener Fatma.
- Hvis Gud hadde ønsket at kvinnen skulle skjule håret og bena sine hadde han skapt henne uten hår og ben, eller hva? sier Mariam (26) til avisen Le Monde. Den franske storavisen kaller fenomenet med kvinner som kaster sløret «den andre egyptiske revolusjonen». Ifølge Foreign Policy er det mer en «stille sosial revolusjon», der det å ta av seg sløret er en «liten, men svært viktig del av et opprør».
Viser mer
- Det er absolutt interessant at noen egyptiske muslimske kvinner nå slutter å bruke hijab, men det er også viktig at mange flere går i retning av al-sharb (sjal) heller enn hijab. Det vil si at de begynner å vise litt av håret, litt av halsen, sier professor i sosialantropologi Unni Wikan ved Universitet i Oslo til Kvinneguiden.
Wikan, som er spesialist på Midtøsten og islam, forteller at «higab», som egypterne kaller plagget, ikke kom i bruk i Egypt før tidlig 1980tall, så det er relativt nytt historisk sett.
-Inntil higaben kom i bruk på tidlig 80-tall, kunne man ikke i det ytre se om en egyptisk kvinne var muslim eller kristen. De gikk maken kledt. Med higabens inntog ble kontrasten demonstrert. Skulle man få en utvikling bort fra higab, vil det også bidra til å redusere den ytre kontrasten mellom kristne og muslimske kvinner.
Paulus påbud
Det å dekke til håret er nemlig hverken noe nytt, eller en oppfinnelse som kom med islam. Allerede i år 1800 f.Kr. måtte frie kvinner, men ikke slaver dekke til håret. Ifølge apostelen Sankt Paulus var det ikke nødvendig for menn, for de var «bildet på Guds ære», mens kvinner var «bildet på menns ære».
I Egypt våknet protestene mot tildekkede hoder alt på 1800-tallet. Den lærde Qasim Amin ville modernisere islam, i verket Tahrîr al-mar'a (kvinnenes frigjøring). Huda Sha’arawi tok av seg sløret i 1923 på et feministmøte i Roma. Mannen hennes var død, og hun var inspirert av den franske feministen Eugénie Le Brun. Sha’arawi dannet De egyptiske kvinners Union, den aller første feministiske bevegelsen i Egypt,. Hennes symbolske gest ble først møtt med skepsis, men så gjorde mange kvinner som henne.
93 år senere har fenomenet kommet langt.
Diskusjon
- Hijaben er gjenstand for diskusjon selv blant religiøse muslimer, forteller Lamiaa.
- Flere ledere (sjeiker) mener den ikke er en del av religionen i det hele tatt. Det bare er en vane. Å bruke eller ikke bruke hijab avgjøres av familiene. Noen nekter, andre bifaller. Noen menn nekter sin kone å ta den av, andre ser det som en frigjøring.
Egypt, selv under det strenge regimet til general al-Sisi som styrer landet nå, er et land i full utvikling. 60 prosent av befolkningen er under 30. Dar Al Iftaa –som direkte oversatt betyr fatwaens hus og er en av landets høyeste religiøse institusjoner -har nå egen Facebook-side med 5 millioner besøkende i uken. Institusjonen regnes som «fleksibel» og anser at selv unge kvinner som tar av seg sløret forblir muslimer.
- Det er en sak mellom dem og Gud, står det på Facebook-siden.
Flere land
Denne slør-frigjøringen foregår ikke bare i Egypt, men også i Algerie, Tunisia og ikke minst Iran. På Facebook finnes det mange sider der kvinner står frem barhodet. Enkelte har også funnet en ny vri: de barberer hodet. Så er det ikke lenger noe hår å skjule.
- Noen sier det er sett ned på islam at en kvinne barberer av seg alt håret, sier filmstudenten Nour Emam til nettmagasinet Cairo Scene. Hun valgte lage en dokumentarfilm om reaksjonene hun fikk da hun fjernet alt håret i et prosjekt hun har har detaljert på Twitter og Instagram og som hun sier handler om «fryktløshet og styrke».
Mennene er med
Kvinnene står ikke alene. Også mange muslimske menn viser sin støtte i kampen mot påtvungne slør på sosiale medier. På facebooksiden My Stealthy Freedom som har over 1 million følgere sender muslimske menn inn bilder av seg med slør, sammen med støtterklæringer.
"Påtvungne slør er ondskapsfullt mot halvparten av befolkningen, og en stor fornærmelse mot den andre halvparten" skriver en iransk mann på siden.
Lovforslag på vei
Kampen mot hijab, og enda mer mot heldekkende nikab, er også politisk. I Egypt ønsker general al-Sisi ønsker å vise avstand fra islamistene og alt de står for. De som protesterer risikerer fengsling og tortur. Regimet tar ikke åpenlyst opp kampen mot hijab, men heldekkende nikab er i søkelyset. Etter en lang kamp er det heldekkende plagget nå forbudt på Kairos universitet, på en god del restauranter og kanskje snart over alt. Medlemmer i parlamentet arbeider med et lovforslag. Asma Noseir er en av dem. Hennes argument er at nikab ble brukt på den arabiske halvøya før islam, og at at flere passasjer i Koranen går imot bruken av nikab. Hun hevder at Koranen bare oppfordrer til beskjedne klær og å dekke til håret, ikke ansiktet.
Verken Lamiaa eller Fatma har noen tro på at lovforslaget vil passere. Flertallet i nasjonalforsamlingen er fortsatt konservative.
Respekt
Mariam, (22), begynte – frivillig – med slør da hun var 16 og sluttet da hun var 22, til tross for at hennes muslimske tro fortsatt var like sterk. Hun synes det er urettferdig at unge muslimer som er så heldige å bo i et fritt land bevisst velger mindre frihet.
- De bruker noe de ikke vet noe om for sin egen identitets-komfort, sier hun til Le Monde.
- De skjønner ikke hvor vondt det symbolet gjør andre steder.
Lamiaa er ikke enig. Hun vil utvise forsiktighet ved å blande hijab og frihet, og ikke snakke ned kvinnene som vil bruke den.
- Som Mandela sa: Å være fri er ikke bare å kvitte seg med lenkene sine, men å leve på en måte som respekterer og forsterker andres frihet.
Vil du lese flere lignende saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!